Reisen til Gardermoen #2

(English version follows below the Norwegian version).

Kjære bloggleser og facebook-venn!

Her kommer en oppdatering angående reisen til Gardermoen. I går forsvant som kjent min gamle bil, og i dag kom en ny inn på garasjeplassen. Den inneholdt en del ny teknologi som jeg ikke hadde på min gamle bil. Dette vil komme frem etterhvert i film og bilder, ettersom turen nærmer seg og vi skal kjøre sørover mot Oslo. Følg med, følg med!

På det venstre bildet ser dere den gamle bilen bli avskiltet og hentet, mens på det høyre bildet ser dere en glad Maiken med ny bil.

Lovise63, eller Maiken om du vil.

_______________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and Facebook friends!

Here’s a little update regarding my trip to Gardemoen. Yesterday I got rid of my old car and today a new one has arrived, now neatly parked in my parking spot. It contained a lot of new technology compared to my old car. As my upcoming trip approaches this will all be documented on the blog in both video and pictures. So, pay attention – this is gonna be exciting!

(See pictures in the Norwegian version above).
In the picture on the left my old car is getting it’s plates removed while being picked up to be taken away for good. In the picture on the right you can see a very happy Maiken with her new car.
Lovise63, or Maiken – if you prefere.

 

Reisen til Gardermoen #1

(English version follows below the Norwegian version.)

Kjære bloggfølger og facebook-venn. Helt siden jeg var en liten jente har jeg kjørt tog.  Mitt liv har inneholdt mye transport med NSB. Reisene mine har vært nødvendig ettersom jeg i mange år måtte oppholde meg på institusjoner. Dette var fordi jeg trengte den behandlingen og skolegangen som datidens kunnskap og medisinske retningslinjer mente var riktig for meg. Jeg har bl.a. CP og sitter i rullestol. Derfor var jeg mye borte fra barndomshjemmet mitt. I ferier ble jeg sendt til hjemkommunen for å tilbringe tiden sammen med mine nærmeste. Mye av transporten til og fra ferieoppholdene foregikk med NSB.  På grunn av min diagnose har jeg engasjert meg i likemanns- og seniorarbeid i min diagnoseforening.

I juni skal jeg til Thon hotell Oslo Airport på Gardermoen for å delta på erfaringssamling for likemenn og brukerrepresentanter. I mange år har jeg kunnet kjøre tog, men nå når de nye vognene har kommet, som er ment å være universelt utformet, viser det seg at jeg ikke kan reise med elektrisk rullestol i de nye vognsettene. Det er merkelig at det gikk på de gamle togsettene, men at det nå ikke skal være mulig. Det resulterte i at jeg måtte jobbe hardt med bilsenteret på hjelpemiddelsentralen for å få min nye bil tidsnok til å kunne dra på erfaringssamlingen. I tillegg til at togsettene har blitt mindre, er det heller ingen godsvogn som eventuelt kunne fraktet min elektriske rullestol, mens jeg selv satt i manuell rullestol på toget. Hva har dette med tilgjengelighet for alle og universell utforming å gjøre? Er det bare tilgjengelig for folk som kun bruker små rullestoler? Nedenfor følger noen bilder fra 1981 til i fjor. Se utviklingen. Skulle tro at togsettene var mer tilpasset til rullestoler nå enn før, men faktum er det motsatte.

Her er et lite utdrag fra korrespondansen med representanten som skulle organisere reisen: ”Hei, det var ikke plass til elektrisk rullestol på avgangen kl. 14.59, da togsettet på en av strekningene var litt mindre enn det andre…”.

Bildet til venstre viser et gammelt togsett fra 1981, meg som 19-åring. Bildet til høyre ble tatt på et av de nyere togsettene.

Bildet til høyre viser togtur til Oslo i 2016.

 

Ha en fin uke.

Hilsen Lovise63, eller Maiken om du vil.

___________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and facebook friends!  Ever since I was a little girl I’ve traveled by train. My life has contained a lot of travelling with NSB. These trips have all been necessary because of the many years I have spent at different institutions. This was because I needed both the treatment and schooling, according to the medical guidelines and general knowledge at the time. I have a condition called cerebral palsy (CP) and I therefore am dependent on my wheelchair. This is the reason I have had to spend a lot of time away from my childhood home whilst growing up. Though, during holidays I was sent back to my “home municipality” to spend time with my loved ones. My main form of transport on these trips to and from my hometown was by train with NSB. Because of my diagnosis I’ve been active and committed to equality- and senior work in my diagnosis association.

In June I’m travelling to Thon Hotel Oslo Airport at Gardemoen to attend an “experience gathering” for equality- and user representatives. For many years I’ve been able to travel by train but now the railway wagons have been upgraded, which were meant to be inclusive,  but it turns out I’m not able to travel with my electric wheelchair anymore. Oddly there was no issue at all with the old wagons, but with the new, upgraded ones it’s not possible anymore. This resulted in me having to work hard in cooperation with the car center at the central of assistive devices to get a new car in time to be able to attend the “experience gathering” in Oslo. In addition to the train wagons at NSB getting smaller, there is not a wagon designated to transporting freight attached to the train, so there is now way to transport my electric wheelchair whilst I’m in a manual one. How is this particularly inclusive? Is the train only available for people in smaller wheelchairs? Below I’ve added some pictures from the year 1981 and up until last year. Look at the evolution. You would think the trains became better adjusted to accommodate people in wheelchairs as time passes, but paradoxically this is not the case at all.

Here follows an extraction from my correspondence with the representative who were in charge of organizing the trip: ”Hello! It was not enough room for my electric wheelchair on the 2:59 PM departure today, because the railway wagons being used on this stretch were smaller than the regular wagons…”.
(See Norwegian version above for pictures.)
The first picture on the left shows me as a 19 year old in old railway wagon from 1981, whilst the first picture on the right shows a wagon of the newer model.  The second picture on the right shows a train ride to Oslo in 2016.

 

I wish you all a nice week!

Lovise 63, or Maiken – if you prefere.

Kjøttfri tirsdag.

(English verison below)

Kjære bloggleser og facebook-venn.

I dag har jeg testet ut en ny rett fra Bodils lille blogg. Hun er min kusine på min mors side. På sin blogg legger hun bl.a. ut mange gode oppskrifter. Jeg ville prøve en av hennes vegetarretter. Jeg prøvde å improvisere med det jeg hadde i skapet i helgen, men fant fort ut at noe manglet. I går var jeg innom Rema 1000, der jeg fant de varene jeg trengte for å få til retten slik den skal være. I ettermiddag ble oppskriften testet ut, slik den opprinnelig skulle lages. Den viste seg å være god! Link til oppskriften finner du her (vegetarisk pastasalat): https://bodilslilleblogg.com/2017/05/12/vegetariske-smaretter/ 

img_20170516_181843.jpg

God 17. mai alle sammen og gratulerer med dagen.

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

Meat-free Tuesday

Dear reader and Facebook friend.

Today, I tried a new dish from Bodil’s little blog. She is my cousin on my mother’s side. Among other things, she posts a lot of tasty recipes on her blog, and I wanted to try one of her vegetarian dishes. This week end I tried improvising with what I had in the fridge, but found out quickly that something was missing. Yesterday I was at Rema 1000, where I found everything needed to make the dish as it was supposed to be. This afternoon we tested the recipe the way it was meant to be originally, and it turned out to be delicious! Here is the link to the recipe (vegetarisk pastasalat/vegetarian pasta salad): https://bodilslilleblogg.com/2017/05/12/vegetariske-smaretter/

A happy 17th of May to all of you, and a happy Constitution Day.

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

(Translated by Solveig)

Funfacts fra ryddingen, nr. 1

(English version below)

 

img_20170326_112902.jpg

I ryddingen som har pågått siden januar gikk jeg grundig til verks. Det var helt nødvendig å rydde i både stort og smått.  Bl.a. hadde jeg en koffert full av gamle opptakskassetter.  De valgte jeg å klippe i stykker ettersom jeg ikke klarer å ta kassettene ut av coveret og sette dem inn i gammel walkman eller kassettspiller. Valget ble å ta vare på alle covrene etter å ha klipt i stykker de gamle kassettene. Musikken ønsket jeg derimot å ta vare på. På Spotify fant jeg igjen mye av musikken fra 70-, 80-, 90- og opp til 2000 tallet. Mange minner strømmet på, men jeg må le litt når jeg tenker på hva jeg egentlig har lyttet til 🙂

Her kommer link til spillelisten: https://open.spotify.com/user/115399595/playlist/0GkcbBw9IGMB0C0WK4i7Ly

Ettersom jeg nå sikter mot nye mål, velger jeg å legge ved en låt som ikke ligger på min spilleliste, men som er en fin låt. First We Take Manhattan av Leonard Cohen. Du finner sangen her: https://open.spotify.com/album/3gUw30X6A7WEGcRdv1nFr9 

God helg, alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Funfacts from the tidying up, part 1

I went all in during the tidying process that has been ongoing since January. It was necessary to reorganize everything. I had, among other things, a whole suitcase full of old recording cassettes, which I chose to cut to pieces since I am unable to take the cassettes out of their covers to put them into an old Walkman or cassette player. I chose to keep all the covers after cutting up the old cassettes, but wished to keep the music. I found most of the music from the 70s, 80s, 90s and up to the 2000s on Spotify. Lots of memories came rushing back, but I have to laugh a little when thinking of what I used to listen to.

Here is the link to the playlist: https://open.spotify.com/user/115399595/playlist/0GkcbBw9IGMB0C0WK4i7Ly

Since I now have set myself some new goals, I choose to attach a song that isn’t on the playlist, but is still really beautiful; “First we take Manhattan” by Leonard Cohen. You’ll find the track here: https://open.spotify.com/album/3gUw30X6A7WEGcRdv1nFr9 

Have a nice week end everyone!

Lovise 63, or Maiken if you want

 

(Translation by Solveig)

Assistentrommet ferdig ryddet, nr. 4.

(English version below)

Helt siden januar i år har jeg ryddet i leiligheten. Jeg hadde fått nattvakt inn i ordningen min, og derfor trengte jeg et assistentrom. Det som i tillegg var en utfordring var at mine ansatte, og andre som skulle assistere meg, stadig fortalte at jeg manglet av ting. Jeg var overbevist om at noe av det allerede var i leiligheten.

Allerede i fjor bestemte jeg meg for at 2017 skulle bli et ryddeår på alle plan. Jeg har mange planer jeg har tenkt å realisere i tiden som kommer. Derfor måtte jeg både rydde plass der jeg bor, og i mine permer, papirer, regnskap og dokumenter. Prinsippet mitt var, og er fremdeles, at jeg skulle bruke det som var brukbart, kaste det som var ødelagt og gi bort det jeg ikke kunne bruke.

Ettersom jeg har sett på utallige programmer om oppussing og rydding har jeg forstått at det er viktig med noen gjennomføringsregler:

  1. ta et og et rom om gangen
  2. bruke assistentene til det de er gode på
  3. bruk det du har, for deretter å finne ut hva du trenger
  4. ta styringen og vis at du er konsekvent
  5. hold på det du har bestemt deg for, hold ”tråden” i prosjektet

Utgangspunktet for ”prosjektet” var opprydning og ikke ominnredning. Det ble allikevel satt inn en ny grå sofa i stua, som også har soveplass for to når det kommer overnattings besøk. Den nye sofaen gjorde at stua virket større og luftigere.

Alt dette måtte til for at assistentene mine skulle få et eget rom, som de blant annet kan bruke som soveplass om natten. Alt av permer, papirer og annen dokumentasjon angående meg og mitt vil bli plassert der. Assistenter og andre syntes det var sterkt at jeg klarte å holde på prinsippet om gjennomføringen. Men alle vil etter hvert se hva jeg har lagt grunnlag for, og etter hvert finne ut at denne dama får til det hun vil.

Den største påkjenningen har vært å styre alt fra hodet, og ikke kunne ha gjort noe selv. Men jeg har lært at ettersom jeg har klart dette, klarer jeg også andre mål jeg har satt meg. Følg gjerne med om du vil. Senere vil det komme et eget innlegg om økonomi og gjennomføring av hele prosessen.

Planen var egentlig å ferdigstille rommet i dag, men det trengs litt maling, flytting av hyller og kanskje også innkjøp av nye hyllesesjoner. Derfor ble vi ikke helt ferdig i dag, men bildet under viser hvor langt vi kom. Nå har jeg vært så mye hjemme og organisert leilighet, at jeg trenger å komme meg ut og se på verden. Så man kan vel si at det blir mitt nye prosjekt fremover 🙂

 

2001-2007 Under studietiden
Da jeg i 2001 flyttet inn i denne leiligheten var jeg student, og før jeg kom hit hadde jeg veldig kort tid på å flytte. Dette rommet bærer stort preg av begynnelsen av 2000-tallet, og at ting ble satt opp i full fart for å rekke studiene.

assistentrom5
I en periode ble dette rommet brukt som lagringsrom, ettersom nye hjelpmidler skulle prøves ut. Så noe måtte inn, og noe måtte ut.

assistentrom2
Da jeg fikk den nye ordningen med nattvakt, ble det nødvendig å omorganisere rommet til et assistentrom. Så da ble den kortsiktige løsningen å sette inn en luftmadrass.

IMG_5640
Slik ble rommet seendes ut etter hva vi rakk å gjøre i dag.

 

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

A tidy assistant’s room, part 4

I’ve been reorganizing my apartment since January this year. Since I was granted assistants at night for my PA, a room for them was needed. The challenge was also my employees and others who were going to assist me, always telling me that there was some stuff that I needed to get. I, myself, was convinced that quite a few of those things already were in the apartment.

As early as last year, I decided that 2017 was going to be a year for reorganizing on all fronts. I have lots of plans to realize in the coming years. Therefore, I needed to make some space where I live and to go through my binders, papers, accounts and documents. The idea was, and is still, to reuse what could be used anew, to throw away what was damaged, and to give away what I could not make use of.

After watching so many decorating and cleaning TV shows, I understood that there should be some ground rules:

  1. One room at the time
  2. Use the assistants’ individual skills
  3. Use what you already have, then find out what you need
  4. Be a leader and show that you are consistent
  5. Keep to what you’ve decided, keep your focus

The “project’s” starting point was tidying, not redecorating. Still, a new grey sofa was put in the living room, with sleeping space for two for when guests stay over. This new sofa made the living room seem larger and airy.

All this was necessary so that my assistants could have their own room, which they, among other things, could use to sleep at night. All binders, papers and documents about me and mine would also be stored there. Both my assistants and others thought I was strong seeing things through to the end. Little by little, people will get to see what I’ve put the bases in place for, and that this gal is capable of making what she wishes for come true.

The biggest challenge was to lead all this only from my head, without being able to do something myself. But I have learned that since I managed to do this, I can also reach my other goals. You are welcome to follow if you want. I will post something about the economy and the realization of the whole process at a later occasion.

The original plan was to have the room done by today, but some paint is needed, as well as moving some shelves, and maybe buying some new wall units. This could not be done right now, but the photo in the Norwegian version above shows how far we got. I’ve been staying at home to reorganize the apartment for so long by now that I need to get out and see the world. One could say that this is my new project for the future.

I was a student when I moved into this apartment in 2001, and had only a short amount of time to move before getting here. This room has been heavily influenced by the early 2000s, and by things hastily being thrown in place to make the start of my studies.

At one point this room was used as a storage room, as new technical aids were being tried out. So some things had to get in, while other things had to get out.

It became crucial to transform this room into an assistant’s room when I got the new arrangement with a night shift. The short-time solution to this was to set up an air mattress.

Above is how the room ended up looking after what we had time for today.

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)