Fra insitiusjon til samfunnsrealitet, og tilbake igjen?

Publisert 17.05.2010

En torsdag kveld i mai måned var en rekke arbeidsledere, pårørende og andre interesserte samlet. Som de våkne, ressurssterke personene vi er, har vi fått rede på at bystyret er i ferd med og rasere ”verktøykassen” vår BPA (Borgerstyrt personlig assistanse). Nå vil kommunen frata oss store deler av retten til å ta kontroll over våre egne liv, og gjeninnføre det å samle funksjonshemmede under ett tak og sentralisere tjenestetiltakene.
I de siste 30 årene har det vært en strømning og en holdning i norsk politikk om at mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser skal bli inkludert i samfunnet og nærmiljø, og at storsamfunnet skulle tilrettelegge og tilpasses slik at et hvert individ skulle føle seg i varetatt. Mennesker med funksjonsnedsettelser skulle, og skal, delta i politiske organer, være med i idrett og kulturliv, gå på skoler og ta høyere utdanning. Yrkeslivet ”skal” også være tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. Retningslinjer har blitt vedtatt, lovverk har blitt endret og verden har på mange måter gått fremover. På 70-tallet kom endringer i grunnskoleloven, på 80-tallet startet prosessen som endte opp med HVPU-reformen i 1991, mens i 1994 ble neste tiltak satt i verk. Dette var BPA- Borgerstyrt Personlig Assistanse, og staten gikk inn med stimuleringstiltak som skulle føre til at brukeren/ individet kunne få ansette sine egne assistenter og styre egen tilværelse.
Med tiden viste det seg at denne ordningen fungerte bra for mange. Med en gang staten trakk ut sine stimuleringsmidler ble det snakk om redusering og spørsmål om kommunen skulle tilbakeføre mange av tjenestene som blir utført av assistenter i dag. En kan på mange måter spørre seg om det at funksjonshemmede har deltatt i ulike prosesser for å få verden fremover har vært spill for galleriet, eller om det er et reelt ønske om at vi skal delta aktivt i samfunnet. Det virker som om at når kommuneøkonomien presses, blir menneskelige verdier satt til side, og store ord og faglige løfter viser seg å være basert på økonomien i kommunene, og ikke et reelt verdisyn.
BPA-ordningen fungerer bra. Retten til selv å bestemme hvem og hva som skal gjøres i og utenfor hjemmet er en befrielse for mange. Men så kom sjokket: Rådmannen i Trondheim har lagt frem et forslag om at kommunen igjen skal ta over mange av tjenestene som assistentene har hatt, og brukerne må igjen forholde seg til mange innstanser, slik at man på nytt mister muligheten til å styre hverdagen sin. Snakk om å ta to skritt frem og tre tilbake! I mange år har funksjonshemmedes organisasjoner deltatt i debatter og vært med i råd og utvalg. Til slutt fikk vi ”verktøykassa” som heter BPA og som førte oss ut i ”det frie” liv”. Nå ser det ut til at kommunene vil ha styringsretten tilbake, og lager retningslinjer som igjen skal plassere flere funksjonshemmede i bås. De vil splitte familier med funksjonshemmede medlemmer ved å forvente at de skal flyttes til kommunale innstanser for å få assistanse. Dette er en fordekt tilbakegang til et liv i institusjon og sentralisering av individet.
Jeg vokste opp på institusjon, og ser tydelig trekk i strukturen i hjemmebaserte tjenester. Med det nye fremlegget som er foreslått fra rådmannen til kommunestyre i Trondheim, ser det ut til at kommunen vil sentralisere tjenesteytelsen og gjøre dette mer eller mindre om til en institusjonalisert tjeneste. Dette minner på mange måter om totalinstitusjonenes felles mønster, som ville samle flere funksjonshemmede under samme ”tak”, og hvor tjenestene skulle utføres uansett hvilke behov brukerne har og hvem man er. Strukturen henger godt i veggen selv om ”sentraliseringstaket” foreløpig er borte. Kanskje institusjonene er langt fra borte, men at vi bare tror det fordi vi ikke ser de store komplekse byggene lenger?
Maiken Kvåle

Ta utfordringen. Ikke gi opp. Finn løsninger. Dra på tur. Reis. -utgave 2

(English translation under the norwegian texts)

Publisert: 27.01.2015

Kjære leser

Her kommer et nytt innlegg over temaet reisetips.  Håper du finner det nyttig å lese litt om det.  Har du reist og har et godt tips om et sted å dra til? Fint å høre og se steder du har vært eller skal til. Du trenger ikke være funksjonshemmet for å bidra med informasjon.

Etter dette innlegget vil det ta litt tid før neste kommer. Det vil ta litt tid å finne frem informasjon som kan være nyttig for deg.  Lykke til med lesningen.

Disse tekstene er tatt fra diverse julebrev jeg har sendt ut de siste årene, og Facebook-innlegg:

Seattle, USA

Jeg har nå prøvd å legge ut bilder og tekst på Vårli sin side, men siden fungerer ikke. Hva kan gjøres med det og hvem gjør noe med det? Derfor legger jeg her ut bilder og tekst på min egen profil. Del i vei og aktiver gjerne Vårli siden!

I dag legger jeg ut noen bilder fra min tid på Vårli videregående skole i Moss. Jeg var elev ved skolen fra 1983 til 1987. Mye gøy hadde vi, men for meg var det også en turbulent tid. Noen bilder har jeg, men de er dårlig datert. Et par bilder er sendt til godkjenning, så de må vente til svaret kommer. Enkelte bilder er tatt i Seattle i USA. Dette var ikke på eller rundt Vårli, men turen tok Lise Henriksen og jeg i sommerferien mens vi var elever på skolen. Derfor blir det litt bilder av Lise og meg. Litt natur og «downtown»-Seattle bilder.
Litt morsomt er det at vi tok bilde av en rullestolrampe der borte. Det sier litt om hvor lite tilgjengelig det var for rullestolbrukere i Norge i 1985 i motsetning til i USA.
Maiken

Dear FB friends

I’ve tried Publishing photos and text on Vårli’s page, however the page doesn’t seem to work. What can we do about it and who will do this? So, I am therefore posting my photos and text on my own page.

I am Publishing some photos from my time at Vårli college in Moss. I was a student here from 1983 to 1987. We had a lot of fun, but it was also a turbulent time in my life. I have only some photos, but they are not all dated. A few photos have also been sent for publishing approval, so we’ll have to wait on those. If any of my relatives see this album and know they are in some of the photos from this trip, and are ok with the photos being published, please let me know. Some of these photos were taken in Seattle, US. These are not from Vårli as such, but it was during our summer break from Vårli that Lise Henriksen and I took this trip. The photos are therefore mostly of us two. Plus some nature and downtown Seattle photos. We even took a photo of a wheelchair ramp! Shows you how more more accessible public places were made for wheelchair users in the US compared to Norway in 1985.
Maiken

Alanya, Tyrkia
For første gang på aldri så lenge, dro jeg til Syden, nærmere bestemt Alanya i Tyrkia. Der var det både varmt og godt. Som strandbildet viser finnes det også alternative måter å «vasse» på. Dette var et sted som ikke var godt tilrettelagt på den tiden. Det er mulig det er bedre nå, men sjekk  godt på forhånd før du drar, det kan ha endret seg nå.

For the first time in years, I went to Alanya in Turkey. It was very nice and warm there.As the picture from the beach is showing, there are alternatves to wade in water.This is a place that were suitable at that time. It might be better now, but do some research before you go there.

http://www.tyrkiareiser.no/Alanya

Foto: Privat
Foto: Privat

Vistamar, Spania

Så dro jeg til Spania, hvor også Silje var en av assistentene mine. Det var med stor skepsis og spenning jeg satt meg på flyet til Alicante, for å kjøre videre med buss til La Villajoyosa og Vistamar. Skepsisen ble etter hvert gjort til skamme, og jeg trivdes der. Vistamar, som eies av Trondheim kommune, har Peder Morset folkehøgskole som kontraktspartner, og senteret drives av et spansk aksjeselskap. Gå gjerne inn på hjemmesiden til Vistamar og se etter detaljer. Senteret er godt tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Hjelpemidler var der, og rommene var godt tilrettelagt for rullestol.  Det gikk fint å komme seg frem i nærmiljøet. Ikke som i Norge, men slettes ikke så verst heller, må jeg si. Dagene og kveldene gikk med til litt trening, soling, strandliv, turer til Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales, dyrepark og i gamlebyen i La Villajoyosa. Jeg benyttet også anledningen til å få lakkert tåneglene mine og få satt på en sommerfugl.  Gøy det òg.  Jeg møtte mange fine folk som jeg ble litt kjent med.

Som seg hør og bør måtte jeg smake på sjokoladen på VALOR. Den var god, så god at jeg måtte kjøpe med noe hjem. NAM. Ellers var La Villajoyosa med sine 32 534 innbyggere en meget rolig by (http://spaniaposten.no/villajoyosa ). Det var en hyggelig bydel med gamle hus og brostensbelagte gater, og det ristet bra når man skulle kjøre rullestol. På kveldstid var det mulig å sitte ute på restauranter å prate med folk. Jeg fikk også anledning til å besøke en og annen fastboende der. Mens vi var i Spania var det EM-kvalifisering i fotball mellom Spania og Skottland.  En av de gangene Silje og jeg var i Alicante ble dette markert ganske heftig. På flere utesteder og restauranter så vi skotter og spanjoler som forberedte seg til kamp.

For å komme til og fra alle stedene tok vi stort sett Trammen- det var en blanding av trikk og tog.  Det var lett tilgjengelig og ble mye brukt som fremkomstmiddel. Ja, jeg hadde to uker med mange opplevelser. Blant annet fra dyreparken Mundomar med delfiner som holdt oppvisning.

Jeg takker Silje og Tor Arne (som også var assistent i Spania) for god støtte og hjelp på turen, Maren som var en god samtalepartner, og alle andre gjester jeg fikk litt kontakt med.  Jeg takker også Johanna for maten, da jeg og Tor Arne glemte at det var siesta, og spisestedene stengte og vi ikke rakk å bestille mat, nattvaktene og øvrig ansatte på Vistamar. Takk til Sissel i resepsjonen som hadde svar på «alle spørsmål» ingen andre kunne svare på.

Hvis du trenger mye assistanse bør du ha med egen assistanse, fordi personalet på Vistamar er tilknyttet stedet og stedets aktiviteter. Er du som meg, som trenger tilrettelagte bosteder, men likevel liker å se stedet der du er, vil jeg anbefale å ha med egen assistanse. Men sjekk også dette for sikkerhetsskyld i tilfelle dette har endret seg. Det er viktig å presisere at det må sjekkes om stedene passer for den enkelte reisende. Vi er alle ulike og har forskjellige behov.

Then I went to spain, where Silje was one of my assistants. With skepticism and excitement I went on the flight to Alicante, and then on a bus to La Villajoyosa and Vistamar. Skepticism disappeared. I liked it there. Vistamar, who is owned by Trondheim commune, have Peder Morset Folk high school as partner. The center is run by a spanish stock holder. The center is well arranged for people with disabilities.

Assistive devices were rhere, and the rooms made for wheelchairs. Getting around in the lical environment went fine. Not like Norway, but not bad. The days and evenings I exersiced, enjoyed the sun and beach. I also went to Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales and the zoo. I also took the opportunity and had my toenails done, and had a butterfly attached. That was fun to. I met so many nice people I got to know a little. itt kjent med.

Ofcourse I had to taste the chocolate at the VALOR. It was so good, so I had to buy some to bring back home. YUM. La Villajoyosa was a very calm city, with 32 534 residents. It was a cosy area with old houses and cobbled streets. It made the ride in the wheelchair quite bumpy. In the nighttime it was possible to sit outside on the restaurants and talk to people. I also got the opportunity to talk to some who were resident there. While we were in Spain, the European Championship qualification in soccer between Spain and Scottland took place. One of the times Stine and I were in Alicante, that was celebrated quit well. In several bars and restaurants Scots and Spaniards were preparing for the game.

Lanzarote

Alle som har kjent meg en stund vet at jeg liker å reise både i inn og utland. På sensommeren 2008 dro jeg av den grunn til Lanzarote med to assistenter. Vi kjørte bilen min hjemmefra ned til Oslo, for så å ta fly fra Gardermoen til Lanzarote. CP-foreningen i Oslo arrangerte tur dit, og jeg måtte selvfølgelig benytte muligheten til å dra sammen med dem. Vi bodde på Casas Heddy, det er et Røde Kors-senter som er ganske bra tilrettelagt for funksjonshemmede. De hadde et supert tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Som bildene nedenfor viser var vi på en del utflukter og hadde det mye sosialt på kveld og natt. Jeg oppdaget blant annet sambucca`n og den ga ikke bare spasmefrie kvelder, men hodet forsvant visst også. I følge omgivelsene kom det litt av hvert ut av min munn, som for eksempel «det er mye rart som er rart, og gi meg mer sambucca før glasset er tomt.» 

Man kan trygt si at det var en opplevelsesrik tur med mange forskjellige typer mennesker og en rekke utfordringer. Før jeg dro var jeg litt skeptisk, for jeg hadde hørt mye forskjellig om stedet, men man kan trygt si at det var bedre enn sitt rykte.

https://casasheddy.wordpress.com/

På hjemmesiden min har jeg laget en oversikt over legater man kan søke støtte fra. Det kan du finne her.  Hvis du som leser dette også vet om flere, kan du sende meg melding om dette her inne på bloggen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Ta utfordringen. Ikke gi opp. Finn løsninger. Dra på tur. Reis.

English version follows below the Norwgian one.

Publisert 25.01.2015

Kjære leser.

I vinter har jeg fått tillit og oppdrag av CP-foreninga, avd. Trøndelag, til å bidra med seniorarbeid.  Et av oppdragene er å finne tilrettelagte feriesteder og mulige reisemål og muligheter for tilskudd til reiser. Det er vel en kjensgjerning at vi trenger en del tilrettelagte steder, tilgjengelighet og tilgang på hjelpemidler for å kunne nyte ferier og weekendturer utenfor hjemmet.  Det kan være gøy å reise og oppleve nye steder, møte ny og ukjent kultur, smake på maten og snakke med lokalbefolkningen. Det kan rett og slett også være hyggelig å treffe slekt, familie, nye og gamle venner.  Ofte er det slik at private hus og hjem ikke har universal utforming.  Det kan derfor være greit å finne et bra sted å bo slik at man slipper å bruke mer tid og krefter på det enn nødvendig.  Så kan man heller bruke krefter på å være sammen med dem man trives godt sammen med og er der for å treffe.  Er man bortreist er det gjerne et formål med oppholdet.  Da er det viktig å få gjort det.  Det er utrolig slitsomt å måtte tenke på hvordan man skal løse praktiske og personlige gjøremål og hele tiden være i forkant på det man skal gjøre. Det tar bort mye av fokuset til grunnen hvorfor man er der.  Små eller store reiser krever ofte god planlegging.  Et sted å bo som er tilgjengelig skal letes opp, finansieres og klargjøres; hjelpemidler bestilles og plasseres på stedet man skal bo.  Vi har alle ulike forutsetninger og behov for tilrettelegging, men enten behovet er stort eller lite er det vesentlig for at ferie/weekend oppholdet, og eller kurs-og konferanseoppholdet skal gå så greit som mulig.  Det er kjedelig å måtte bruke hele dager til å stå opp på grunn av at stedet man sover på er dårlig tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.  Derfor er det viktig å planlegge reisen før du drar og/eller har en rutine som er grei å gjennomføre før du reiser.

 

Årsaken til min iver for reising ligger nok i min barndom.  Til tross for at jeg stort sett var splittet fra min familie og hadde opphold på totalinstitusjoner, var jeg i de fleste ferier sammen med mine foreldre og søster i Mo i Rana.  Selv om jeg har og hadde en omfattende funksjonsnedsettelse ble jeg dratt med på tur på hytta vår nordpå, hvor jeg var med på fisketur i robåt, på fjellturer, skiturer med scooter, og etter hvert scooterturer i hjemmesnekret pulk som pappa bygget selv. Vår kjære familiehund dro meg avgårde, mens barna i hyttenabolaget var «happy» da vi fikk scooter som de kunne henge etter  på ski. Dette kalte vi å «snørekjøre».

Jeg tror ikke det var mulig å få støtte til fritidshjelpemidler ettersom jeg til daglig lå innlagt på totalinstitusjon (litt usikker på dette, hvis noen vet mer om det er det bare å kommentere) Som vanlig var på 60-og 70 tallet, og litt utpå 80-tallet, pakket vi biler fulle med spisstelt og familiehund, og kjørte Norge rundt med spisstelt, primus og senere campingvogn. Det var en helt alminnelig og sosialt akseptert ferie i de overnevnte tiår.

 

Til tross for mine høyst fremtredende skavanker hva mobilitet angår var jeg med.  Noen som kjenner seg igjen?  Senere i livet har jeg vært på reiser med fly og tog. Reist har jeg også gjort med både danskebåt og Kiel-ferge. Også på egne bilturer og reiser etter jeg som voksen tok ansvar for meg selv, og har benyttet noe av assistenttiden min til å reise og se meg litt om i inn- og utland.  I mine yngre dager dro jeg fra tid til annen med jevnaldrende på turer.  Det var mulig fordi vi var yngre og friere.  Da var det venner og familie som reiste sammen.  Vi hadde det hyggelig og mye moro. Sånn går no dagan…  Etter hvert som vi blir eldre får vi forpliktelser på alle hold og er ikke så fristilt som før.  Folk er ofte i jobb og har familie. Det er derfor på sin plass å takke alle de som har bidratt frivillig til at jeg kunne gjennomføre mine utflukter rundt i det ganske land og utenfor landets grenser.  Jeg er dere evig takknemmelig.

 

På samme tur: Børgefjell et eller annet sted?  Foto: Privat
På samme tur: Børgefjell et eller annet sted? Foto: Privat
På tur til hytta - før 1980. Første VW-sleden er heimelaga, gubben skal være hest. Arthur i bakgrunnen. Foto: Privat
På tur til hytta – før 1980. Første VW-sleden er heimelaga, gubben skal være hest. Arthur i bakgrunnen. Foto: Privat
Monica og Maiken idag. Foto: Privat
Monica og Maiken idag. Foto: Privat
Tror dette er 1980 i Frognerparken - etter Stord og Ulefostur. Foto: Privat
Tror dette er 1980 i Frognerparken – etter Stord og Ulefostur. Foto: Privat
Samme dag på Reingardsvatnet.  Kjelken er en militærmodell av type skikjelke - stol og vindskjerm av eget fabrikat. Kjelken ble først dratt av den første Bamse -senere av gubben- senere igjen etter at Yamaha 350 snøscooter ble innkjøpt. Foto: Privat
Samme dag på Reingardsvatnet. Kjelken er en militærmodell av type skikjelke – stol og vindskjerm av eget fabrikat. Kjelken ble først dratt av den første Bamse -senere av gubben- senere igjen etter at Yamaha 350 snøscooter ble innkjøpt. Foto: Privat

maiken1

På fisketur i hjemmesnekret pulk. Foto: Privat
På fisketur i hjemmesnekret pulk. Foto: Privat
Rasteplass ved Beitostølen på tur til Stord 1980. Foto: Privat
Rasteplass ved Beitostølen på tur til Stord 1980. Foto: Privat
Jeg og Monica på scootertur, muligens til Kvanhagairasta -Lars sin scooter og slede. Vi hadde  juksa til sete av en lenestol. Foto: Privat
Jeg og Monica på scootertur, muligens til Kvanhagairasta -Lars sin scooter og slede. Vi hadde juksa til sete av en lenestol. Foto: Privat
Stord 1980. Vi parkerte vogn i oppkjørselen til Harald og Hjørdis. Gunvor og Sigfred foran vogna. Hans og Gunhild sin vogn Knaus, nesten ny. VW Caravelle. Campingvogna(Knaus) fikk vi låne av Hans og Gunhild - tilbød oss vogna uten at vi spurte. Den var bare to år gammel så det var nifse greier.  Vi hentet deg på Trondsletten. Bilen var blå VW Caravelle. Vi fikk den plassert hos Harald og Hjørdis - fikk den dratt opp til plassen av en liten bil, og måtte snu den for hånd. Bak vogna er det stup på flere meter. Foto: Privat
Stord 1980. Vi parkerte vogn i oppkjørselen til Harald og Hjørdis. Gunvor og Sigfred foran vogna. Hans og Gunhild sin vogn Knaus, nesten ny. VW Caravelle. Campingvogna(Knaus) fikk vi låne av Hans og Gunhild – tilbød oss vogna uten at vi spurte. Den var bare to år gammel så det var nifse greier. Vi hentet deg på Trondsletten. Bilen var blå VW Caravelle. Vi fikk den plassert hos Harald og Hjørdis – fikk den dratt opp til plassen av en liten bil, og måtte snu den for hånd. Bak vogna er det stup på flere meter. Foto: Privat
Scootertur til Reingardsvatnet fra hytta via Rausandaksla. Begge unge damer er passert 20 år? Foto: Privat
Scootertur til Reingardsvatnet fra hytta via Rausandaksla. Begge unge damer er passert 20 år? Foto: Privat
På skogstur. Foto: Privat
På skogstur. Foto: Privat

I andelslaget Uloba hvor jeg ansetter mine Borgerstyrte personlige assistenter eksisterer det noe vi kaller administrasjonskonto.  Denne kontoen disponerer jeg selv.  Kontoen skal brukes til å dekke opp ekstra utgifter man har, som for eksempel bo- og oppholdsutgifter for assistenter under reiser.  Derfor kan det være lurt å ha litt midler i bakhånd slik at utgiftene kan dekkes og refunderes etterpå.  Personlig mener jeg det er utrolig viktig at mennesker med store assistansebehov tar sjansen på å reise for å få sett litt av både vårt eget land og andre deler av verden.

 

Innenfor landets grenser er det en god løsning å kontakte hjelpemiddelsentralen i din hjemkommune/ fylke for å bestille hjelpemidler, slik at du slipper å dra på alle hjelpemidler du bruker til daglig. Det kan imidlertid være lurt å ta med seg små hjelpemidler som for eksempel løfteseil. Både på grunn av hygiene, og slik seilet er tilpasset deg- noe som ikke trenger å være en selvfølge dersom du leier et nytt. Om du ringer din lokale hjelpemiddelsentral vil de sette deg over til nærmeste HMS-sentral lokalisert dit du skal.  Oppgi stedet du skal til, og tidsrommet du skal være der, slik at hjelpemidlet er der når du ankommer stedet. Det er ikke sikkert du får det samme merke som på det hjelpemidlet du bruker hjemme, men gir du en god beskrivelse og mål på det du trenger av utstyr, er det større sjanse for at du får hjelpemidler du kan benytte. Det er nå greit å kunne bruke BPA til de fleste av livets gjøremål. Etter at jeg fikk assistenter, åpnet det seg flere muligheter med større frihet, men også et større ansvar.  Nå gjelder HMS-regler og arbeidsmiljøloven også på tur, derfor må man så godt det er mulig legge til rette for gode arbeidsforhold, også utenfor hjemmet.  For egen del føler jeg også et stort behov for privatliv når praktisk og personlige gjøremål skal gjennomføres.  Da kan det være godt å trekke seg tilbake uten å føle at man tar for stor plass hos dem man skal besøke eller der man skal være.  Der er vi alle forskjellige, så det må være opp til hver enkelt reisende.

 

Reiser du til utlandet bør du ha dette klart:

  • Oversikt over medisinsk utstyr, gjerne på både engelsk og norsk.
  • Reiseforsikring
  • Legeerklæring på at du trenger å ha med deg ekstra utstyr og medisin på evt. selve flyreisen, både inne i kabinen og i lasterommet.  Du kan pakke medisinsk utstyr uten å betale overvekt. Det kan være lurt å pakke alt i en koffert.
  • Ha med deg dokumentasjon på teknisk utstyr slik at du ikke får problemer med å få med deg hjelpemidler. Dette vet jeg av erfaring, men finner ikke all informasjonen på nett. Denne linken gir noe informasjon, men om det er noen som vet noe mer spesifikt om linker, er det bare å gi beskjed og legge det til. Her står det også noe om klargjøring før reise.
  • Litt norsk og utenlandsk valuta. Kan være lurt å ha med seg før man reiser.

 

Har du god tid på deg og ser at utgiftene du får på et opphold er mer enn du klarer å spare opp på forhånd, går det an å bruke legathåndboka for å søke om legater.  Gi en beskrivelse av formålet med reisen/oppholdet.  Forklar din situasjon/diagnose, og vis til at du legger av penger selv til formålet.  Gjør dette i god tid før du setter i gang med å planlegge detaljer for reisen, slik at du vet at «prosjektet»  kan finansieres?.

 

Jeg vil derfor oppfordre unge og voksne funksjonshemmede, med store eller små utfordringer: Ta utfordringen. Ikke gi opp. Finn løsninger. Dra på tur. Reis.

Mer informasjon om reisemål kommer neste uke, samt oversikt over legater. http://www.legathandboken.no/

 

 

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

 

 

 

Kommentarer på originalinnlegget: 

Sissel Hultgreen: «Koselig å se bildene dine Maiken :-). De minner meg forresten om et ordtak jeg vokste opp med: «Heller høvlaus enn rådlaus» 🙂

Vil forresten tro at folk som er mindre reisevante enn deg, kan finne dine råd før og under reise veldig nyttig
Sissel»

Maiken: «Takk, Sissel. Hvordan står det til med deg og dine? Del gjerne bloggen og budskapet videre !:)» 

Monica: «Reodor Felgen-løsninger var kjekt å ha. Man kan få til mye med lite midler, men godt det finnes flere muligheter i dag. Morsomt å se bildene slik.
M:)»

Maiken: «Takk. mått bærre ta med no tidens selfi 🙂 spre gjerne budskapet. 😉»

____________________________________________
English verison

Take the challenge. Don’t give up. Find solutions. Travel.
Published 25th of January 2015.

Dear reader.

This winter I’ve been trusted with some senior related assignments from the CP-Association here in Trøndelag. One of my tasks is to find potential vacation options which has the proper adaptations in place, and also apply for the funds needed to realize these potential trips. Obviously, the places we can consider needs to be adapted in certain ways, in addition to having access to different kinds of assistance equipment. All of this needs to be in place for us to be able to enjoy both longer vacations and shorter trips away from home. It can be exciting to travel and experience new places, discover a new and unfamiliar culture, try the local cuisine and communicate with the locals. It’s also really nice to meet up with relatives, family, new- and old friends. Usually private homes are not adapted in such away were its wheelchair accessible. This makes finding a proper place to stay essential so a lot of time and energy isn’t wasted on unnecessary practical tasks. This frees up time to spend with other people, both travel companions and those you’re visiting. One usually has a reason for travelling, or a goal one wants to achieve with the trip. Having to waste time and energy on unnecessary practical and personal tasks shifts the focus away from what’s important with the trip. Both trips on a smaller and a larger scale needs to be sufficiently planned. A place to stay needs to be booked, paid and prepped; assistance equipment needs to be ordered and delivered where it’s needed. All of us have different backgrounds and equally different needs. No matter the size of the need for assistance it’s equally important to have the small ones fulfilled as well as the big ones, to have a nice stay. It’s boring having to for example spend almost your whole day just getting out of bed, simply because you’ve had a bad night’s sleep due to lack of the proper adaptations for your disability. It’s important to plan your trip in advance so that you come prepared with a routine that works for you whilst travelling.

The reason behind my interest for travelling probably stems back to my childhood. Despite I grew up separated from my family because of my time spent in total institutions. Holidays was the time I actually got to spend with my family when I was younger. We spent a lot of time doing things you wouldn’t think I would be able to due to my disability. Our cabin up north was used generously, where I’ve taken part in fishing trips using a row boat, hiking in the mountains, skiing trips with snow scooters, and snow scooter trips where I rode in a pulk which my dad had built himself. Our beloved dog dragged me a long in my pulk, whilst the neighborhood kids around our cabin was very excited when they got be dragged on skies behind the scooter, kind of like water skiing. We called this “snørekjøre”.

I personally don’t think it was possible to get supportive funds to assistance equipment specifically for me to do leisure activities because I lived in a total institution (I’m not certain of this though, so if anyone knows for sure please correct me in the comments). During the 60s, 70s and some of the 80s we filled our car with the family dog, a tent and other camping equipment and road tripped around northern Norway. This was common way to spend a summer vacation, which was totally socially acceptable for the decades in mention. Despite all my disabilities we made it work and I was able to come along. Relatable, anyone? Later in life I’ve travelled by both planes and trains. I’ve taken the so called “Danish boat” and Kiel ferry. I’ve also travelled a lot with my own car, where I’ve used some of my assistance hours to travel and sights see both domestic and international. When I was younger, I used to go travelling with friends. This was possible in large by the fact that we were younger and therefore felt freer. We were friends and family, all travelling together. We had so much fun and really enjoyed ourselves. Now when we’re older we all have different commitments, which leaves less room for spontaneity and for example travelling. People now usually have families and a work life they have to consider. I therefore want to extend a huge thanks to all of those who has volunteered to help me with my travels. Your help has made it possible for me to achieve my excursions around the country, and some international ones as well. I’m forever grateful.

Through Uloba, a co-op society I use to employ my assistants, I have access to an administrative account. The main function of the account is to cover extra expenses, for example travel expenses for my assistants whenever we’re on a trip. Therefore, it’s smart to have a buffer on this account so I’m able to cover expenses up front, before getting reimbursed by Uloba later. Personally, I feel like it’s crucial for people with different disabilities to be able to travel around both domestic and international.

Inside Norway’s boarders a good solution is to get in contact with your local assistance equipment central within your municipality, and order assistance equipment so you won’t have to drag along all your equipment everywhere. Bringing smaller equipment, such as accessories to the person lift, from home might be a good solution though. Both hygiene and the proper fit of the accessories for the person lift is something you have to consider, and it fitting you might not be a certainty when you rent. If you call your local assistance central, they will connect you to the local central that’s located where you plan on travelling to. If you give them the details of where and when, they will arrange for the transportation and delivery of the equipment. You might not end up getting the same brand of equipment that you’re used to, but if you give a proper, detailed description, including measurements, there’s a higher chance of getting something that’s usable. It’s fine to use BPA for most of what life has to offer. After getting assistants a lot of different opportunities opened up, including more freedom but also a higher degree of responsibility. In Norway so called «HMS» rules and regulations are also valid when you go travelling when assistants, so you have to make adjustments and take precautions for your employees also when your away from the home, the usual workplace.  On y end I have a high need for privacy when personal and practical activities need to be done. It feels nice to be able to withdraw and just be alone without feeling like you take up too much space where you are. This is an area where peoples need vary greatly, so one has to make an individual decision.

If you’re travelling outside your home country you should have a few things set up:
*
Updated lists of medical equipment, preferably both in English and Norwegian.
* Travel insurance.
* Documentation signed by a doctor, stating that you need to bring with you extra equipment and medication during the flight, both inside the cabin and in the cargo hold. You can pack medical equipment without having to pay penalty fees for having a too heavy bag. That’s why it’s a good idea to pack everything in one suitcase.
*Bring the necessary documentation for your technical equipment so you don’t run into problems by bringing your assistance equipment for the trip. This is something I’m made aware of through experience, but I’m struggling to find any information about this on the internet. Follow this link for some information: Her

If you have plenty of time for the planning process and you see that expected expenses are going to be higher than what you’re able to save up in advance, you can apply for bequests through “legathåndboken”. What you do is give a quick description of the trip and the purpose of the trip. You have to explain your situation and your diagnosis, and you have to be able to show that you are putting aside money yourself for the trip. If you do this in well in advance before you start planning details about the trip, you’ll be certain if you can actually afford it or not.

I would like to encourage other people with disabilities, with larger or smaller challenges: Rise to the challenge. Don’t give up. Find solutions. Go travelling.
More information about my travels will be up on the blog next week, including a list of different bequests. http://www.legathandboken.no/
Lovise 63, or Maiken, if you prefer.

English version translated by assistance.

 

 

Hurtigruten

Publisert 11.01.2015

Godt nyttår, kjære leser!

DSCN09392015 001

Anno 2015

Håper er du også har hatt en fin jul – og nyttårsfeiring.  Jeg kom fra Nord-Norge med masse snø, og til Trondheim med glatt og slapsete vinterføre. Klar til å starte på et nytt år, og ser frem til et innholdsrikt og aktivt år. Har bestemt meg for å bruke mye tid og krefter på å komme meg rundt og leve et aktivt liv i år, og jeg kan trygt si at jeg startet året med å skru opp tempoet, etter en hyggelig jul med familien nordpå.

Året startet med å ta turen ned til Pir 1 der Hurtigruten lå til kai.  Jeg var interessert i å finne ut hvor tilgjengelige skipene egentlig er for rullestolbrukere, og om det er et reelt reisealternativ for meg. Det kan se ut som om båtene er best egnet til bruk av manuelle rullestoler.  Badene og heisene på båtene jeg har sett på er for trange til å bruke ståheis/personløfter inne på badene og toalettene. For dere som kan benytte en liten manuell rullestol, rullator eller krykker, og ikke personløfter, vil nok alt fortone seg noe annerledes.  Bildene viser det som beskrives i teksten.

Nå gjenstår det bare å besøke MS Finnmarken (bygd 2002) som ligger til kai bla. den 23. juni 2015.

MS Richard With(bygd 1993):

Tilgang til både kafè og restaurant. Handikaptoalett på lugar har for liten svingradius for personløfter. I tillegg finnes en 5 cm høy kant rundt dusjen. Lugar: På Richard With var selve lugaren ganske grei, men de hadde ikke hydraulisk seng.  Knagger henger for høyt. Ved evakuering må rullestolbruker tas i båre, eller bæres med rullestolen, eller ved bruk av teppe. Båre finnes på nivå 2 (lugaren er i nivå 3). Heislift i personinngang i ustand, må bruke inngang via bildekk. Lugar nr. 335 anbefales uansett skip, hadde størst svingradius ut av lugaren. Handikaptoalettet på dekk 4 (restaurant og kafedekk) er lite, passer kun små rullestoler, og til mennesker som ikke trenger personløfter. Vanskelig å komme til under vasken. Svært bra service.

Ms Richard 01 Ms Richard 08 Ms Richard 11 Ms Richard 07

MS Nordnorge (bygd 1997):

Mindre bad enn Richard With, høy kant inn til badet. Umulig å bruke personløfter der. Selve lugaren er romslig. Ikke mulighet for hydraulisk seng. Handikaptoalettet på dekk 4 (restaurant og kafedekk) er mindre enn Richard With, men får pluss for installert alarm på toalettet og mulighet til å kjøre helt inntil vasken. Vi (en assistent som er vant å reise sammen med meg) forsøkte også å finne ut om det var mulighet for å bruke toalettet i felles arealet, men med elektrisk rullestol var det ikke mulig å benytte fellestoalett på båten. Veldig lave bord ved kafeen og i sittegrupper, ikke mulig å kjøre elektrisk rullestol inntil bordet. Dårlig service, ble nærmest avvist ved påstigning. En annen ansatt kom oss til unnsetning og var veldig hyggelig og hjelpsom. Beslutning anbefalte å sjekke ut MS Finnmarken.

Ms Nordnorge 02 Ms Nordnorge 04 Ms Nordnorge 15 Ms Nordnorge 03 Ms Nordnorge 12

MS Midnatsol (bygd 2003):

Som det kommer frem på bildene er tilgjengeligheten grei i fellesarealene.  I lugaren kunne jeg ha flyttet litt på møbler før den ble tatt i bruk. Den hadde en flott hydraulisk / hev og senkbar seng, men badet var trangt og toalettet var satt på en opphøyning med sokkel og kant, som gjør at jeg ikke kunne bruke toalettene verken ved restauranten eller i lugaren. MS Midnatsol er derfor ikke et alternativ for meg. Prisen ligger på et høyere nivå i forhold til døgnprisen på hotell, cirka 2.140 kroner med frokost, ifølge det jeg kunne finne på nettet. Prisnivået varierer fra årstid til årstid, og hvor langt man skal dra. Etter hva jeg kunne finne på internett, kunne det se ut som pensjonister og uføretrygdede fikk 50 prosent i rabatt. Jeg ber deg som leser om å sjekke dette selv for å være helt sikker.

Gå inn på denne nettsiden for å finne priser på de forskjellige skipene/ båtene.

Maiken 2013 på Piren 033 Maiken 2013 på Piren 018 Maiken 2013 på Piren 026 Maiken 2013 på Piren 020

Ledsagerrabatt 100 %
Ledsager reiser gratis når den personen han/hun reiser sammen med, kan framvise ledsagerkort utstedt av hjemkommune. Rabatten gjelder kun reisebillett eksklusiv lugar, bil og måltider. ( http://www.hurtigruten.com/no/Distansereiser/Priser/Rabatter/ )

Personalet om bord var hyggelige og hjelpsomme. Det er ikke deres feil at det ikke funker for alle.  Dere med rullestol og gode erfaringer fra båtene er velkomne til å legge ved beskrivelser og gode erfaringer fra Hurtigruten. Alle erfaringer må komme frem.  Vi ble også anbefalt å videreformidle at det lønnet seg å ta kontakt med båtene, og ikke bookingen, for å høre om graden av tilgjengeligheten, fordi de ansatte hadde mer erfaring enn de som tar i mot bestillingen. Og til sist, men ikke minst: Jeg tok utgangspunkt i å bruke elektrisk rullestol, men innser at det nok er best å bruke en mindre rullestol om bord.  Det største problemet var at det praktisk talt var umulig å bruke personløfter på bad og toalett. Det er helt uaktuelt for meg å betale en god pris for en tur, uten å kunne gå på toalettet eller dusje.

Noe av årsaken til dårlig tilrettelegging kan for så vidt ligge i denne forordningen fra Europalov sin nettside:

«For så vidt gjelder rettigheter til personer med funksjonshemming, har norsk rett ikke regler som tilsvarer forordningens. Dette er forhold som oftest er regulert i transportvilkårene til den enkelte transportøren. Etter norsk regelverk stilles det krav om universell utforming ved bygging av skip. I 2004 ble det gjennomført krav til tilgjengelighet og tilrettelegging for denne persongruppen i forbindelse med gjennomføringen av direktiv 2003/24/EF om endring av 98/18/EF, jf. henholdsvis forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §33 og forskrift av 28. mars 200 nr. 305 om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart §8 D. Sjøfartsdirektoratet fastsatte den 14. august 2008 forskrift om endring av forskrift 15.september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer-, lasteskip og lekter. Forskriftsendringen medfører at alle nye passasjerskip som kan føre flere enn 12 passasjerer, skal være utrustet og tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med redusert bevegelighet.»

Nettside: Europalov-  Følger EØS- og Schengen saker fra EU til Norge

I tillegg til denne informasjonen vil jeg anbefale dere å gå inn på linken nedenfor. Kanskje du vil finne inspirasjon der også:

http://www.rullestolreiser.net/Rullestolreiser.net/Velkommen.html

Vennlig hilsen

Lovise 63 eller Maiken om du vil

Førjulstanker

(English version below)

Publisert 19.12.2014

Julmike

Kjære leser.

Du salige førjulstid!  I dag legger jeg siste post, som skal ut før jul, i postkassen.  Det nærmer seg  jul. Tiden går fort og plutselig er julehøytiden her og nyttår venter bak neste hjørne.  Neste år for meg blir å komme et skritt eller to nærmere et par mål jeg har satt meg.  Må nok bare videreføre, og nå et delmål først, før mitt første synlige mål kan publiseres.  Om noen dager går vi inn i julen og alt som hører til. Det gleder jeg meg til. Håper alle de jeg kjenner og ikke vet hvem er får feire høytiden på den måten de selv ønsker, og er lykkelige med det.  Mitt ønske for det nye året, er at vi alle oppnår de ønsker og mål vi setter oss.

Ønsker alle mine nettvenner og lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Ta riktig godt vare på deg og dine!

Med hilsen Lovise 63 eller Maiken om du vil.

20141130_171727 20141130_171612

 

Pre-Christmas thoughts

Published on the 19th of December 2014

Dear reader.

Blessed advent! Today I am putting the last outgoing Christmas mail in the mailbox. Christmas is getting closer. Time flies, and suddenly the holiday is upon us with the New Year right around the corner. Next year for me is going to be about getting one or two steps closer to a couple of goals I’ve set myself.

I might have to carry on and reach a part of a goal first, before my first visible goal can be published. In a few days it’s Christmas time, with everything that goes with it. I am really looking forward to that. I hope that everybody I know as well as the people I don’t get to celebrate the holiday the way they like, and are happy with it. My wish for the New Year is that we all reach our wishes and goals.

I wish all my friends on the internet and readers a merry Christmas and a happy New Year!

Take good care of yourself and your loved ones!

Sincerely, Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Advent 2014 vol.2

(English version below)

Publisert 09.12.2014

20141209_121504

Kjære leser.

Nå er desember her, og et år er snart på hell.  Julen er her rett rundt hjørnet, og tradisjoner skal følges, presanger pakkes, veies og sendes, og julekort skrives.  I den skrivende stund lytter jeg til P7 Klem mens jeg taster i vei og prøver på å gi deg en adventsoppdatering.I morgen skal jeg på årets siste programfestede trening hos min fysioterapeut. Etter det er over rettes alt fokus mot den nært forestående høytiden.  Alle har vi våre ting som må gjøres, ellers blir det liksom ikke jul.  Kanskje alle som en kan føle alt som litt stress?

Men hva om vi ikke hadde hatt noen å «stresse for», eller være sammen med, eller tilstede for?  Jeg kan ikke tenke meg en verre følelse enn å føle seg til overs, og ikke regnet med.  Kan det finnes en verre følelse enn å bli oversett og glemt? Samtidig er det viktig å skape sitt eget liv.  Synes man livet er utilpass og lite tilfredsstillende, er det faktisk bare en ting å gjøre:  Bestemme seg for å gjøre en endring.  Noen av oss trenger store endringer for å få det bedre. Andre igjen, trenger små justeringer.  Poenget er at livet er ditt og ingen andres. Du lever her og nå, og må leve livet ditt.  Det er lett å si til andre hva de skal si og gjøre i sine liv, men det viktigste er å gjøre opp status for egen del og feie for egen dør først. Det kan være godt ment å gi et godt råd, men til syvende og sist er en selv som vet best.  Søk råd der det trengs, men stol på din egen dømmekraft.

Selv er jeg en dame på 51 år.  Jeg er rullestolbruker og er ganske avhengig av andres assistanse.  Egentlig er jeg i den alderen at jeg skulle «parkert litt»; skrudd ned tempoet og dempet meg litt.  Men livet er ingen selvfølge.  Mange av mine venner og bekjente har mistet livet i ung alder, og mitt eget liv har heller aldri vært en selvfølge. Derfor vil jeg prøve å leve livet på godt og vondt så mye jeg kan i årene som kommer. Det må bare gå bra. Jeg må bare få det til.

I disse dager ser jeg frem til å feire jul og nyttår sammen med mine nærmeste.  Ser frem til god mat, sosialt samvær, god musikk, film og gode bøker.  Jeg tar med meg en mp3-spiller stappfull av god litteratur inn i jula.  I tillegg er bøker noe av det som står på ønskelista mi i år. Før den tid skal jeg forsøke å stikke innom noen venner før høytiden setter inn.

Rett over nyttår starter alle søknadsprosesser for å få til alle de «prosjekter» jeg har planer om å gjennomføre.  Vil man leve og ikke bare eksistere, ja, da må man gjøre noe for å få ting til å skje.   Lykke til med dine mål du også, kjære leser.

 Ha en god advent, jul og nyttårsfeiring.

Med vennlig hilsen Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Advent 2014 vol.2

Published on the 9th of December 2014

 

Dear reader.

December is here, and the year will soon be over. Christmas is just around the corner. Traditions must be followed, gifts wrapped, weighed and sent, and Christmas cards written. At the moment of writing I am listening to P7 Klem, typing away and trying to give you an advent update. Tomorrow is the year’s last scheduled training with my physical therapist. After that, all my attention will be directed towards the approaching holiday. We all have our stuff to do, if not it’s not really Christmas. Maybe it makes us all stress a little bit?

But what if we had no one to ”stress” for, to be with, or for? I cannot imagine anything worse than feeling left out and not being taken into account. Can there be any worse feeling than being ignored and forgotten? At the same time, it’s also important to live one’s own life. If the life one is leading doesn’t feel quite right and lacks something, there is actually only one thing left to do: to make a change. Some of us need big changes to achieve a better life, others need smaller adjustments. The point is that this life is yours and nobody else’s. You are living here and now, and need to live your life. It is easy to tell others what to say and what to do with their lives, but the most important thing is first of all to take a good look at one’s own. Good advice might be well meant, but in the end, you know best. Seek advice when needed, but trust your own judgment.

I myself am a 51 year-old woman. I am a wheelchair user, and am quite dependent on assistance from others. I have reached an age where I actually should have “parked myself a little”; slowed down the pace and calmed down a bit. But life is not something that should be taken for granted. Many of my friends and acquaintances lost their lives young, and my own should never be taken for granted either. I will therefore try to live my life as much as I can the coming years, for better or worse. It has to go well. I just have to make it.

These days I am looking forward to celebrating Christmas and the New Year with the people closest to me. I am looking forward to good food, good company, good music, movies and good books. I am bringing an mp3 player full of good literature with me for Christmas. Books are also something on my wish list this year. I will try to visit some friends before the holiday is upon us.

All the application processes needed to realize all the “projects” I plan on carrying out are starting just after New Year’s. If one wants to live and not just exist, one has to make stuff happen. I wish you lots of luck with your own goals as well, dear reader.

Have a lovely advent, Christmas and New Year’s celebration.

Sincerely,

Lovise63, or Maiken if you want.

(translated by Solveig)

Advent 2014

(English version below)

Publisert: 02.12.2014

20141130_171727

Kjære leser.

Nå er advent her igjen.  Ett år går fort og vi kan snart se frem til jul og nyttårsfeiring i 2014.  De fleste av oss har vel noen tradisjoner som vi liker å se frem til.  Personlig synes jeg det er fint å holde på en rekke tradisjoner.  En av dem er for meg å sende ut et julebrev til slekt, venner og bekjente.  Hyggelig å kunne sette seg ned og skrive et resymè over året som er på hell.  Er det noen av dere som pleier å få det som ikke har mottatt det i år, må dere gjerne gi tilbakemelding om det.  Teknologi er nå en gang teknologi, og den kan svikte.  Mesteparten av juleposten min blir sendt på mail og lagt ved som fil på chat på Facebook, og jeg klarer derfor ikke ha full oversikt over om alle faste mottakere har fått årskavalkaden min.

Etter at jeg fikk kjøpt mitt eget husvære ble det også viktig for meg å pynte til høytiden.  Jeg legger stor vekt på å skape stemning i heimen.  Derfor spiller jeg julemusikk, mens jeg skriver til deg som leser bloggen min.  I dag legger jeg med bilder fra adventstua mi.  I år var det en av mine assistenter Gunnhild Solli som assisterte meg med å skape adventstemning i heimen.

Ønsker alle mine lesere en riktig god jul og et enda bedre og fremgangsrikt nytt år!

Ta riktig godt vare på deg selv og dine.

Med vennlig hilsen Lovise 63 eller Maiken om du vil.

20141130_171602 20141130_171612 20141130_171736

 

Advent 2014

Published on the 2nd of December 2014

 

Dear reader.

 

Advent is here again. A year flies by, and we can soon look forward to Christmas and New Year’s celebration in 2014. Most of us will have some traditions we look forward to. Personally, I like to hold on to quite a few. For me, one of them is sending a Christmas letter to relatives, friends and acquaintances. It is pleasant to sit down writing a summary of the year that soon will be over.  Please tell me if some of you, who normally receive it, haven’t this year. Technology is what it is, and sometimes it can fail. The biggest part of my Christmas mail is sent as e-mails and attached as a file on Facebook chats, and therefore I do not know exactly if my cavalcade this year has reached all the usual recipients.

It also became important to me to decorate for the holiday after buying my own apartment. I insist upon creating the atmosphere in my home, so I play Christmas music while writing to you who reads my blog. Attached today are some pictures of my advent living room (above). This year, my assistant Gunnhild Solli helped me putting the house in the advent mood.

I wish all my readers a happy Christmas and an even better and successful New Year!

Take good care of yourself and your loved ones.

Sincerely, Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Sagaen om min høyre arm

Publisert 24.10.2014

Sitter her en fredag kveld og venter på at roen skal senke seg og at Idol starter.  I mange år har jeg forsøkt å klare meg så godt som mulig med min høyre arm.

Den har vært min redningsplanke i alle år.  Den har vært min beste venn.  Den har hjulpet meg så godt den har kunnet gjennom hele sitt liv til nå, og ytt service til sin eier. Min høyre hånd har æret og støttet sin eier; ført maten opp til munnen og sluppet kald og varm drikke i fanget- fordi spasmer besøkte den. En høyre arm har dyttet på eiers kjørespake. Ført sin eier på de villeste «vet-ikke-hvor-hun-er»-veier. Tatt sjanser. Ført henne ut i verden til tross for hennes dårlige stedsans. Men en hånd blir også utslitt av overbelastninger og ensidige bruk, og én dag kom herr skulder på besøk. Den ba om avlastning, og om hjelp. «Jeg klarer ikke støtte deg mer», sa en overbelastet skulder til sin sårt tiltrengte hånd. Min høyre arm føler seg i slekt med Christy Bowns venstre fot. (My left foot, 1989 Hovedrolle: Daniel Day-Lewis. Fortellingen om Christy Brown). Den har vært med på ville veier og blitt godt brukt, men den angrer ingen ting.  En stund til vil den føre sin eier på ville, men hyggelige veier. Men ingen vet hvor lenge den høyre arm vil greie å holde tritt med meg og mitt. Til forskjell fra Christy Browns venstre fot, er den høyre arm enda ikke blitt gift. Hvem vet, blir den innvilget litt mer assistanse og tøy og bøy, kan den gjerne vente litt til. En hvilepause kan den få.

Pust ut, du kjære høyre arm.  Du skal snart litt hvile få. Idol kveld kommer nå.

IMG_1557

English Version:

I’m sitting here, on this Friday night, relaxing and waiting for Idol to start. For severaI years I have tried to manage as best can do with my right arm.

The right arm has been my life line this far. It has been my best friend. It has helped me as best it could through it’s entire life, and provided excelent service for it’s owner. My dear right hand has honored and supported it’s owner; guiding food up to and into my mouth, and dropped hot and cold beverages into my lap when visited by spasms. An arm that has driven it’s owner, through the joystick, on many wild and unknown paths. It has taken chances and lead owner into the world, despite of her lacking sense of direction. But it’s a lot for a single hand, and even a right hand will be overloaded and exhausted by unilateral use. So one day Mr. Shoulder came to visit, complaining: «I need more support, I need help. I cannot support you like this any longer.» The right arm can relate to Christy Browns left foot  (My left foot, 1989, Daniel Day-Lewis. Fortellingen om Christy Brown). It has been on several detours and is well worn, but has no regrets. It will carry on driving it’s owner on unknown, but exciting paths, for a while longer. No one knows how long the arm will keep going, and unlike Christy Browns left foot, the right arm is still not married. But who knows, if it is granted more help, more assitanse and a tad more stretch and work-out, it might last a bit longer.

Breath deep my dear arm, rest is around the corner. Idol starts in a minute.

CP-foreningen i Trøndelag: Seniorarbeid

(English version below)

Publisert: 13.10.2014

Hei. 

Nå er det høst igjen. Og da er det på tide å blogge litt! Dere er ikke glemt, men dere vet- det har vært en varm sommer. Deretter kom en aktiv tidlig høst. Nå har roen senket seg litt, og tiden er inne for en aktiv tid mot jul. I disse dager har jeg tatt på meg å finne ut hva som er interessant for voksne med CP, gjennom CP-foreningen i Trøndelag- noe jeg ser frem til.  Men for at vi som forening skal vite hva som passer deg som voksen best, må du som medlem si fra om hva som passer deg.  Jeg har nok noen ideer, men vil høre om dine først! Kom med ideer og bidra gjerne selv.  Desto flere vi er, desto sterkere er vi. Har du en idè og/eller noe du kan bidra med, er det bare å melde seg til tjeneste.

I september var jeg med på noen weekender i foreningens regi.  Jeg må virkelig si at jeg er imponert over innsatsen.  Nå er det opp til oss voksne her i Trøndelag å vise at vi er minst like gode.

Ser frem til å høre fra dere!

Hilsen Lovise 63, eller Maiken om du vil.

IMG0149A

 

The Cerebral Palsy Association in Trøndelag: Senior work

Published on the 13th of October 2014

Hi.

 

It’s autumn again, and time to blog a little! You are not forgotten, but you know – it’s been a warm summer. Then came an active early autumn. It’s calmed down a bit now, and it’s time for some action before Christmas. Nowadays I’ve taken the responsibility, through the Cerebral Palsy Association in Trøndelag, to find out what is interesting for adults with cerebral palsy – which I am looking forward to. But you as a member needs to tell us what is best for you, so that we, as an association, know what suits you adults. I may have a few ideas, but I want to hear yours first! Share ideas, and you’re welcome to contribute as well. The more we are, the stronger we are. Should you have an idea, should there be anything you can contribute with, please volunteer.

In September, I attended a few week ends arranged by the association. I must say that I am impressed by all their efforts. Now, it’s up to us adults here in Trøndelag to show that we are at least just as good.

 

I am looking forward to hearing from you!

 

Sincerely,

Lovise63, or Maiken if you want.

God sommer!

(English version below)

 

Publisert 01.07.2014

Kjære leser.

Ja, nå er sommeren her.  Riktignok med variabelt vær, men juli er her og med den er det definitivt sommer.Våren gikk fort for min del.  Jeg er kvitt dørstokkmila og aktiviteten øker. Hadde sett for meg et rolig år i år, men dette året ser ut til å rulle fortere og er mer aktivt enn jeg forutså.  Men sånn skal det helst være. Det er viktig å bruke livet mens man har det. Nyt dagene og sommeren kjære leser.

Jeg oppfordrer deg som har vært,og er,  tilknyttet Trondsletten Habiliteringssenter til å gå inn på Facebooksiden med samme navn. Legg gjerne inn et bilde eller to, kommentèr og del dine opplevelser av stedet med oss.

Nedenfor følger noen bilder fra våren 2014.

God sommer.

Mvh Lovise 63.

IMG00065 IMG00066 IMG00072 IMG00073

Kommentarer fra originalinnlegget:

Victoria Wisløff

«Ønsker deg en super tirsdags kveld!»

 

Have a good summer!

Published on the 1st of July 2014

                                                 

Dear reader.

Yes, summer is here. With changing weather, that is true, but July has arrived, and with it, definitely summer. Spring was over fast for my part. The first, difficult steps out the door have been taken, and activity is increasing. I had imagined a quiet year, but time seems to pass more quickly and more actively than foreseen. But this is the way it should be. It is important to live life while one has it. Enjoy the days and the summer, dear reader.

I encourage everyone who was and is affiliated to Trondsletten Habilitation Centre to take a look at their Facebook page. What about posting a picture or two, commenting and sharing your experiences of the place with us?

 

Above are some pictures taken during the spring of 2014.

Have a good summer.

 

Sincerely, Lovise 63.

 

Comments to the original post:

Victoria Wisløff

«Wishing you an awesome Tuesday evening!»

 

(Translated by Solveig)