På oppdrag for NTNU

(English version below)

Tirsdag 15. oktober dro jeg på oppdrag for NTNU. Der var det noen førsteårsstudenter fra NTNU ergoterapistudiet, som holder til på Tungasletta 2, som skulle lære litt om meg og mitt.

Denne uken kom de hjem til meg for å se hvordan livet som voksen kvinne med cp i rullestol med et assistansebehov kan fungere. I den forbindelse ønsket de å få et lite innblikk i hvordan jeg bor og lever. Jeg la vekt på en personlig, men ikke for privat tilnærming. Jeg satte frem litt vann, kaffe, te og kjeks til de av dem som måtte ha lyst på noe å drikke og bite i. Dette gjør jeg ofte når jeg skal forberede besøk.

For noen år siden gjorde jeg en rekke slike oppdrag. Etter hvert ble det utmattende å fortelle sin historie, og rippe opp i gamle ”sår”. Denne gangen hadde jeg litt faglig kunnskap som bakteppe. Det hjalp, og det føltes ikke utmattende. Studentene fikk stille spørsmål, som jeg forsøkte å svare på, og det var faktisk gøy å være informant igjen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

English version:

Tuesday the15th of October I went on an assignment for NTNU. Some first-year students enrolled in the occupational therapy program (located at Tungasletta 2) wanted to learn more about me and my situation.

This week they visited me at home to see for themselves how the life of a grown woman with CP and following needs for assistance can function properly. Their main goal was to get a little insight in both how I live at home and how I live my life in general. My approach was to be personal but not to go into too much detail in what I consider to be private. I offered some water, coffee, tea and cookies in case anyone felt like something to drink or snack on. This is something I almost always do when I have visitors.
(See pictures above in the Norwegian version.)

Just a few years ago assignments like this was something I attended to on a regular basis. After a while it got quite exhausting repeating my “life’s story” and it became difficult to let go of the past. This time though I had a bit more academic knowledge under my belt. This has made a huge difference and it was not as exhausting this time around. The students got to ask me questions, which I tried my very best to answer as well as possible, and it was actually quite fun to function as an informant yet again.

Lovise 63, or Maiken – if you prefer.
(Translated by assistent Helén)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s