Resymè

(English version below)

Kjære Leser.

Her kommer et innlegg en mandagskveld.

Nå er dere kanskje interessert i å høre hvordan jeg organiserte mitt selskap i forbindelse med mine 50 år? Gjennom hele vinteren sparte jeg penger til bruk i den sommeren  jeg ventet på.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å dra utenlands sommeren 2013.  Da jeg innså at det ikke var realistisk å klare å spare penger nok, bestemte jeg meg for å lage selskap. Først måtte jeg definere hva jeg ville. Så sendte jeg ut en invitasjon 3 mnd før, slik at gjestene fikk god tid til å gi tilbakemelding på om de kom eller ikke.

Takket være fleksible assistenter, familie og venner fikk vi til et hyggelig lag og en trivelig dag. Med god planlegging ble det en aktiv dag: Først hadde vi lunsj i 0 etg. her i blokken(egentlig første). Borettslaget leier ut et lokale til beboerne i blokka. Lokalene har et lite kjøkken, som vi benyttet oss av. Innbydelsen sa at gjestene selv kunne avgjøre hva de ville være med på, så etter lunsjen dro de som ville til Rockheim.  Der ble vi guidet gjennom lokalene.  Det passet alle generasjoner godt 🙂 Til sist, men ikke minst, dro vi som ville til Three Lions.  Der spiste vi pizza og drakk det vi selv ønsket.

Opplegget krevde god planlegging og mye forarbeid. Takket være god hjelp var det mulig å gjennomføre. Lunsjlokalet ble vakkert pyntet dagen før og de andre aktivitetene var plassert utenfor heimen. Man trenger ikke sitte stille selv om man fyller 50.

Nå sikter jeg mot nye mål og utfordringer! 🙂

20130607_161730
På Rockheim / At Rockheim.
DSC_0016
Finpynta bord / A beautifully decorated table.

 

A summary

(This blog post is seven years old. How time flies!)

Dear reader.

Here comes a post this Monday evening.

You might be interested in knowing how I organized my 50th birthday party. I’ve been saving money during the whole winter to use this summer.

In the beginning, I was thinking of traveling abroad during Summer 2013. I decided to throw a party instead when I realized that saving enough money was an unrealistic goal.

Firstly, I had to find out what I wanted to do. Then I sent out the invitations three months in advance, so that the guests had time to RSVP.

Thanks to flexible assistants, family and friends, we were a lovely party and spent a very nice day. The day was eventful, due to good planning: we started with lunch here in the building’s ground floor. The housing cooperative rents out a hall to the building’s residents, with a small kitchen, which we used. The invitation told the guests that they could decide for themselves what they wished to attend, so those in favor left for Rockheim after lunch. We got a guided tour of the place, which was suitable for all generations 😊 And at last but not least; a small gang went to Three Lions, where we ate pizza and had drinks of our own choosing.

The whole arrangement demanded good planning and a lot of preparations. It was made possible thanks to everyone helping. The lunch hall was beautifully decorated the day before, and the other activities happened outside the home. One doesn’t necessarily have to sit still only because one turns 50.

 

Now I’m aiming at new goals and challenges! 🙂

(Translated by Solveig)

God kveld til alle

(English version below)

Hei igjen, alle sammen.

Til min store skrekk oppdaget jeg en del skrivefeil på mitt forrige innlegg, som nå er rettet opp.  Håper det er til å leve med?:)

Jeg vil også rette en takk til alle som hjalp til i forbindelse med feiringen av mine femti år. Takk til alle som kom. takk for alle gaver osv.  Nå er det  bare å gjøre som jeg prediker: forsøke å leve livet så godt jeg kan.

Ser frem til det!

God natt!

 

A good evening to everyone

(This blog post is seven years old. How time flies!)

Hi again, everyone.

To my great dismay, I discovered a few typing mistakes in my previous blog posts, which have now been corrected. I hope that you guys can live with that 😊

I also would like to thank everyone lending a hand with the celebration of my 50th birthday. Thank you all for coming, and thank you for all the gifts. The only thing left to do now is like I always say: Trying to live life as well as I can.

 

I’m looking forward to it!

 

Good night!

 

(Translated by Solveig)

Hverdag og fest.

(English version below)

Publisert 14.09.2013 Høsten er definitivt her, så det er tid for å blogge litt igjen. I år hadde jeg rund dag og ble faktisk 50 år.  Det var en merkelig følelse og våkne opp den torsdag den 6. juni i 2013 å vite at man faktisk har levd et halvt hundre år.  Alderen tynger meg ikke, selv om jeg nå trygt kan definere meg som en godt voksen dame.  Fordelen med alder er at man er tryggere på seg selv og ikke er redd for så mye lenger. 

For dere som skulle være i tvil: Jeg har slettes ikke tenkt å roe ned heller skru opp tempoet og virkelig leve livet. Når det etter hvert går opp for en at livet ikke er en selvfølge og at det faktisk bare er flaks at man er her, ja da blir det et poeng i å velge å leve livet og ikke bare eksistere. For kort tid siden døde en venninne.  Hun rakk så vidt å bli 50. det var ventet, men allikevel trist.  Hun dyttet mot i meg mer enn en gang.  Da jeg skulle starte med borgerstyrt assistanse gjennom Uloba var det Tove- Anita som motiverte meg,  til ikke å gi opp.  Retter mange gode tanker opp til henne og takker henne for all støtte hun viste meg da jeg så mørkt på å styre mitt eget liv.

Siden jeg i år ble en godt voksen dame valgte jeg å lage stort selskap med familie, slekt og venner.  Lunsj holdt vi i blokka her.  Jeg benyttet et lokale i sokkeletasjen i blokka jeg bor i.  De som ville fikk være med på Rockheim. Der fikk vi en omvisning av en guide, noe som falt i smak hos alle generasjoner.  Til slutt, men ikke minst dro vi som ville ut på byen og på Three Lions.

Litt senere på sommeren gikk turen til Ytteren i Mo i Rana. Derfra tok jeg og mine noen dagsturer i og rundt Mo i Rana og en liten tur over grensen til Sverige. På slutten av oppholdet på Ytteren kom en av mine assistenter oppover for å assistere  meg litt for vi kjørte tilbake til Trondheim igjen.

I august tok jeg meg en tur til Lundheim folkehøgskole. Det var mitt andre 30 årsjubileum.

 

Everyday life and parties

Published on the 14th of September 2013.

Autumn is definitely here, so it’s time to do some blogging again. This year I had a round birthday, turning 50 years old. It felt strange waking up on this Thursday 6th of June 2013, knowing that I actually had lived for half a century. Age doesn’t weigh on me, although I can now define myself as a mature woman. The benefit of age is that one is more self-confident and less anxious about things as before.

Should you be in doubt: I have absolutely no intention of slowing down, but rather speeding up, and really live life. When one slowly realizes that life isn’t a matter of course, and that luck is the only reason for one being here, it has meaning to choose living life instead of simply existing. A friend of mine passed away a short while ago. She barely got fifty years old. It was expected, but sad nonetheless. She gave me courage more than once. In the beginning of my user-controlled personal assistance through Uloba, Tove-Anita was the one who motivated me not to give up. I send a lot of good thoughts her way, and thank her for all her support when controlling my own life seemed dark.

Since I became a mature woman this year, I decided to hold a big party with my family, relatives and friends. Lunch was held here in the apartment block. I used a hall on the ground floor of the apartment block in which I live. Those who wanted came along to Rockheim. A guide showed us around, something all the different generations could enjoy. Last but not least, a few of us went into town to Three Lions.

A little later during the summer, the trip went to Yttern in Mo I Rana. Me and my closest family took a few day trips from there and around Mo I Rana, and a small tour over the border to Sweden. Towards the end of my stay at Ytteren, one of my assistants arrived to give me a hand before driving back to Trondheim. I went to Lundheim Folk High School in August, which was my second 30-year anniversary.

You’ll find pictures from the party and links to Rockheim, Three Lions and Lundheim Folk High School in the Norwegian version.

(Translated by Solveig)

Kjøretur til Mo i Rana, påske 2013

(English translation below)

Påsken tilbragde  jeg sammen med mine foreldre og min søster. Bilturen fra Trondheim og opp hit til Ytteren var helt fantastisk. Været viste seg fra sin beste side, mens resten av påsken var det et elendig vær. Vi så mye vakker natur oppover. Takk til assistenten min for en hyggelig tur opp til Helgeland og Ytteren I Mo I Rana. Her får dere noen bilder som jeg tidligere lovet.

IMG_1167

IMG_1168

IMG_1155

Car trip to Mo I Rana, Easter 2013

I spent Easter with my parents and sister. The car trip from Trondheim to Yttern was fantastic. The weather was at it’s best, while being horrible the rest of the time. Nature on the way up North is so beautiful. Thanks to my assistant for a pleasant trip up to Helgeland, and Yttern in Mo I Rana. As promised, here are some pictures for you.

(Translated by Solveig)

Eksempler på bruk av legatmidler

(English version below)

DSCN0803

Her er armsykkelen/Here is the arm ergometer.

DSCN0804

Her ser dere pcen jeg fikk kjøpt. Grunnen til at det er 2 skjermer og tastatur, er at jeg av og til trenger assistanse på pc.Det er lettere å jobbe sammen når begge ser samme bilde. Samt at assistenten har et eget tastatur fordi midt er tilrettelagt for meg.Tastatur og joystisk er finansiert av folketrygden (Hjelpemiddelsentralen). Mens alt annet er finansiert via legatpenger.

 

Examples of how to use grant funds

Here is the computer that I bought. The reason why there’s two monitors and keyboards, is that I sometimes need assistance on the computer. Working together is easier when we both can see the same image. The assistant also has her own keyboard, because mine is adapted to my needs. Both my keyboard and joystick are financed by the National Insurance (the Assistive Technology Center), while everything else is financed through grant funds.

 

(Translated by Solveig)

En verden full av muligheter. Hvordan nå målene?

(English version below)

Som dere kunne lese i presentasjonen av meg selv er jeg en løsningsorientert person.Mitt livsmotto er: Don’t give up. It’s always too soon to give up! 🙂 Det er viktig å sette seg mål, for å oppnå det man ønsker. Uansett forutsetninger: Lag deg en oversikt for deg selv hva du ønsker å oppnå. Finn ut på hvilken måte du selv best kan plassere og sortere de utfordringer, resurser, og muligheter du har. Stol på deg selv og styrken din. Finn ut hva du er god på og hva du må gjøre for å bedre det du er svakest i. Og finn ut hva som må bedres for at du skal oppnå målene du har satt deg. Noen ganger kan det være lurt å gjøre opp status for seg selv og tenke seg godt om, før man involverer andre. For slik å beskytte seg selv. Andre ganger kan det være greit å be om råd og vink.Søk gjerne råd fra venner og familie om det trengs eller en offentlig etat. Personlig skriver jeg ofte ned stikkord først, deretter organiserer og systematiserer jeg punktene og setter de opp som hel og delmål. Vi er alle ulike og fungerer på forskjellige måter. Derfor er det viktig å finne sin egen metode for å oppnå sine mål. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det viktigste er at det fungerer for en selv, og at man finner ut hva man vil med seg og sitt, uansett hva alle andre måtte mene og tro. Lag deg gjerne en oversikt over hva du trenger og hva du har av muligheter for å få det til! Når ting sitter i «kroppen» , det vil si at du har gjort eller gjør det så ofte at det går automatikk i det, da trenger du nødvendigvis ikke skrive ned eller planlegge det du skal gjøre. Du sparer mye tid og krefter på å rasjonalisere bort gjøremål også.   Det kan til og med være lurt å finne ut hvilken type person man er og hva man trives med og hva man ønsker å få ut av tilværelsen. Et godt tips kan være å forsøke å definere hva man verdsetter og hva som er viktig for seg selv. Da blir det etter hvert litt lettere å prioritere hva man skal og vil bruke tid og krefter på. Nå skal ikke bloggen bare rette seg mot mennesker med funksjonsnedsettelser, men er man funksjonshemmet kan det lett bli til at fokuset rettes mot funksjonsnedsettelsen, og at fokuset på personligheten blir borte. Det er utrolig viktig å dyrke og ta vare på sin personlighet og ikke bare være sin diagnose. Det er i bunn og grunn først da man kan vite hva man vil og hva som er viktig for en. Utforsk din personlighet og finn ut hvem du er. Vit at du har rett til å leve ditt liv ikke på grunn av men på tross av din funksjonsnedsettelse. Stå på og kos deg!

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

How to reach goals in a world full of opportunities?

As you could read in my presentation of myself, I am a solution-oriented person. My life motto is: Don’t give up. It’s always too soon to give up!  Setting goals is important to get what you want. No matter your resources and qualities: Make yourself a list of what you would like to achieve. Find out how you can systematise your challenges, resources and possibilities in the best manner possible. Trust yourself and your strength. Find out what you are good at, and what you can do to get better at stuff you are not so great at. Find out what needs to change for the better to reach your goals. Sometimes it might be a good idea to find out where you stand and think, before involving others, also to protect yourself.

Some other times, it might be smart to ask for advice and for a hand. Don’t hesitate to ask for advice from friends and family, or a governmental agency. Personally, I often write down some key words first to organize and systematize the points afterwards, as goals and sub-goals. Not two people are alike, and we function differently. Because of this, it is important to find one’s own method to reach one’s goals. One way of doing things isn’t better than the other. The most important part is that it works for you, and to find out what you want to do with you and yours, no matter what others think.

Make yourself a general plan of what you need and which possibilities you have to realize it! When you know how to do things “by heart”, meaning that you’ve been doing it for so long that it goes automatically, you might not need writing down or planning what you are going to do. You also save a lot of time and strength finding out what’s really worth spending your time and energy on. It might also be smart to find out what kind of person you are, what you like and what you want out of life. A good tip can be to make an effort to define what you value and what’s important to you. It’ll get gradually easier to prioritize what to spend time and energy on.

This blog is not only for people with physical disabilities, but when you’re disabled, the disability easily becomes the center of everything, with no focus on the person’s personality. It is extremely important to cultivate and look after your personality, and not being limited to only being a diagnosis. All in all, only you know what you want and what’s important to you. Explore your personality and find out who you are. Know that you have the right to live, not because of, but despite your functional disability. Keep going and have fun!

Lovise63, or Maiken if you want.

(Translated by Solveig)

Presentasjon av meg selv

(English version below)

Dette blogginnlegget ble først lagt ut i 2012. Det har skjedd mye siden da. Jeg er nå 56 år gammel, og har fått et mye større vedtak enn den gang da. Det har stor innvirkning på hverdagen min, noe jeg synes er viktig å presisere. Det er spennende å se tilbake på gamle innlegg og se en utvikling i positiv retning.

– Maiken.

 

Sommer2012 074

Navn: Maiken Lovise Kvåle

Fødested og alder: Oslo, 06.06.63 Bosted: Trondheim Utdanning: Bachelor i pedagogikk Diagnose: Cerebral Parese/Astma Livssituasjon: Bor alene Interesser: Musikk, litteratur,film, reising, politikk, interiør, design.

Veivalg: Tenke positivt, våge å stole på magefølelsen og tro på meg selv. Prøve å stole på folk og skape nye relasjoner og holde på de som gjør meg godt.

Mål: Starte ny blogg, og egen hjemmeside i august.

Inspirasjon til blogg!
Litt om min bakgrunn
: Jeg er en kvinne på 49 år som etter endt Bachelorgrad ved NTNU Dragvoll fikk beskjed av NAV-arbeid at det ville koste mye å ha meg i arbeid. Dette fordi jeg måtte ha funksjonsassistent på jobben. Derfor ønsket de ikke å la meg jobbe. De ønsket at jeg skulle fortsette på min utføretrygd. Ble mildt sagt nedstemt av beskjeden jeg fikk. I starten etter var jeg ekstremt lei meg. Etter en stund forbedret jeg en språkkarakter. Jeg ryddet og organiserte ferdig leiligheten min. Jeg ryddet i økonomien, og ryddet på en gammel laptop og kjøpte en ny stasjonær pc. For å få kjøpe meg pc søkte jeg et legat om penger. Det fikk jeg. Så nå sitter jeg og skriver via en stasjonær pc takket være Stiftelsen Catrine og Nils Hals Legat for funksjonshemmede. Det samme gjorde jeg da jeg skaffet meg en armsykkel til å trene hjemme. Ettersom jeg er over 26 år har jeg ikke krav på treningshjelpemidler hjemme. Noe som jeg vet det jobbes med å få endret på. Jeg hadde to valg:

  1. Gi opp å føle meg unyttig
  2. Finne ut hva jeg har av kompetanse og erfaring og bruke det for det det er verdt.

Og jeg valgte det siste.

Som sagt, jeg er utdannet ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Jeg sitter i en rullestol til daglig. Jeg har en assistentordning organisert gjennom andelslaget ULOBA SA. Vedtaket mitt er per i dag på 50 timer og 15 minutter i uka. Det er ikke mye når man må ha assistanse til det meste i hverdagen.

Men nå er det ikke det denne bloggen skal inneholde.

Mitt mål er å legge ut og få andre interesserte til å legge ut og fortelle om løsninger de har bruk for å løse små og store utfordringer i hverdagen.   Alle sitter vi inne med egne praktiske løsninger i hverdagen som kan være flott å dele med andre.

Har du vært på en reise, kjøpt eller sydd ett praktisk klesplagg, løst en utfordring, skaffet deg en jobb etc. Sitt ikke på det. Post det og del det med andre.

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

Let me introduce myself

This blog post was originally written in 2012. A lot has happened since then. I am now 56 years old, and have a much larger resolution than I had back then. I would like to pinpoint that this has an enormous influence on my everyday life. It’s exciting to look back to old posts and see an evolution in the right direction.

– Maiken

 

Name: Maiken Lovise Kvåle

Place of birth and date: Oslo, 06.06.63. Lives in: Trondheim. Education: Bachelor in pedagogy. Diagnosis: Cerebral palsy/asthma. Lives: Alone. Intrests: Music, literature, movies, traveling, politics, interior, design.

My way: Think positively, dare to trust your guts, believe in myself. Try to trust others, establish new relations and hold on to people who are good for me.

Goals: To start a new blog, and a home page in August.

Inspiration for my blog!

A few words about my background: I am a 49 year-old woman, who, after completing my bachelor at NTNU Dragvoll, was told by the Norwegian Labour and Welfare Administration’s department of employment that having me working would be expensive. The reason was that I would need a functional assistant at work. Therefore, they wished that I continued on welfare instead of letting me work. I felt discouraged by this, to say the least. In the beginning, I was extremely hurt. After a while, I got a better English grade. I tidied and finished organizing my apartment. I knocked my economy into shape, cleared an old laptop and bought a new desktop computer. To buy the PC I applied to a fund for money, which I got. So now, thanks to the Catrine and Nils Hals Foundation Fund for the physically handicapped, I am writing on a desktop computer. I did the same thing when I got the arm trainer to exercise at home. Since I was over 26 years old, I had no claim on training technical aids at home, something I know is being worked on on changing. I had two choices:

  1. To give up and feel useless.
  2. To find out which of my skills and experiences I can use.

Like I said, I have my education from NTNU Dragvoll. Everyday, I sit in a wheelchair. I have personal assistance, organized through the cooperative society ULOBA SA. Today, my resolution gives me 50 hours and 15 minutes, which isn’t much when you need assistance for most things on a daily basis.

But it’s not what the blog will be about.

My goal is to post and inspire other interested people to post and tell about their solutions to smaller and bigger everyday challenges. We all have our own practical solutions that can be great to share with others.

If you’ve been traveling, bought or sewed a nice piece of clothing, resolved a problem, got a job etc., don’t sit on it! Post it and share it with others.

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)