Dypere forklaring til forrige blogginnlegg

(English version follows below the Norwegian one)

Hei, kjære leser.

I mitt forrige blogginnlegg nevnte jeg at det siste innlegget om mine turer i sommer skulle dreie seg om økonomi og administrasjon. Dette kommer ved en senere anledning.

Fint på Sognefjellet. Foto: Marta Øgaard
Fint på Sognefjellet.
Foto: Marta Øgaard

Men først må jeg rette opp en misforståelse:

I et og annet kommentar felt, der jeg har delt mitt forrige blogginnlegg, har jeg blitt betraktet som litt negativ til reiser. Det ble bl.a. annet kommentert at jeg var lite flink til å improvisere.

Nå skal det sies at jeg er en godt voksen dame på 52 år, som i sin barne- og ungdomstid både har overnattet i telt, prøvd kanopadling, reist utenlands med en venninne som 22-åring, overnattet hos venner(se hjemmeside), bodd på ungdomsherberge og brukt kredittkort.

Men så kommer man til et punkt i livet der man tenker at nok er nok; man har eksperimentert en del, og prøvd  litt forskjellig.  På reiser har jeg av og til måttet bo på upraktiske steder. Da har jeg, og de som har assistert meg, brukt mye tid og krefter på daglige gjøremål, slik at mye av reisene har gått med til å løse praktiske utfordringer på reise.  Nå spørs det litt hvilket formål turen har, og hvor godt man kjenner de man skal besøke.  Mine foreldre kan jeg godt besøke. Det huset er greit tilrettelagt.  De bygde huset sitt på 70-tallet, og gjorde så godt de kunne etter datidens regelverk når det gjaldt å bygge hus. Her er det med andre ord rampe til inngangsdøren, og hele huset er over èn etasje, så det er ingen trapper der. Så hos mine foreldre kan jeg godt bo hos uten problem.

Og et aspekt til: Det kan være greit for assistentene å ha fri når det først er fritid.  Har jeg muligheten, lar jeg assistentene bo et annet sted enn hvor jeg oppholder meg.  Dette varierer fra reise til reise- Avhenging av hvor jeg skal, og hvor vi skal være.  Jeg skriver arbeidsplan og lager en arbeidsavtale før tur, slik at alle vet når og hvor assistenten skal jobbe.  Jeg er slettes ikke negativ til reise, men prøver fra gang til gang å finne løsninger som passer hver enkelt reise.  En annen gang kan det være en annen løsning som passer bedre.

Når det gjelder kredittkort, ja, så bruker jeg det også.  Det kommer vel heller an på hvor stor kredittgrense man har.  Og når det gjelder økonomi generelt, så vet vi vel alle at det går litt opp og ned med den.  Provisoriske løsninger har jeg også brukt masse av.  Men når det finnes bedre løsninger, må man ha lov å bruke dem der det er mulig.  Så kan man improvisere der man må.  I det store og det hele bruker jeg tekniske hjelpemidler for å spare ryggene til assistentene og i henhold til HMS-reglene (Helse, miljø og sikkerhet).    Nå er det heller ikke slik at jeg sittet hjemme i to år og ventet på denne reisen.  Jeg har nok fartet litt rundt i mellomtiden.

Jeg håper med dette at har gjort rede for det meste. Nå er dette temaet ferdig fra min side for denne gang.   Det jeg har lært av dette, er at jeg skal utdype mine moment på en oversiktlig og grei måte neste gang, slik at leseren kan få en bedre forståelse av hva jeg prøver å formidle.

Nå er jeg spent på å se om noen der ute legger ut om sin reise.

Jeg ønsker uansett deg som leser en god reise neste gang du drar på tur! Kos deg!

Hilsen Maiken

______________________________________________________________

English version:
(For pictures see Norwegian version above.)

A more in-depth explanation of my last blog post.
Hi, dear readers!

In my last blog post I mentioned how my next post was meant to cover the economical and administrative aspects about my trips this summer. This will instead be written about on another occasion.

Firstly, I need to clarify somewhat of a misunderstanding:

In some comment sections, where I’ve shared my last blog post, I’ve been portrayed as someone who’s got a negative attitude towards travelling. It was mentioned that I seemed to be not great at improvising, amongst other things.

It needs to be said that I am no teenager, but a 52-year-old lady, whom in her youth has done a lot of different things. This includes sleeping outside in tents, canoeing, travelling abroad when was 22 with a friend of mine, having sleepovers with my friends (see my homepage for more details), stayed at a youth hostel and I’ve also used credit cards.

For me it got to a point where I thought enough was enough; I’ve experimented a lot, and tried different things. Whilst travelling I’ve sometimes had to stay at some impractical places. The result has been that both me and my assistants has spent a lot of time and energy on daily tasks. An unnecessary amount of time has then been spent on having to solve practical challenges. It depends on what the purpose of the trip is and how well you know the people you’re visiting. My parents for example I’m able to visit. Their house is properly adapted for me to access it. They built their house in the 70’s and did what they could with the rules and regulations in place at that time. It’s a one-story house with a ramp for me to access it whit my wheelchair. This let me visit my parents without any large issues.

Another aspect when I travel is that it’s usually preferable for my assistants to relax when they have time off. If it’s possible, I let my assistants stay somewhere else than where I’m staying. This varies from trip to trip, of course. It depends on where I’m going and where we’re staying. I create work schedules and travel work contracts for my assistants before we leave, so everyone knows when and where they are going to be working. I’m not at all negatively inclined to travelling, but I try from time to time to find solutions which fits every individual trip. At some other trip, another solution might be preferable.

When it comes to credit cards I’ve actually used my fair share. I find it depends more on how big of a credit limit you have on your card. When it comes to economy in general, I think we all find it has its ups and downs. Improvised solutions I’ve used generously. But when I find a better solution, that doesn’t require me to improvise, I need to be allowed to use the easiest option. I use a lot of technical equipment to relive my assistants from heavy lifting. This is something you have to consider because of “HMS”(health environment and security)-regulations. Another point to be made is the fact that I haven’t been stuck at home for two years just waiting for this trip. I’ve been getting around in the meantime.

Hopefully this has clarified some things. This case is here by closed on my end. What I’ve learned from this is that I need to express my views more clearly next times, so my readers are able to get a better understanding of where I’m coming from.

Now I’m excited to see if anyone I know will share something about their travels!

I wish all my readers a great trip the next time you go travelling. Enjoy!

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s