Kjære Martha!

(Enlglish version follows below the Norwegian version.)

Minnesamling for Martha Lindvik, Trondsletten 23. mars 2017

Så gikk du ut av tiden 31. januar 2017.  Du rakk å bli 97 år. Jeg var en av dem du betraktet som ”dine barn” i den tiden jeg bodde på Trondsletten. Derfor valgte jeg å delta på minnestunden din der.

Du hadde selv regien, og bestemte at du ville gravlegges på ditt hjemsted i Stryn. Dit var det mange av oss som ikke kunne dra. Derfor hadde vi en minnestund for deg her i byen.  Det var mange fine ord om deg, Martha.  Jeg fikk høre om et menneske jeg egentlig ikke kjente.  Mye har du gjort og fått til.

Før du flyttet til Hjorten omsorgsenter bodde du ikke langt unna meg. Jeg husker så godt en kveld jeg kjørte forbi din bopel. Der satt du ute sammen med noen naboer. Du satt i en rullestol og det så ut som du holdt et møte i kjent stil.  Jeg tenkte å stikke innom akkurat da, men av respekt for deg og ditt privatliv gjorde jeg ikke det. Jeg var liksom ferdig med Trondsletten.  Men på din minnestund fikk du mye god omtale.  Jeg var for en gang skyld helt stille.  Jeg viste ikke hva jeg skulle si, men det var mange andre som sa noe.  I en periode var jeg med på spleis av blomster til deg hver jul, men du var jo så flink med blomster, mye flinkere enn meg.  Så i mange år sendte jeg julebrev til deg.  Du sto på listen til dem som skulle ha ”årskavalkaden” min. Her kommer en del av det siste julebrevet du fikk fra meg:

«Helt på tampen, når dette brevet var kladdet ferdig, kom Eli Fagerberg innom med en bok fra Strinda historielag. I den boken er det et kapittel rundt Trondsletten. Jeg har av forskjellige årsaker et nokså ambivalent forhold til stedet, men etter å ha lest kapittelet i boken, forstår jeg at de som startet stedet hadde gode intensjoner med det de gjorde. Det de satte i gang. Det var litt sårt å bli sendt hjemmefra, men jeg skjønner etter å ha lest kapittelet at det var gjort i beste mening og at de mente det godt, selv om det mange ganger føltes sårt og ikke kunne bo i hjemkommunen sin. Men jeg må opplyse om at i boken er det to feilopplysninger i mitt tilfelle. Jeg kom dit i 1971, og dro derfra i 1981, jeg var der i 10 år, fra jeg var 8 til jeg var 18. Det står også at jeg kommer fra Mosjøen, men tilfellet er at jeg kommer fra Mo i Rana.

Jeg vil anbefale alle å lese kapittelet av Else-Gulla Ulset og Eli Fagerberg, ”Fortellingen om Trondsletten” i boken ”Strinda – den gang da”.   

Strinda, bok

Hvil i fred nå Martha. Håper du trives og har det bra oppe i den himmelen som du så lenge hadde lengtet til.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Martha1
Her ser vi frå venstre: Kirsti Gellein (nabo frå Heggdalsringen), Gudrun Swensson, sjukepleiar og nestleiar saman med Martha, Liv Dannevig, ergoterapeut, og Bjørg Alice Fyhn, sjukepleiar og god venninne av Martha frå langt tilbake i tid.

Martha2
Reidun og Kåre i samtale med John Eyvind Wiig og kona Ingvild Gullvåg Wiig. Wiigfamilien har vore Martha sine nære vennar over to generasjonar. Mor til John, Ågot, var ei god venninne av Martha.

Martha3
Eli Fagerberg, spes.pedagog og medforfattar av Fortellingen om Trondsletten, Maiken Kvåle, tidlegare elev ved Trondsletten og hennar personlege assistent.

Martha4
Elisabeth, Reidun, Else Gulla Ulset, lærar/søster til Trond og forfattar av Fortellinga om Trondsletten., Gerd Helene Sellæg, fysioterapeut og Anne Mari Lanchmann, barnevernspedagog.

Martha5
John Eyvind og Ingvild Wiig, Joar A. Bjørgen, mann til Randi Gimse, Ellen Sofie Opdahl Mo, sjukepleiar og Siri Kirkvold, fysioterapeut. (besøkte Veslebygda i lag med Dagrun for eit par år sidan)

Martha6
Frå høgre: Kåre, Arne og Randi Gimse, psykolog på Trondsletten og  ved enden av bordet Ingrid Schaanning, logoped

Martha7
Bjørg Alice Fyhn (no 92 år), sjukepleiar, har vore kollega og venninne til Martha heilt frå tida ved Bærum sjukehus i 1950. Dei budde i lag, og hadde mange flotte opplevingar som Bjørg fortalde om. Sissel Viken, fysioterapeut ved Trondsletten i dag, halvt jølstring/halvt nordlending. (vendt frå fotografen)

Martha8
Siri Kirkvold hadde ein finger med i spelet med det meste. Ho organiserte, serverte, las dikt og fortalde om livet i lag med Martha saman med Bjørg.

Martha9
Kåre overrekte bildet til Reidun som eit symbol på den takksemda familien har til hennar arbeid for Martha gjennom mange år.

Bilder m/undertekster i mitt blogginnlegg er alle sammen tatt i forbindelse med minnesamværet på Trondsletten den 23. mars 2017, som ble utarbeidet av Arne P Sunde og Kåre Lindvik. Bilder er tatt av Else og Kåre Lindvik. Tillatelse til bruk av bilder er godkjent.

_______________________________________

Dear Martha!

 

Memorial service for Martha Lindvik, at Trondsletten the 23rd of March 2017.
Sadly you passed the 31st of January 2017. You managed to turn 97 years old. I was one of which you considered as one of ”your” children during the time I lived at Trondsletten. This is why I chose to attend your memorial service.

You were in charge, and decided that you wanted to be buried in your home town in Stryn. A lot of us were not able to go there. This is why we arranged a memorial service for you here in Trondheim. A lot of kind words were used to describe you, Martha. I got to hear about a person I did not really know. You have done many different things and achieved a lot.

Before you moved to Hjorten care center you did not live very far away from me. I remember vividly one evening I drove by your home. You were sitting outside with some neighbors. You were in a wheelchair and it looked like you had arranged a meeting in familiar spirit. I had planned to drop by, but out of respect of your private life I choose not to just then. I was kind of “done” with Trondsletten. At your memorial service you received beaming reviews. For once I went completely silent. I did not know what to say, but a lot of others did. For a period of time I joined a “gift pool” where we bought you flowers every Christmas. You were great with flowers, so much better than me. Countless years I’ve sent you my Christmas letter, which is a summary my year that has passed. You were on my list. Here is a passage from the last Christmas letter you received from me:

“When the final draft of this letter was done and dusted Eli Fagerberg stopped by with a book from Stindas history association. In this book there’s a chapter about Trondsletten. My feelings towards Trondsletten have been quite ambivalent for several reasons, but after reading this chapter I realized that those who initiated the place had good intentions with what they did, and what they started. Being sent away from home was quite disheartening, but after reading this specific chapter I realized the decisions were made with the best of intentions, even though it was depressive at times being away from home. In my case though, they got two things wrong in the book. I arrived in 1971 and left in 1981. I was there for a total of 10 years, from I was 8 to 18. It’s also listed that I’m originally from Mosjøen, but in fact I’m from Mo i Rana. I want to recommend everyone to read the chapter written by Else-Gulla Ulset and Eli Fagerberg, ”Fortellingen om Trondsletten”  in the book ”Strinda – den gang da”. ”.

Rest in peace, Martha. I hope you are well up there in the heavens, which you have longed for.

Lovise63, or Maiken –  if you prefer.

(See Norwegian version for pictures from the memorial service.)

Translated by assistant Helen.

Førti år av mitt liv samlet i seks grønne permer.

(English version below)

IMG_20170402_192808

Kjære bloggleser og facebook venn.

Til det kjedsommelige må jeg enda en gang skrive litt. om ryddingen min. I helgen har jeg sortert og ryddet i permer og esker med gamle brev og kort fra 70-tallet og frem til 2015. Det ble en litt vemodig tidsreise, men litt morsom og minnerik også. Noen har vært flinke til å datere brev, bilder og kort, mens andre ikke hadde tenkt på det. Jeg må berømme de som skrev både årstall og dato på sine brev og kort til meg.  Jeg anbefaler alle som skal skrive et kort eller et brev om å datere med sted og dato. Dette gjør det mye lettere for den som har arkivert din hilsen, og spart på det som et minne.

Det er allikevel rart hva man husker. Bare ved å lese noen få setninger fra de brevene som ikke var datert, klarte jeg sånn omtrent og huske tidsepoker. Det lå brev, kort og hilsner i bokser, permer og esker. Jeg fant hilsner og tanker fra familie, slekt, venner og bekjente, som jeg føler det er riktig å ta vare på.  Jeg fant til og med brev og kort fra lærere og personale som har jobbet med og for meg opp i gjennom årene. Det var meget rørende. Nå er mine brev og minner trygt forseglet i permer og lukket inn i hjertet mitt. Noen har gått ut av tiden, men de vil allikevel bli husket. Ingen nevnt, men heller ingen glemt.

Ønsker dere alle en god uke før påsken kommer.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Fourty years of my life gathered in six green binders.

Dear blog reader and Facebook friend.

Ad nauseam I need to write a bit more about my tidying. Last week-end I reorganized some binders and boxes with old letters and cards from the 70s until 2015. This was a small, melancholic travel through time, but also fun and rich with memories. Some people had dated letters, photos and cards, while others did not think of it. I really must praise those who did. I recommend everyone writing cards or letters to put on the date and place. This makes it much easier for the one who saved your greeting and kept it as a memory.

Strange what one remembers. I managed to remember periods of time approximately only by reading a few lines from the non-dated letters. I found notes and thoughts from my family, relatives, friends and acquaintances, which I feel are important to keep. I also found letters and cards from teachers and employees who worked for and with me through the years. This was very touching. Now my letters and memories are safe in binders and in my heart. Some people are not with us anymore, but they still will be remembered. Nobody named, nobody forgotten.

Wishing you all a good week before Easter is upon us.

Lovise63 or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)