Dypere forklaring til forrige blogginnlegg

(English version follows below the Norwegian one)

Hei, kjære leser.

I mitt forrige blogginnlegg nevnte jeg at det siste innlegget om mine turer i sommer skulle dreie seg om økonomi og administrasjon. Dette kommer ved en senere anledning.

Fint på Sognefjellet. Foto: Marta Øgaard
Fint på Sognefjellet.
Foto: Marta Øgaard

Men først må jeg rette opp en misforståelse:

I et og annet kommentar felt, der jeg har delt mitt forrige blogginnlegg, har jeg blitt betraktet som litt negativ til reiser. Det ble bl.a. annet kommentert at jeg var lite flink til å improvisere.

Nå skal det sies at jeg er en godt voksen dame på 52 år, som i sin barne- og ungdomstid både har overnattet i telt, prøvd kanopadling, reist utenlands med en venninne som 22-åring, overnattet hos venner(se hjemmeside), bodd på ungdomsherberge og brukt kredittkort.

Men så kommer man til et punkt i livet der man tenker at nok er nok; man har eksperimentert en del, og prøvd  litt forskjellig.  På reiser har jeg av og til måttet bo på upraktiske steder. Da har jeg, og de som har assistert meg, brukt mye tid og krefter på daglige gjøremål, slik at mye av reisene har gått med til å løse praktiske utfordringer på reise.  Nå spørs det litt hvilket formål turen har, og hvor godt man kjenner de man skal besøke.  Mine foreldre kan jeg godt besøke. Det huset er greit tilrettelagt.  De bygde huset sitt på 70-tallet, og gjorde så godt de kunne etter datidens regelverk når det gjaldt å bygge hus. Her er det med andre ord rampe til inngangsdøren, og hele huset er over èn etasje, så det er ingen trapper der. Så hos mine foreldre kan jeg godt bo hos uten problem.

Og et aspekt til: Det kan være greit for assistentene å ha fri når det først er fritid.  Har jeg muligheten, lar jeg assistentene bo et annet sted enn hvor jeg oppholder meg.  Dette varierer fra reise til reise- Avhenging av hvor jeg skal, og hvor vi skal være.  Jeg skriver arbeidsplan og lager en arbeidsavtale før tur, slik at alle vet når og hvor assistenten skal jobbe.  Jeg er slettes ikke negativ til reise, men prøver fra gang til gang å finne løsninger som passer hver enkelt reise.  En annen gang kan det være en annen løsning som passer bedre.

Når det gjelder kredittkort, ja, så bruker jeg det også.  Det kommer vel heller an på hvor stor kredittgrense man har.  Og når det gjelder økonomi generelt, så vet vi vel alle at det går litt opp og ned med den.  Provisoriske løsninger har jeg også brukt masse av.  Men når det finnes bedre løsninger, må man ha lov å bruke dem der det er mulig.  Så kan man improvisere der man må.  I det store og det hele bruker jeg tekniske hjelpemidler for å spare ryggene til assistentene og i henhold til HMS-reglene (Helse, miljø og sikkerhet).    Nå er det heller ikke slik at jeg sittet hjemme i to år og ventet på denne reisen.  Jeg har nok fartet litt rundt i mellomtiden.

Jeg håper med dette at har gjort rede for det meste. Nå er dette temaet ferdig fra min side for denne gang.   Det jeg har lært av dette, er at jeg skal utdype mine moment på en oversiktlig og grei måte neste gang, slik at leseren kan få en bedre forståelse av hva jeg prøver å formidle.

Nå er jeg spent på å se om noen der ute legger ut om sin reise.

Jeg ønsker uansett deg som leser en god reise neste gang du drar på tur! Kos deg!

Hilsen Maiken

______________________________________________________________

English version:
(For pictures see Norwegian version above.)

A more in-depth explanation of my last blog post.
Hi, dear readers!

In my last blog post I mentioned how my next post was meant to cover the economical and administrative aspects about my trips this summer. This will instead be written about on another occasion.

Firstly, I need to clarify somewhat of a misunderstanding:

In some comment sections, where I’ve shared my last blog post, I’ve been portrayed as someone who’s got a negative attitude towards travelling. It was mentioned that I seemed to be not great at improvising, amongst other things.

It needs to be said that I am no teenager, but a 52-year-old lady, whom in her youth has done a lot of different things. This includes sleeping outside in tents, canoeing, travelling abroad when was 22 with a friend of mine, having sleepovers with my friends (see my homepage for more details), stayed at a youth hostel and I’ve also used credit cards.

For me it got to a point where I thought enough was enough; I’ve experimented a lot, and tried different things. Whilst travelling I’ve sometimes had to stay at some impractical places. The result has been that both me and my assistants has spent a lot of time and energy on daily tasks. An unnecessary amount of time has then been spent on having to solve practical challenges. It depends on what the purpose of the trip is and how well you know the people you’re visiting. My parents for example I’m able to visit. Their house is properly adapted for me to access it. They built their house in the 70’s and did what they could with the rules and regulations in place at that time. It’s a one-story house with a ramp for me to access it whit my wheelchair. This let me visit my parents without any large issues.

Another aspect when I travel is that it’s usually preferable for my assistants to relax when they have time off. If it’s possible, I let my assistants stay somewhere else than where I’m staying. This varies from trip to trip, of course. It depends on where I’m going and where we’re staying. I create work schedules and travel work contracts for my assistants before we leave, so everyone knows when and where they are going to be working. I’m not at all negatively inclined to travelling, but I try from time to time to find solutions which fits every individual trip. At some other trip, another solution might be preferable.

When it comes to credit cards I’ve actually used my fair share. I find it depends more on how big of a credit limit you have on your card. When it comes to economy in general, I think we all find it has its ups and downs. Improvised solutions I’ve used generously. But when I find a better solution, that doesn’t require me to improvise, I need to be allowed to use the easiest option. I use a lot of technical equipment to relive my assistants from heavy lifting. This is something you have to consider because of “HMS”(health environment and security)-regulations. Another point to be made is the fact that I haven’t been stuck at home for two years just waiting for this trip. I’ve been getting around in the meantime.

Hopefully this has clarified some things. This case is here by closed on my end. What I’ve learned from this is that I need to express my views more clearly next times, so my readers are able to get a better understanding of where I’m coming from.

Now I’m excited to see if anyone I know will share something about their travels!

I wish all my readers a great trip the next time you go travelling. Enjoy!

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.

Behind the Scenes: Reiser sommer 2015.

(English version follows below the Norwegian one)
Hei, kjære leser.

Nå kjennes det nesten ut som sensommeren setter inn.  Og jeg starter på ett oppfølgingsinnlegg fra forrige blogginnlegg.  I det forrige innlegget fortalte jeg om mine reiser i sommer.  I dette innlegget tenkte jeg å dele litt med deg om hva som må til av planlegging og tilrettelegging for å få dette til.  Kanskje vil det hjelpe noen som vil dra litt rundt, men ikke helt tør.  Det kan muligens irritere noen, mens for andre vil det kanskje gå opp et lys.  Mitt håp er at du som måtte ønske det, tar tak og starter med noe du har hatt lyst til.

Jeg er en singel dame på 52 år.  Jeg bor for meg selv, og har til dags dato et BPA- (Borgerstyrt personlig assistanse)vedtak på 60 timer per uke. I tillegg benytter jeg nattvaktstjenesten fra kommunen til legging og tilkalling på natt om det trengs.  Jeg er født med Cerebral Parese. I tillegg har jeg astma, som gjør at jeg er avhengig av forstøver 2 til 3 ganger daglig, samt astmamedisin.  Det må jeg ha assistanse til på grunn av redusert håndmotorikk.  CP-en min gjør at jeg ikke kan bruke armer og ben optimalt, og jeg har ingen gangfunksjon.  I tillegg har jeg vansker med visuell orientering.  Det vil si at jeg har dårlig stedssans og må ha assistanse til å finne frem i omgivelsene mine, og på nye steder.

Mine turer må alltid planlegges godt.  Assistenter skal ha lønn, så jeg må spare noen av de timene jeg har per uke for å kunne bruke mer assistanse på reise.  Man bruker gjerne litt mer assistanse på reiser, fordi man er på ukjente steder og ting er ofte ikke så godt tilrettelagt som hjemme.  I tillegg har jeg også store utgifter til kost og losji når jeg er på private reiser, ettersom de man skal besøke som regel ikke har hus jeg kan komme inn i og oppholde meg i, grunnet trapper og diverse.  Dette må man stort sett også legge ut for på forhånd.  Dette kan jeg få refundert etterpå via en administrasjonskonto i Uloba, men det skal allikevel spares opp og legges ut på forhånd.  Hjelpemidler bør bestilles i god tid før reisen, og jeg avtaler ofte på forhånd hvor hjelpemidlene skal leveres. Som oftest må de leveres av lokal Hjelpemiddelsentral der jeg oppholder meg.  I det siste har jeg begynt å spørre om hotellet kan re opp senga før jeg kommer. Det hender at de kan det, men det krever mot å spørre om de vil gjøre det.  Det sparer både tid og krefter med assistanse, og man kan fortere komme i gang med turen. For å få til dette, er det nødvendig å planlegge i god tid.  Mine turer i  Norge nå i sommer, med assistanse, kom på et  beløp på kr 29961, inkl hotel, transport og privat forbruk. I denne summen er ikke lønnsutgifter og kostgodtgjørelse til assisenter tatt med. For nærmere beskrivelse av utgifter på Bergensturen, se hjemmeside.  Det er litt av et beløp på en ukestur til Bergen og en hjemreise til Mo i Rana!

For å gjøre det lettere å administrere lager jeg pakkeliste over hva jeg pakker med. Utstyr i èn koffert, og klær og toalettsaker i en annen.  I ”mellomlandingen” i Førde pakket jeg en liten bag til bruk dagen etter, så vi slapp å lete frem alt utstyr for en natt.

Som dere ser på bildene måtte det improviseres.  Noen hjelpemidler jeg fikk låne kunne jeg ikke bruke, så da måtte jeg bruke en hagestol fra verandaen mens jeg dusjet.  Det samme skjedde i Bergen. Da satt jeg på toalettet mens jeg dusjet.

Det er hyggelig å bli invitert på besøk rundt i Norges land, men det folk ofte ikke tenker på er at de ikke har hus jeg kan bo i. For å gi deg som leser et sammenligningsgrunnlag, så sammenligner jeg denne siste reisen rent økonomisk med hvordan det ville vært å reise alene på tur, og kunne bo hos venner og bekjente. Hadde dette vært mulig for meg, så hadde en bilferie i Norge aldri kommet på den summen- men på grunn av assistansebehov og mange hjelpemidler, er det stort sett ikke mulig å få til, slik de fleste bor i dag.

For å få til en slik tur, har jeg måttet spare opp penger i to år. Skal man ha muligheten til å få en viss flyt, og faktisk nyte ferien, kreves det god planlegging og god økonomi. Det kan være tøft økonomisk å reise på en slik tur. Ettersom jeg er uføretrygdet og ikke har jobb, og kan derfor ikke være så sosial som jeg kanskje helst ville vært om jeg ikke hadde hatt så store utgifter til tur. Du vil kanskje si dette med de fleste mennesker, men jeg tror det er litt verre når man ikke har mulighet til å ha en ekstrainntekt, og i tillegg må spare inn på den nødvendige assistansen. På sett og vis må man kanskje til en viss grad isolere seg for å kunne oppnå reisemålet. Det koster å leve, og den som sier at lykke ikke kan kjøpes med penger, har aldri måttet spare i to år bare for å komme seg på besøk til venner og familie.

Men selv om jeg ikke bokstavelig talt bor hos dem jeg er på besøk hos, har jeg likevel reist dit for å besøke dem.  Derfor er det viktig at vertskapet er tilstede når besøket kommer, og setter av tid til å møtes selv om det er umulig å bo hos dem 🙂 Ta vare på hverandre og respekter hverandres tid og behov. Noen er gode på det, mens andre har mindre forståelse for at tiden er dyrebar, og mulighetene er knappe.

En ekstra takk til assistenter og andre som var med på å bidra til at denne turen ble så bra som den ble! Uten dere hadde jeg aldri kommet meg avgårde.

Ekstrautgiftene jeg har går kun på det som kommer i forbindelse med funksjonsnedsettelsen min.  Ettersom det er meget utfordrende for meg å reise,(men selvfølgelig gjør det beste jeg kan for å gjennomføre det)  inviterer jeg herved alt av slekt og venner til å komme innom for en kaffetår når det skulle passe.

I neste innlegg vil jeg prøve å lage en så god som mulig oversikt over de øknomiske utgiftene med årets sommerreiser. Stay tuned, og nyt noen nydelige sensommerdager i mellomtiden! 🙂

Hilsen Maiken.


___________________________________________________________________
English version:
(For pictures see Norwegian version above.)

Behind the Scenes: Summer of 2015
Hi, dear readers.

It now feels as if the summer almost is at its end, and I’m writing this blogpost as a follow-up to my last post. In the last post I wrote about my travels this summer. In this one I thought I would share some glimpses of what’s necessary to do, both in regards to planning and different adaptations, for me to be able to travel. Maybe this blogpost will inspire someone who would like to travel, but might lack some of the courage to do so. It might annoy some people, but for others it might be quite the opposite. My goal is that you whom wish to travel, muster up the courage to do whatever you like.

I’m a single woman, 52 years of age. I live by myself and have «BPA» which lets me have assistants whom assist me for 60 hours per week. In addition to that I use the municipal night shift service, where they assist me with getting to bed and possible assistance during the night, if needed. I’m born with Cerebral Palsy. I also suffer from asthma, which makes me dependent on medication and other treatment for my condition. For all of this I’m in need of assistance because of my reduced motorial abilities. My Cerebral Palsy makes me unable to use my arms and legs to their full extent, which makes me unable to walk. I also have some challenges with my eyesight, which affects my sense of orientation and makes me dependent on assistance for me to move around unfamiliar places.

All my trips need to be carefully planned. My assistants need to be paid; therefore, I have to save up some hours per week to be able to use more assistance for when I travel. My experience is that one usually needs more assistance when travelling, mainly because everything isn’t facilitated in the same manner as it is at home. I also have to spend a lot of money on hotels when I’m travelling for pleasure, because those I’m visiting usually don’t have the space or the necessary adaptations in place for me to access their home with my wheelchair. Usually I have to cover the expenses first, and then Uloba will reimburse me afterwards through an administrative account. Still, I need to save up for a while to be able to do so. The equipment I depend on for assistance needs to be ordered in advance, and I also make arrangements in regards to where said equipment must be delivered. Usually it’s delivered to the local assistance equipment central where I’ve travelled to. Lately I’ve rung up the hotel in advance to check if they’re able to make the bed before I arrive. Usually it’s not a problem for them, but I find it a bit uncomfortable, so to be able to ask I need to muster up some courage. If the hotel manages to help out with this it saves both me and my assistants some time, and we’re able to get on faster with whatever we have planned for the trip. For this to work out good planning is essential. My domestic trips this summer had a total price tag of 29961 Norwegian kroners (about 3400 USD). This covered both hotel, transportation and my personal spending. What’s not been included in this calculation is the wages and other expenses for my assistants. More details about my expenses on the trip to Bergen you’ll find on my website. Personally, I think this is a lot of money for a one-week trip to Bergen and a trip home to Mo i Rana!

To make the administration of the trips easier I always create lists for what I have to pack with me. The equipment gets its own suitcase, clothes and toiletries gets another one. For our stop in Førde I packed a small overnight bag, so we wouldn’t have to waste time searching for the equipment needed just for one night.

If you look at the Norwegian version above, you’ll see some pictures. We had to improvise a bit, which we documented with pictures. Some of the equipment I was lent I unfortunately wasn’t able to use properly, and that’s why I ended up having to use a garden chair to sit in when I showered. The same thing happened in Bergen, where I had to use the toilet as a shower chair.

It’s always nice to get invited to visit friends around Norway, but what people often don’t consider is if their home actually is wheelchair accessible. To give my readers some basis for economical comparison; if I were able to stay with friends when I travelled, I would never even be close to having the same travel expenses, but because of my need for assistance and different adaptations it’s usually not a solution that works.

To be able to afford this trip I’ve had to save up money for a period of two years. If one wants to actually enjoy one’s vacation, I feel strongly that being well prepared when it comes to both administrative planning and having the proper funds is essential. It can definitely be an economical challenge to embark upon a trip like this one. I’m unemployed and dependent on welfare, which means I haven’t been able to be as social as I’ve wanted to when saving money for this trip. This might be the case for most people, but I feel like it is a bit worse when you’re not able to provide an extra source of income, in addition to having to cut down on assistance to save some hours. In some ways I feel I’ve had to isolate myself to some degree to be able to reach this travel goal of mine. It’s expensive to live, and those who’s so certain about how “money can’t buy happiness”, might never have had to save up for two years just to be able to visit friends and family.
Even though I usually don’t end up staying at those I’m visiting, I’ve still travelled a long way just to see them. That’s why I find it important that they make the effort to be there when I arrive, and also prioritize time out of their day to see me even though I’m not staying with them in their home. It’s important to take care of, and respect both the time and needs of each other. Some people are better at it than others, whilst some have a less understanding nature in regards to how valuable then time and the opportunities that are given actually are.

I want to extend a special thanks to my assistants and all the others who made this trip as successful as it was! Without you I would never have been able to do it.

The extra expenses I got had only to do with my disability. Since it’s so challenging for me to travel around to visit others (even though I try my best to do so) I hereby invite all my relatives and friends to come by for a good cup of coffee, whenever you’d like!

In my next post I’ll try to create a detailed overview of the economical expenses related to this year’s travels during the summer. Stay tuned, and enjoy the last days of summer!

Best wishes, Maiken!

English version translated by assistance.

Olavsfestdagene

(English version below)

Som seg hør og bør måtte jeg på Olavsfestdagene i år også. Blant annet hadde jeg veldig lyst å oppleve Sting (Gordon Sumner), men som alle kan forstå  så var det stor rift om plassene, så egentlig fikk jeg  ikke billett. Men- takket være en god bekjent, fikk jeg ordnet billett til Sting i siste liten.  Dette satte jeg umåtelig stor pris på, for konserten var utrolig bra!

Jeg var en stund tilbake på 80-tallet, da jeg som ungdom var på ungdomsleir med NHFu (Norges Handikapforbund Ungdom), og etter min hukommelse tror jeg vi da var på Valle Hovin på konsert med Sting. Det var en opplevelse den gangen, og det var ikke verre nå!

Jeg og min søster Monica koste oss på denne konserten sammen med mange andre ”80-talls ungdommer”, og musikerne var utrolig flinke. Denne kvelden fikk vi sol i Trondheim, så jeg satt inntullet i pledd uten å måtte fryse meg gjennom konserten.

Du vet selv hvem du er, men tusen takk for billetten! You saved my weekend 🙂

VIOLET ROAD

Jeg var også på en aldeles supervakker Violet Road-konsert. Nordlendinger kan dette med å sette stemninger i folk! Supert altså. De ga en forrykende konsert, med nordnorsk humor, og flott musikk. Det er så flott å vite at Norges små kommuner kan ha så gode artister å komme med. Så hurra for distrikts-Norge!

MARIT LARSEN

Marit Larsen gjorde det også bra samme kveld, så jeg dro rett hjem og la henne inn på spillelisten min på Spotify. Hun imponerte meg. Hun er ikke den artisten jeg kjenner best, men hun holder god musikalsk kvalitet, og jeg må si jeg er meget imponert over hennes musikk.

VAMP

En norsk klassiker fra Vestlandet fikk jeg også med meg, da Vamp entret scenen med meg og min søster, og mange andre, foran. De spilte gode, gamle klassikere, men jeg må innrømme at jeg synes de passer best som plateartister. De gjorde ikke så mye utav seg på scenen, men musikken er veldig kjent og god, så alt i alt var det en koselig kveld.

IVER KLEIVE, KNUT REIERSRUD MED GJEST: Ine Hoem

Iver Kleive og Knut Reiersrud holdt konsert i Nidarosdomen søndag kveld. Dette hadde jeg ingen forventninger til, da jeg aldri har vær t på kirkekonsert med dem før. Så jeg hadde ingen preferanser, og ville prøve noe nytt- og fikk meg en formidabel overraskelse av positiv art. Det var en helt vanvittig sakral opplevelse som satt lenge i i ettertid. Musikken var god, og Ine  Hoems innspill gjorde det hele til en helt unik musikalsk opplevelse , som jeg sent kommer til å glemme.

Under alle konsertene opplevde jeg en god service fra personalet rundt oss, og som var ansatt under Olavfestdagene. Mellom Marit Larsen og Violet Road var det veldig kaldt, så vi fikk lov å komme inn i rommet vedsiden av handicap-tribunen. Der  fikk vi servert varm kaffe for å holde varmen under neste konsert. Litt av en service, må jeg si! Bra noen skjønner at det kan være kaldt å sitte ute når man ikke kan røre seg. Tusen hjertelig takk!

Samlet sett var Olavsfestdagene en fantastisk opplevelse for meg, og jeg gleder meg allerede til neste års festival!

Hilsen Maiken (og assistent Marta som hjalp meg å skrive ned)

 

The Olav’s festival days

As is right and proper, I just had to attend the Olav’s festival days this year too. Among others, I was thrilled to see Sting (Gordon Sumner), but, as everyone can understand, people were almost fighting for the tickets and I did not get one. But, thanks to a very nice acquaintance, I managed to get a spot last minute. I was immensely grateful, for the concert was absolutely amazing!

For a while I was back to the 80’s, during which I attended a youth camp with NHFU (The youth of the Norwegian Association for the handicapped). If I remember correctly, we all went to a Sting concert in Valle Hovin. It was just as great now as it was back then!

My sister Monica and I enjoyed this concert along with many other “youths of the 80’s”. The musicians were fantastic. The sun showed up, and I sat wrapped up in a blanket, toasty during the whole concert.

You know who you are, thank you so much for the ticket! You saved my week end!

 

VIOLET ROAD
I also attended a beautiful concert with Violet Road. People from Nordland really know how to get people in good spirits! Simply wonderful! They gave us a tremendous concert with their special brand of regional humor and great music. It’s good to know that small Norwegian municipalities can come up with such fine performers. So cheers for Norway’s districts!

MARIT LARSEN

Marit Larsen also impressed me that evening, so I went straight home and added her to my Spotify play list. She is not the performer that I am the most familiar with, but her music is real quality, and I have to say that it dazzled me.

VAMP
I also got to see the Norwegian classics from Vestlandet when Vamp entered the stage, with me, my sister and many others on the front row. They played the good old hits, but I have to admit that I like them better in studio. They did not really do anything special on stage, but their music is well-known and nice, so all in all, it was a pleasant evening.

 

IVER KLEIVE, KNUT REIERSRUD WITH GUEST: INE HOEM
Iver Kleive and Knut Reiersrud gave a concert in the Nidaros Cathedral Sunday evening. Since I’ve never seen them perform in a church, I had no particular expectations. I had no preferences, only the wish to try something new – and was absolutely stunned – the good way. It was a religious experience that moved me even long afterwards. The music was good, and Ine Hoem’s contribution made this a unique musical experience, which I won’t soon forget.

 

I found the service from the festival personnel during the concerts to be great. It was really chilly between Marit Larsen’s and Violet Road’s concerts, so we were allowed to come into the room beside the handicap stand. We were given hot coffee to keep warm during the next concert. Lovely service! It’s good to see that people understand how cold it can be to sit outside when you can not move. From the bottom of my heart, thank you so much!

As a whole, the Olav’s festival days were a fantastic experience for me, and I am already looking forward to next year’s festival!

 

Sincerely,

 

Maiken (and assistant Marta, who helped me write this)

 

(Translated by Solveig)

Sommer 2015

English version follows below the Norwegian version.

Kjære leser.

Nå er snart sommeren på hell, og høsten starter.  Skoler og andre undervisningsinstitusjoner starter, studentene inntar byen og den yrkesaktive delen av befolkningen tar stort sett fatt på jobben igjen.  Selv om sommeren ikke har vært av den varmeste i år, har vi en flott høst i vente og mange flotte dager kan vi få.  Velkommen til en aktiv blogghøst.  Håper du følger meg og deler rundt. I høst vil jeg bruke mye tid på å skrive søknader og lage en oversikt over mål jeg vil oppnå.  Jeg trenger både en jobb, og har lyst å studere mer. Jeg trenger å se meg rundt i verden og få nye innpulser. Selv en middelaldrende dame trenger å endre livet sitt.

Etter en lang bloggpause, er det vel på tide å gi lyd fra seg igjen.  Selv i voksen alder kan sommeren være aktiv. Det har min sommer vært, både på godt og vondt: jeg har fartet rundt, sovet mye, handlet klær, lest lydbøker og har til og med nesten nådd mitt mål om å lese ut Bibelen; Den meget omtalte boken med mange skrifter, som det er så mange følelser og meninger om.  En mystisk bok som det ikke nytter å ha èn bestemt og fastsatt mening om.  Å lese den har i allefall ført til at jeg vil og må lese mer litteratur som omhandler historie, levesett og kultur rundt bibelsk tid. Blir nok både et Midtøsten-studie og et kurs i religionsvitenskap etterhvert, men jeg er ikke sikker på når.  Tiden vil vise og den som lever får se. Jeg har også lest en rekke romaner, og litt sommerkrim, som jeg lister opp til deg her:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete (Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost (lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor (lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår (lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem (Stiftelsen Derek Prince Ministries)

I tillegg har jeg liggende denne boken som jeg skal ta fatt på:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

SOMMEREN 2015

I juni dro jeg og to assistenter en tur med bil fra Trondheim til Bergen og opp igjen. For å få til dette måtte jeg spare i lang tid. Ettersom ingen av dem jeg skulle besøke hadde hus vi kunne bo i, måtte vi ta inn på hotell.  Første stopp var i Førde i Sunnfjord.  Vi la oss inn på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa èn natt, slik at mine assistenter fikk litt hvile etter mange timers kjøring, samt at vi da hadde god tid når vi ankom Bergen dagen etter for å sikre at alle hjelpemidler fungerte og var på plass.  Mens vi var i Førde benyttet jeg anledningen til å treffe en venninne som er bosatt i Førde, og som det var lenge siden jeg hadde truffet.  Det ble en hyggelig sommerkveld på Peppes Pizza, som ligger på Handelshuset i Førde. Praten gikk lett og latteren satt løst. Dagen etter kjørte vi videre til Bergen.

Når vi så kom oss til Bergen, tok vi inn på nye Scandic Hotel Ørnen ved Bystasjonen.  Hjelpemidlene var på plass, og min seng fra hjelpemiddelsentralen var redd opp og på plass.  Men glad var jeg for at jeg hadde med meg min egen heis, ”i tilfelle”, for heisen fra HMS var nemlig ikke oppladet. På begge stedene måtte vi omrokkere på rommene slik at det ble plass til både meg, rullestol og hjelpemidler. Slik er det så og si på alle hoteller jeg er på.  Så var det i vei med å besøke venner og bekjente.  Ettersom de fleste ikke har hus jeg  kan komme inn i, traff jeg de i byen og andre steder  det var mulig å komme fram med rullestol.

Jeg liker å handle klær, så jeg hadde spart mange penger til å handle klær og sko.  Jeg har noen bekjente som driver en butikk med herreklær; John Peter London, i  butikksenteret Horisont i Åsane.  Når jeg var innom der var det på sin plass å kjøpe en skjorte til far.

Jeg og en av assistentene mine, som har bergensk opprinnelse, dro på ”sightseeing” i byen. Da vi vandret gjennom gågaten Marken, fant vi en fin hattebutikk som het Adore. Og hattegal som jeg er, la jeg igjen litt penger der. Ellers besøkte jeg Fløyen, som var et fint sted å ferdes med rullestol.  Det gikk også bra å ferdes med elektrisk rullestol på Fløibanen.  Kafèen der oppe var ikke så godt tilrettelagt, men det gikk på et vis.  Bygget er verneverdig og dessverre ikke så mye å gjøre med.

Jeg prøvde Bybanen og tok buss til og fra Lagunen storsenter, og besøkte så vidt Gamlehaugen. Jeg fikk ikke sett alt på Gamlehaugen, for vi kom litt for sent til åpningstidene. Gamlehaugen er stedet der Kongefamilien bor når de besøker Bergen, og der  Christian Michelsen bodde da han levde rundt århundreskiftet 1900. Han var blant annet statsminister fra 1905 til 1907.

Jeg var også på kunstmuseum nede i sentrum som het Kode.  Du og du, det er mye rart som kalles for kunst. Bilder kommer senere.  I tillegg fikk jeg  også kjøpt meg en del litteratur i lydbokformat som var godt å ha i en regnfull sommer som i år.

På slutten av oppholdet var jeg en tur innom Ricks for å se på Stand-Up Show med lokale komikere. Det er første gang jeg var på Stand-Up Show, og det blir sikkert ikke den siste.  Helle-Viv og jeg  fleipet med at vi kan starte opp med Sit-Up komedie.   Jeg var også innom en del kafèer og restauranter, blant annet på Fridays Ole Bulls plass. Her måtte vi gå bakveien for å komme inn.  Noe Helle-Viv og jeg kommenterte og synes var dårlig planlegging.

Jeg besøkte en bekjent via andre bekjente; Elisabeth.  Takk for en hyggelig ettermiddag og kveld, Elisabeth.

Alt i alt var det en innholdsrik, læringsrik og hyggelig tur til Norges nest største by.

TUREN OPP OG NED

Til tross for en kronglete kjøretur både opp og ned, da GPS-en valgte å sende oss over Sognefjellet, som ifølge en av assistentene mine er Norges verste kjørevei, gikk det bra.  Men vi valgte å la være å høre på GPS-en på tilbakeveien, og kjørte via Valdresflya nordover til Trondheim igjen. Vi hadde et greit kjørevær begge veiene. Etter at vi kom oss til Trondheim vasket jeg klær, pakket om kofferten og dro nordover hjem til Mo I Rana. Men da jeg skulle kjøre nordover, derimot, klikket bilen på Steinkjer, og vi fikk hjelp av NAF og ble fraktet til Mekonomen for reparasjon. Feilen var følgende; det «indre svinghjul» hadde «spist» hull i det ytre svinghjul, og deretter begynt å «ete» på svinghjulshuset.  Av den grunn måtte også clutchen skiftes, selv om den langt fra var utslitt(fare for metallspon) .Men etter noen timer i Steinkjer, satte vi oss på toget til Mo i Rana, og kom oss hjem likevel. Ett par dager etter når bilen var reparert, dro pappa til Steinkjer for å hente den. Tusen takk til Mekonomen ”Dekk og Bilservice AS” i Steinkjer for super service tross sommertid og stor pågang. Verkstedet fortjener honnør for arbeidet, og Steinkjer kommune bør være stolt og støtte opp om de tre karene som eier og driver verkstedet!

I Mo i Rana fikk jeg noen rolige dager hjemme på Ytteren, på hytta og noen småturer inn til Hemavan i Sverige. På forhånd hadde jeg spart opp penger, og gikk til innkjøp av noen gode lydbøker til bruk denne sommeren.  I tillegg fikk jeg en krimbok, ”I Kampens Hete”, i bursdagsgave av en venninne, og Stevnemøte i Jerusalem av noen bekjente.  Disse var også lydbøker. Kvelden før jeg dro tilbake til Trondheim, kom en nabo og slektning på Ytteren med forsinket fødselsdagsgave; et gavekort på Ark, som jeg nå har brukt en del av til å kjøpe boken ”Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår” av Haruki Murakami. Jeg leter også etter ”Kafka på stranden”, og IQ84 i lydbokformat.

To av mine assistenter kom noen dager før avreise for å avlaste mine foreldre litt, før en av de kjørte med meg nedover til Trondheim igjen. Ettersom jeg har påtatt meg å se på ulike turmuligheter, benyttet jeg anledningen til å bruke en av mine assistenter noen timer for å besøke Klokkerhagen i Mo i Rana. Det er et friluftsområde som er universelt utformet, og kan brukes av mange.  Det regnet en del den ettermiddagen, men vi traff likevel mange som jogget og gikk tur i dette området.

For å få til alle reiser bruker jeg bilen min.  Når man sitter sånn sammen i bilen blir det ofte mange gode, innholdsrike samtaler.  Har lært mye nytt på lange strekninger langs veien, og i tillegg får en sett mye vakker natur i flotte omgivelser.

Som dere skjønner har jeg hatt en rullende og variert sommer. Jeg har også vært på festival, men dette kommer det mer om i neste blogginnlegg. Jeg håper at du også har hatt en fin sommertid, og fått ladet batteriene  dine.

Hilsen Maiken

__________________________________________________________________________
English version:
(For pictures, see Norwegian version above.)


Summer of 2015

Hi, dear readers!
The summer is soon to be over and autumn is here to take its place. Schools everywhere open their doors once again for a new semester, the students are back from their summer vacations and those who work a regular full-time job most likely have to go back to work. Even though this summer hasn’t been the warmest, I think we have a lovely autumn in sight. I’d like to welcome you, my readers, to an autumn with loads of activity on my blog! I hope you’d like to follow me and share my posts. This autumn season I plan on spending a lot of time writing applications and creating overviews and list for all my goals. I’m in need of a job, and I’d also like to go back to school. I need to se more of what the world has to offer and get some new input. Even a middle-aged woman needs to change up her life from time to time.

After a long break from the blog I feel like its well overdue for a new post. Let’s just say that age is not a hindrance for having active summers! Mine has indeed been an active one, for better and for worse: I’ve been traveling, slept a lot, gone clothes shopping, listened to audio books, and I’ve even almost met my goal of reading the bible in its entirety. There are possibly no contenders when it comes to the sheer amount of people who have an opinion on this book. Personally, I find the bible to be a mysterious book, where it’s no use to try to form a concrete opinion about. Reading it has inspired me to want to learn more, and read more, about the history, literature, culture and the general way of living around biblical times. I might do a Middle eastern study and course in religious studies, but I’m not certain when exactly I’ll do it. Only time will tell. I’ve also red loads of novels this summer. Here’s a list:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete(Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost(lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor(lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår(lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem(Stiftelsen Derek Prince Ministries)

In addition, I plan on reading this book:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

The summer of 2015

In June me and two of my assistants went on a round trip by car from Trondheim to Bergen. To be able to do this I had to save up money for a long time. None of those I came to visit in Bergen have homes adapted in such a way that I could stay there, so we had to stay at a hotel. Our first stop was Førde in Sunnfjord. Vi stayed at Scandic Sunnfjord Hotel and Spa for one night. This was mainly so that my assistants would get some much-needed rest after many hours of driving, but it also meant that we would arrive early in Bergen the next morning to oversee that we had everything we needed in regards to assistance equipment etc. Whilst in Førde I also had time to meet up with a friend which I hadn’t seen for a long time. We spent a lovely summer evening at Peppes pizza, located at Handelshuset in Førde. We had a lot to talk about and had a great time together. The next day we drove the last stretch to Bergen.

When we arrived in Bergen we went straight to the hotel we had booked, new Scandic Hotel Ørnen, located by “bystasjonen”. All the assistance equipment had been delivered on schedule, and the hotel had made my specially ordered bed. I had brought my own person lift just in case, which proved to be a smart move. The person lift we had ordered was not fully charged when we got there, and this would have been a huge problem if I hadn’t brought my own. In both the hotels we stayed at I had to rearrange the in-room furniture to make space for myself, my wheelchair and all the assistance equipment. This is usually the case whenever I stay at a hotel. Afterwards we met up with some of my friends. Most of my friends don’t have wheelchair accessible homes, so we met up different places around the city where I would be able to access with my wheelchair.

I like to go shopping, especially for clothes, and I’d saved up some money to go both shoe- and clothes shopping. An aquintance ownes a men’s clothing store; John Peter London, located in the Horisont mall in Åsane. When I went by, I felt it was only right to buy my dad a nice shirt.

I went sightseeing around the city with one of my assistants who’s been brought up in Bergen. On a stroll down the pedestrian zoned street Marken we came across an interesting hat store named Adore. I’m crazy about hats so it might not come as a surprise that I spent a little money at Adore. We also went and visited a place called Fløyen, where it easy to get to with my wheelchair. It was also no problem to ride Fløybanen with an electric wheelchair either. The café at the top was not as well adapted, unfortunately, but we made it work. The café building has historical value which is the reason they are not allowed to make too many changes.

I tried Bybanen and travelled by bus to Lagunen mall, and I also managed to swing by Gamlehaugen. I did not have time to see everything at Gamlehaugen because we arrived there a little late. Gamlehaugen is the place where the royal family stays when they visit Bergen, and it was also the home of Christian Michelsen when he was alive around 1900. He was prime minister in Norway from 1905 to 1907.

At the end of my stay I went to a stand-up show at Rick’s with some local comedians. It was my first time at a stand-up show, but it will not be my last! My friend Helle-Viv and I joked about how we could create our own comedic concept: “Sit-up comedy”. I also went to different cafés and restaurants. At Fridays Ole Bulls place we had to go in through the back entrance. Both me and Helle-Viv thought this was not great planning by the restaurant.

I also visited the art museum named Kode down at the city center. Let’s just say there’s a lot of weird stuff passing as art these days. I’ll post some pictures later. In addition, I also bought myself many new audio books, which has proved useful on rainy summer days.
I visited an acquaintance of mine, Elisabeth, which I’ve met through another acquaintance. Thank you so much for a lovely afternoon and evening, Elisabeth!
All in all, my trip to Bergen contained many different elements, it was both educational and really nice at the same time.


Our round trip to Bergen

Despite the not so smooth drive to and from Bergen, it was all alright. On our way to Bergen the GPS decided to guide us over Sognefjellet, which according to one of my assistants is one of Norway’s worst roads. On our way back home we all agreed to not listen to the GPS directions, and ended up driving through Valdresflya to Trondheim. The weather was fine both to and from Bergen. Back in Trondheim I did some laundry, rearranged my suitcases, and went straight home to Mo i Rana, which is further north in Norway. On our drive north, the car suddenly broke down around Steinkjer. We called NAF for help and got transported to Mekonomen (an auto repair shop) to get the car fixed. They had to work on it for a while, so we ended up taking the train to Mo i Rana from Steinkjer instead. After a few days the car was ready to be picked up, so my dad travelled down to Steinkjer to bring it home to Mo i Rana. I’d like to extend a special thanks to «Mekonomen Dekk og Bilservice AS» in Steinkjer for their superb service despite summer hours and loads of other customers. The auto repair shop deserves praise for their work, and Steinkjer municipality should be both very proud and supportive of the three great guys who runs the place! In Mo i Rana I got to experience a couple of mellow days home at Ytteren, at our cabin and during some trips to Hemavan in Sweden. I’d saved up some money up front, and invested in some audio books which proved very useful this summer. In addition, I was gifted a crime themed book “I Kampens Hete” from a friend of mine, and “Stevnemøte i Jerusalem” from some acquaintances. These were also audio books. The evening before returning to Trondheim a neighbor and relative at Ytteren came by with a late birthday gift. The gift was a gift card to the book store «Ark». I spent some of it on the book «Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilgrimsår» by Haruki Murakami. I’m currently searching for the books «Kafka på stranden» and «IQ 84» in audio book format.
Two of my assistants travelled up to Mo i Rana a couple days before our return date to Trondheim, to relieve my parents. One of my assistants drove me back home to Trondheim a few days later. Since I’d decided to see more of nature, I used the occasion to bring one of my assistants to visit Klokkerhagen for a few hours. Klokkerhagen is an outdoor recreational area which is adapted in such a way that everyone is able to use it. The rain was quite heavy whilst we were there, but we still saw many people out for a run or a walk in the area.

To be able to do all my travelling this summer I was completely dependent on my car. When you spend a lot of time together in a car you end up having many great conversations. I’ve learned a lot whilst road tripping, and in addition I’ve got to see a lot of the beautiful nature Norway has to offer.
As you might have figured I’ve had a summer full of variety. I’ve also been to a festival, but this will be covered in its own blog post. I sincerely hope you’ve had a great summer as well, where you now feel fresh and “recharged”.

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.