Tanker om et julebrev

(English version below)

Dette innlegget ble skrevet på fredag, men ble ikke lagt ut før i dag, mandag. Derfor omtales det som nå har blitt gjort som noe jeg kommer til å gjøre.

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Nå er det fredag, og om noen timer kan vi kalle det en helg i november. Det er faktisk ikke lenge til advent og jul. I helgen starter jeg mine pre-forberedelser til kommende jule- og nyttårsdager. Det er store og små forberedelser som må til. Da starter jeg med å rydde i bilder fra hele året. Det er greit å ha orden i de av mange grunner. For min del er det snart tid for julebrev. Da liker jeg å sortere bilder, sette dato på dem, og evt. ta med en liten filmsnutt og/eller sang som har betydning for teksten i brevet. Dessuten synes jeg det er viktig å skrive hvem som har tatt bilde, eller om det er privat. Noe jeg også passer på er å spørre de som er på bildet om jeg kan ta det med i brevet. Riktignok er brevet privat, men jeg sender det til familie, slekt, venner og bekjente. Det vil si at dere er en ganske stor flokk, som jeg har kontakt med fra tid til annen. Mange av dere kjenner ikke hverandre, derfor er det viktig å ta hensyn til alle. Av den grunn starter jeg med å sortere bilder og skrive disposisjon til julebrevet mitt hvert år. Det er litt av en jobb, men også litt av en terapi.

På den eksterne harddisken ligger de fleste bildene jeg må sortere og se gjennom blant annet for julebrevet 🙂 / Most pictures that I have to organize and look through for the Christmas letter are stored on the external hard drive 🙂 (Foto: Assistent Ingrid Elisabeth)

Mange dager føler jeg at det jeg gjør ikke har noen betydning. Mye av det jeg har gjort i år og kommer til å gjøre neste år er forberedelser til mål jeg vil nå i 2020 og 2021. Mye av det dere ikke ser og ikke fatter hvorfor jeg gjør, vil dere forstå etter hvert som tiden og årene går. Jeg sier som Egon i Olsenbanden: «Jeg har en plan». Når jeg noen dager føler at prosessene mine går litt tregt er det greit å skrive en årskavalkade som julebrevet tross alt er. Da ser jeg litt av det jeg har fått til i løpet av et år. Alt står ikke i julebrevet, for noe er mitt og bare mitt. Det å skrive en årskavalkade kan være et tips til alle, rett og slett bare for dere selv og ikke nødvendigvis for et julebrev om dere ikke ønsker det.

For deg som synes at tiden før jul blir knapp, kan jeg av erfaring si at det kan være lurt å sende en julehilsen til flere på e-post. Så kan du heller bruke tid og krefter på å skrive for hånd til de som ikke har tilgang på mail. Men selvfølgelig, om du ønsker å bruke tid på håndskrevne julebrev og kort, er det opp til deg. Det må hver og en bestemme selv.

Mens jeg taster i vei, lytter jeg til podcasten ”Pengesnakk”. Den anbefaler jeg flere å lytte til!

Ha en riktig god helg alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Thoughts around a Christmas letter

This post was written on Friday, but not posted on the blog before today, Monday. Things I had to then have now been done.

Dear reader and Facebook friend.

Today is Friday, and in a few hours, we can talk about a week end in November. Advent and Christmas aren’t too far away now. This week end, I’ll be making my prepreparations for the approaching Christmas and New Year’s days. Big and small preparations are in order. I’ll begin by sorting all of this year’s pictures. It’s convenient to keep them organized out of several reasons. For my part, it’ll be time to write the Christmas letter. I like to sort pictures then, date them, and eventually put in a small video or/and a song with a special meaning related to the content. I also find it important to write who took the picture, or if it’s from a private collection. I also make sure to ask the people on it for their permission to put it in the letter. Yes, the letter is private, but I send it to family, relatives, friends and acquaintances, which means that you are a rather large group with which I am in contact from time to time. Many of you don’t know eachother, and that makes it important to be considerate to everyone . Therefore, I start by sorting pictures and writing the Christmas letter draft every year. It’s a lot of work, but also good therapy (an external hard drive is a faithful friend during the process of writing the Christmas letter, you’ll find the picture of it in the Norwegian text above 🙂 ).

There are often days when I feel like what I do doesn’t make a difference. Many of the things that I did this year and will do next year are preparations for goals that I would like to reach in 2020 and 2021. You will come to understand much of what I do a lot better after a while, even if you can’t see or understand it right now. I’ll put it like Egon from Olsenbanden: “I have a plan” (unfortunately, there is no English version of the video clip). Some days, when I feel like the work towards my goals is going slow, I like writing a summary of the year, which the Christmas letter actually is. It gives me a better view of the things achieved. Not everything stands in the Christmas letter, because some things are for me and me alone. Writing a summary of the year is a good tip for everyone, maybe only for yourself and not for a Christmas letter if you don’t wish to write one.

To those of you finding yourselves short on time before Christmas, I can say out of experience that it might be a good idea to send a Christmas greeting to people per e-mail. Then you can rather use your time and energy to write letters by hand to those who don’t have access to e-posts. But of course, it’s up to you if you wish to spend time on handwritten Christmas letters and cards. Everyone must decide for themselves.

While writing this, I am listening to the podcast ”Pengesnakk”. I encourage you all to listen to it!

Have a wonderful week end, everyone!

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated to English by Solveig)

Slektshistorie

YTTERHEIA – ofte kalt INNERHEIA (heter nå Kirkebakken)

English version below

Dette innlegget handler om et sted hvor jeg tilbrakte mye tid om sommeren i min tidlige barndom. Selv om jeg var mye på totalinstitusjon store deler av året da jeg var yngre (barne- og ungdomsår), var dette en stor del av sommeren min på den tiden. (Jeg skal forresten skrive et innlegg om min vei fra spesialskole til fullført bachelorgrad senere). Nedenfor ser du litt av slektshistorien fra dette stedet.

Signe Marie (Granhaug) og Paul Hagfors 1939. Foreldrene til Gunhild Løvstrand. Signe var Gunnvor Kvåle’s tante fra morssiden. (foto: venstre, lånt fra Gunhild Løvstrand, publisert i Gård og slekt i Rana bind 1. Høyre, bildet er tatt av Jiyan Danisman).
English: Signe Marie (Granhaug) and Paul Hagfors 1939. Parents of Gunhild Løvstrand. Signe was the aunt of Gunnvor Kvåle on her mothers side. (photo: left – borrowed from Gunhild Løvstrand, published in «Gård og slekt i Rana» volume 1, right – picture taken by assistant Jiyan Danisman)

Petter Angel Andersen Hagfors (f. 15.02.1883, d. 05.01.1961, far til Paul Hagfors) fikk skjøtet over gården i 29.09.1926 for 9000 kr. Paul Hagfors (f. 26.06.1908, d. 10.01.1993) fikk skjøtet av faren for 5730 kr og kår 26.03.1940, tinglyst 09.04.1940. Paul og Signe (f. 28.09.1906, d. 01.07.1985) giftet seg i 30.12.1939. De fikk et barn, Gunhild Nilsine (Hagfors) Løvstrand. Hun er nåværende eier/bruker av utmark og skog.

Kommunen tok over det meste av gården midt på 1960-tallet, og drifta ble nedlagt 1975. Kirkegård ble innvigd 1970, og Ytteren Kirke ble bygd her i 1977.

66449251_366993770627649_6551689099256791040_n

Ytteren Kirke. Bildet er tatt av  Jiyan Danisman.
English: Yttern Curch. Picture taken by Jiyan Danisman.

Informasjon er tatt fra Gård og slekt i Rana, bind 1, utgitt i 2016 av Rana Slektshistorielag. Bilder som ellers er tatt har jeg fått tillatelse av familien og assistenten til å bruke og publisere.

 

Lovise63 eller Maiken om du vil.

 

Family history

Ytterheia – often called Innerheia (now called Kirkebakken)

This post is about a place where i spent a lot of time in the summer during my childhood. Even though I was living in a total institution (combination of facilitated traning and special needs school) for most of the year, this place was a big part of my summer as a child. (By the way, I am planning on writing a post about the journey from special needs school to completing a Bachelors Degree later). Below you will also find some history about my ancestors from Rana in Norland.

Petter Angel Andersen Hagfors (born 15th of February 1883, passed away 5th of January 1961, father of Paul Hagfors) bought the deed for the farm on the 29th of September 1926 for 9000 Norwegian Kroner (NOK). Paul Hagfors (born 26th of June 1908, passed away 10th of January 1993) got the deed for the land and farm house from his father for 5730 NOK on the 26th of March 1940 (registered 9th of April 1940), and his father continued to live there in retirement. Paul and Signe (born 28th of September 1906, passed away 1st of July 1985) got married on the 30th of December 1939. They had one child, Gunhild Nilsine (Hagfors) Løvstrand. Today she is the owner of the lands and woods.

The municipality of Rana took over most of the farm during the middle of the 1960s, and the farming operations were shut down in 1975. The church and cemetery were founded and concecrated in 1970, and Yttern Curch was built here in 1977.

The information for this text was taken from «Gård og slekt i Rana» volume 1, published in 2016 by Rana Slektshistorielag. I have obtained permission from the family and the assistants to use and publish the pictures.

 

Lovise63 or Maiken if you want.

 

 

Helgeland

English version below

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Kjøretur Mo 2019

I disse dager er vi på god vei inn i juli. Det er en måned som er forbundet med ferie og fritid. Hver sommer setter jeg meg i bilen for å kjøre fra Trøndelag og nordover. Min nærmeste familie bor på Helgeland. Det er derfor naturlig å tilbringe litt tid her sammen med dem på sommerstid. Det har blitt mang en reise oppover på denne tiden av året.  Ofte sovner jeg på mine bilturer. Ettersom det ikke er mulig for meg å kjøre selv, er det andre som kjører bilen. Jeg koser meg som passasjer og kan derfor sove litt på veien, men jeg kan også nyte synet av vakker natur og et variert kulturlandskap.

 

Ha en flott julimåned, og kos deg masse.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Helgeland

Dear blog reader and Facebook friend.

We are heading in to July. It is a month associated with vacation and free time. Every summer I get in my car and drive north from Trøndelag. My closest relatives live in Helgeland. Therefore it’s natural for me to spend some time here with them during the summer. I have spent a lot of summers there so far.

I often fall asleep when I’m on the road. Seeing as I can’t drive myself, my assistants are the ones driving my car. I always have a great time in the passenger seat, which also gives me the opportunity to take a nap or two. I also take in the sights, the beautiful nature and varying cultural landscape.

 

Hope you have a great July, and a happy summer!

 

Louvise 63 or Maiken if you want.

 

Translated by Ann Kristin

En fin start på juni 2019 :)

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook venn.

I helgen var jeg på CP-Foreningens likemannssamling på Thon Hotel Oslo Airport 31.05-02.06. Sekretariatet til hovedkontoret i Oslo var arrangør, og denne gangen var jeg der som telefonkontakt.  Som alltid var det mye faglig input og god mat.

(Foto: privat)

Som dere har fått med dere er jeg over gjennomsnittlig opptatt av hus og interiør, derfor kommer det et tilfeldig bilde av en hylle med kopper og andre småting i hotellrestauranten.  I tillegg legger jeg for tiden om kosten.  Det er derfor mye bilder av mat denne gangen 🙂 Ved noen benker på hotellområdet var det organisert en urtehage til bruk i maten på hotellet. Det synes jeg var inspirerende, og kunne faktisk tenke meg å begynne med urtehage selv. Min søster Monica kom også inn til lunsj på lørdag. På veien hjem til Trondheim på søndag stoppet vi ved skysstasjonen på Lillehammer for å besøke min tante Oddny. Vi hadde ikke sett hverandre annet enn på Skype på flere år.  Det ble et hyggelig møte!

 

(Foto: Noen bilder er privat, men de fleste er tatt av Ingrid Rime Solheim)

I dag har jeg tatt min ukentlige tur på Pirbadet i svømmehallen med assistent Ingrid, en av to assistenter som var med til Gardermoen i helgen.  Etter bassengtrening lagde vi kyllingwok med grønnsaker til lunsj.

62234661_333605020645140_8182980908786122752_n

(Foto: Ingrid Rime Solheim)

Ha en god ettermiddag og kveld alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

 

A great beginning for June 2019 🙂

 

Dear blog reader and Facebook friend.

Last week end, I attended the CP-Association’s member’s convention at the Thon Hotel Oslo Airport from the 31st of May till the 2nd of June. Everything was organized by the Oslo central office’s secretariat, and this time, I attended as telephone contact. There was a lot of technical input and delicious food, as always. In the Norwegian version above are a couple of pictures from the meeting.

As you know, I am above average interested in home and interior, which is why I’ve attached a random picture of a shelf with tea utensils and other small stuff from the hotel restaurant above. I am also changing my diet lately, so there will be some pictures of food this time around J Beside some benches close to the hotel was a small herb garden used in their cooking. I found this inspiring, and I very much would enjoy starting an herb garden myself.  My sister Monica also joined us for lunch on Saturday. On our way back to Trondheim on Sunday, we stopped by the station in Lillehammer to visit my aunt Oddny. We had not seen eachother for several years, except from conversations on Skype. It was really great!

Today I did my weekly training in the pool at Pirbadet with my assistant Ingrid, one of the two assistants who accompanied me to Gardermoen last week end. Afterwards, we made ourselves a wok with chicken and vegetables for lunch, as you can see in the Norwegian version.

 

Have a nice afternoon and evening, everyone.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version below)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂

Dear blog reader and Facebook friend.

Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.

I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.

Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.

My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.

My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?

This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!

I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.

The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.

Have a wonderful week, everyone!

 

Lovise63, or Maiken, if you want.

 

(Translated by Solveig)

En liten sensommerhilsen 2

sommer maiken17.
Bilde tatt av Lise Mari Løvstrand/Picture taken by Lise Mari Løvstrand.

English version below.

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Det slår det meg at sommeren faktisk snart er over for i år. På kveldstid har jeg begynt å tenne lys i stua, fordi det har begynt å bli mørkere ute. I år vet jeg ikke helt hvor sommeren ble av, men vi har en flott årstid i vente. Høsten kan være utrolig vakker. Naturen pleier å ha et vakkert fargespill, og det gleder jeg meg virkelig til.  Noen ser frem til bærsesongen. Andre liker å sylte syltetøy for å kunne forberede maten til høst, vinter og jul, mens andre, deriblant undertegnede, er best på å spise det 🙂

Jeg ønsker alle bærplukkere godt vær og mange flotte naturopplevelse under bærsesongen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

IMG_5544
Bilde tatt av Katinka Marie Island/Picture taken by Katinka Marie Island.

 

Dear blog reader and facebook friend.

It occurs to me that the summer is soon over for this year. I have started putting on the lights in the living room because it has become darker outside. I have no idea where the summer went this year, but we can expect a beautiful season. The autumn can be incredibly beautiful. Nature usually has a wonderful spectrum of colours, which I really am looking forward to. Some look forward to the berry season. Others like cooking jams to prepare food for the autumn, winter and Christmas, while others, like yours truly, are better at eating it 🙂

Lovise63, or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig Viktoria Loy)

En liten sensommerhilsen

 

Maiken på Stargatekonsert 2017
På Stargatekonsert under Olavsfestdagene

English version following.

 

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Nå er høsten snart her, og sommeren kan vi snart legge bak oss.  Tiden har gått utrolig fort og sommeren har rast av sted, men heldigvis pleier høsten å være ganske fin. Det blir mange nydelige farger, så vi har mye å se frem til.  Jeg holder fortsatt på med arkivering og rydding, men jeg begynner å se enden på det nå.

Etter hvert vil jeg gjøre mye forarbeid mot nye mål.  Det blir spennende å se hva det fører frem til.  Du som leser min blogg og hjemmeside får følge med og se hva som skjer og må til for å nå målene jeg har satt meg. Skrivesperren har absolutt vært tilstede i sommer, men den ser ut til å ha løsnet litt nå.

Ønsker dere alle en flott sensommeruke.

Lovise 63 eller Maiken om  du vil.

 

English version:

The autumn will soon be here, and we can soon put the summer behind us. Time went past incredibly fast, and the summer flew by, but fortunately, the autumn is usually quite beautiful. There will be a lot of incredible colours, so we have much to look forward to. I am still busy with registering and tidying, but I am beginning to see the end of it now.

Little by little I will do some preparations towards new goals. It will be exciting to see what it leads to. You as a reader of my blog and home page will just have to keep up and see what happens and needs to be done to reach the goals I sat myself. The writer’s block has absolutely been felt this summer, but it seems to have loosened up now.

I wish you all an amazing late summer week.

Lovise 63 or Maiken if you like.

(Translated by Solveig)

 

Mat i det nye året

Kjære bloggleser og facebook-venn.

img_20170115_131119

Fra og med den kommende uken skal jeg forsøke noe nytt.  Det er starten på et nytt år så hvorfor ikke starte nå? Jeg har nå fylt opp mat i kjøleskap, fryser og kjøkkenskap i årets første måned. Jeg vil finne ut hvor kreativ jeg klarer å være og hvor lenge jeg kan klare meg uten å handle mat.  Jeg ønsker å finne ut hvor lenge det går an å klare seg på den maten jeg har i huset uten å sulte.  Jeg gleder meg allerede nå til å tømme alt i kjøkkenskap og fryser og bruke opp rester før de blir dårlige. Etterpå vil jeg på nytt fylle skap og skuffer med god og sunn mat og glede meg over det.

Nedenfor ser dere litt av organiseringen jeg har gjort så langt, samt bilde av en flott bukett tulipaner som jeg fikk av en venninne jeg ikke hadde sett på lenge.

img_20170121_173340img_20170121_173136img_20170118_182111

Ønsker alle mine lesere en god uke.  Jeg lover å holde dere oppdatert.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Food in the new year.

Dear reader and facebook friend.

This following week I am going to try somthing new. It is the beginning of a new year, so why not start now? I have filled up my refridgerator, my freezer and my kitchen cabinets with food. I want to figure out how creative I can be and how long I can manage before I have to go grocery shopping again. It will be interesting to see how long I am able to survive with the food I have stocked up, without starving. I am looking forward to emptying out the fridge and the freezer, and useing all left overs, before they go bad. Atfer this I will restock the fridge, freezer and cabinets with great food and feel excited by it.

At the bottom of the Norwegian version you can see the organizing I have done this far, next to a picture of a beautiful bouquet of tulips that I got from a good friend I haven’t seen in a long time.

I hope all my readers will have a good week. I promise to keep you updated.

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

Folk er folk

(English version below)

 

Sitater fra Bente Skansgård

Du må ordne opp sjøl, det kommer ikke på ei fjøl.

Du må ta i et tak, og hvis du vet hva du vil ha, så kan det hende at du får det.

Det kan hende at det ikke er urimelig, og at det blir sånn som du tenker.

Du skal ikke ha mange meninger før kommunen synes du er veldig vanskelig.

Det er kanskje ikke alle av mine lesere som kjenner til BPA-konferansen eller BPA generelt. Litt mer info om BPA vil du finne i videoen nedenfor om du klikker på den.

Intervju med Bente Skansgård

Kjære facebookvenn og bloggfølger.

Håper du har en flott høstdag.  Her i Trondheim er det høstkaldt og snart vinter. Det går fort mot vinter nå selv om det fortsatt er vakre høstfarger ute. I midten av oktober (13.-15.) deltok jeg på BPA-jubileumskonferansen som ble avholdt på Hotell Royal Christiania i Oslo, fordi Uloba fylte 25 år. Dit dro jeg sammen med to assistenter.  Vi kjørte bil fra Trondheim i et flott høstvær.  Konferansen gikk over tre dager og hadde et svært omfattende program. Representanter fra Norge, Sverige og Danmark var til stede ved konferansen.

img_20161013_103329

For meg har BPA gjort at jeg har kunnet studere, hatt frihet til å reise, publisere blogginnlegg, dra på kino og konserter. Mest av alt har jeg mulighet til å planlegge dagene og tiden min selv.  Da jeg studerte var det riktignok Nav og sosialtjenesten som stod for studieassistansen, og da var jeg heldig, men uten BPA-assistansen i tillegg ville jeg aldri vært i stand til å fullføre studiet mitt. Fordi det verken var nok timer i vedtaket og det ikke var mulig å bruke BPA for å studere, bidro Nav og sosialtjenesten med midler til dette.

Nå skal det sies at hjemmetjenesten hjalp til så godt det lot seg gjøre før min BPA-ordning kom på plass, men på sikt kom ordningen på plass. Assistansen som foregikk hjemme og på fritiden ble dekket av BPA-midler.  På grunn av denne ordningen har jeg kunnet delta på konferanser, trening og reist i voksen alder og kommet i gang med aktivt seniorarbeid i CP-foreningen Trøndelag. I tillegg er jeg også telefonkontakt og likemannsarbeider i samme forening.   Jeg setter stor pris på å kunne bidra for andre og faktisk være stolt, sterk og synlig. Og ikke minst har familien min fått større mulighet til å bare være familie og ikke hjelpeapparat for mine primære helse og omsorgsbehov. Jeg kan derfor ha et helt normalt forhold slik det skal være mellom mor/far/datter og søster.

Jeg har et stykke igjen før jeg når mitt mål med det BPA-vedtaket jeg trenger, men jeg er på god vei. Jubileumskonferansen har gitt meg ny inspirasjon til å stå på videre. Samtidig som jeg ser det er viktig å komme sammen, jobbe i fellesskap mot felles mål og utfordringer som vi har. Det viktigste er at alle med forskjellige typer funksjonsnedsettelser får leve og bruke de ressursene som de har. At det faktisk er mulig å leve et liv til tross for funksjonsnedsettelser.

Ja, det er en stor forskjell mellom teori og praksis, eller ord og handling. Veldig ofte så legger kommunen kun vekt på det rent medisinske og dessverre sees det alt for lite på det aktive liv utenfor hjemmet. Dette tror jeg kommer av det medisinske synet på mennesket og derfor tror jeg det er viktig å få laget retningslinjer for å kunne leve et aktivt og meningsfylt liv utenfor hjemmet. Og at sterkt funksjonshemmede kan være i jobb, drive politisk arbeid og studere på lik linje med alle andre.

Jeg tror det er viktig at dette blir sett på som like viktig som de rent helsefaglige oppgavene. På denne måten tror jeg at vi kan motvirke isolasjon, depresjon og selvmordsforsøk. Dessverre har jeg selv gjennomgått noen svært tunge perioder og sett at mange av mine venner har tatt sitt eget liv eller dødd på grunn av for dårlig assistanse. Det synes jeg er vondt å tenke på og heldigvis så er jeg så sterk at jeg har kommet meg gjennom de største baugene, men til tider har det også vært tøffe tak for meg.

I en tidligere blogg så har jeg forsøkt å vise hva jeg har fått til, men den viser ikke baksiden med depresjon, tøffe tanker og til tider isolasjon for å kunne få til det jeg har gjort.

Det har til tider derfor vært krevende det å skulle forholde seg til mange mennesker fordi jeg har sittet mye alene hjemme. Jeg sier ikke dette for at noen lesere skal synes synd på meg, men for å gi en ærlig fremstilling av at det er meget krevende å sitte hjemme å tenke på alt en ikke får til og at det til tider kan komme nokså dystre tanker som er lite konstruktive.  Nå tenker kanskje du som leser at det må da være mulig å prioritere, men når du må prioritere om du skal ha hjelp til å spise, til stell eller få hjelp til å få systematisert notatene dine, eller å kunne ta seg en tur ut når sola skinner så er det ikke alltid like enkelt å få kabalen til å gå opp.

Men heldigvis er jeg sterk og hittil har jeg klart meg på det mentale planet. Pussig nok innvilges det timer til trening, noe jeg også benytter meg av i stor grad. Du kan lese mer om dette under fane for trening. Men når det gjelder det rent sosiale og mentale så legges det liten eller ingen vekt på dette i vedtak om sosiale tjenester. Det er meget rart å tenke på at de som innvilger ofte er ressurssterke personer som sitter i gode stillinger og har ressurser til å leve slik de selv ønsker og får de stillinger de selv vil ha. Nå skal det også sies at det ikke er saksbehandler alene som tar alle avgjørelser, så jeg snakker ikke om enkeltpersoner nå, noen er virkelig gode. Jeg mener det må komme en endring som ser likevekten mellom psykisk og fysisk helse. Jeg har til dags dato vært heldig og ikke hatt spesielle psykiske vansker, men det er lett å skjønne at folk kan få det om man ikke kommer ut og deltar i det sosiale livet, både politisk og yrkesaktivt.

Jeg vil takke alle for gode innspill på konferansen. Jeg kjente meg dessverre godt igjen i Helleviv sitt innlegg i gruppesamlingen og Geir Småges fremstiling av livet som barn og ung på totale institusjoner. Vi var flere som ”klippet hull i gjerdet” for å prøve å komme oss vekk. Og Stig Morten Sandvik, som denne gangen var konferansier, hadde så rett når han sa at assistentene er gullet vårt i livet, i den forstand at de gjør det mulig for oss å være synlig, sterke og leve våre egne liv. Håper jeg forstod deg rett, Stig Morten? Konferansen var et fint møtepunkt for mennesker fra ulike steder, med ulik bakgrunn, oppvekst og funksjonsnedsettelse.

Nå har jeg forstått hva min venninne og gode samtalepartner, Laila Bakke mener når sier at når hun jobber i organisasjon så føler hun at det er ett folk, at det er hennes folk. Hun føler seg hjemme blant andre likesinnede. Håper jeg har forstått deg riktig nå Laila? Så la oss i hele Norden stå sammen som et folk, og stå sammen om å være sterk, stolt og synlig. Sammen er vi sterke og kan gjøre en forskjell.

Takk til alle mine assistenter for at dere trør til og gjør livet så aktivt som mulig ut fra det vedtaket jeg har. Takk til dere som gjorde det mulig for meg å komme på konferansen. Dere vet selv hvem dere er. Sist men ikke minst vil jeg takke gründerne som startet det hele; Vibeke M. Melstrøm, Tove Norli, Leif Sylling, Bente Skansgård og Knut Flaaum. Takk til dere som hadde ressurser til å få i gang dette, for at dere har stått på og kjempet for oss alle. Nå må vi stå på sammen. Fortsette kampen om å være stolt, sterk og synlig.  Tro på oss selv og vite at folk er folk uansett.  Husk hva Bente sa: Du må ordne opp sjøl, det kommer ikke på ei fjøl.

Mange av temaene over kunne vært debattert bedre i dette innlegget, og jeg har mye materiale å ta av, men det vil komme etter hvert, i nye innlegg i min blogg i tiden framover.

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

No life without freedom

Se for deg en verden

Hvor du er fri og du hører til

du går til skolen med dine venner

å kan studere det du vil

Får besøk av noen du kjenner

Kanskje går ut på en cafè

Og du kan sette deg på bussen

å gå av et helt annet sted

No life without freedom

No freedom without life

Blir sett av en kollega

når du strever og har gått lei

reiser hjem til din familie

og kjenner at de trenger deg

No life without freedom

No freedom without life

Hvor mange må rope

og kjempe for å bli sett?

Før likeverd for alle blir sett på som en

menneskerett?

No life without freedom

No freedom without life

Teksten er tatt fra programmet fra jubileumskonferansen.

På scenen ser dere Trang fødsel, med to som deltok på konferansen. Dessverre ble ikke lyden med.

 

People will be people

 

Quotes from Bente Skansgård:

You need to fix things yourself, nothing comes on its own.

 

You need to make an effort, and if you know what you want, you just might get it.

 

It might not be unreasonable, and might end up the way you think.

 

You don’t need to have so many opinions before the municipality thinks you’re being very difficult.

 

Not all my readers might know about the BPA-convention or BPA, user-controlled personal assistance, in general. You’ll find some more info about BPA by clicking this video:

Interview with Bente Skansgård

Dear Facebook friend and blog follower.

I hope you are having a nice autumn day. Here in Trondheim it’s getting cold and winter is fast approaching, although there still are wonderful autumn colours outside.  In mid-October (13th-15th) I attended the BPA convention, held at the Hotell Royal Christiania in Oslo, on the occasion of Uloba’s 25th anniversary.

I travelled with two assistants, driving all the way from Trondheim in beautiful autumn weather. The convention lasted for three days, with a very extensive program and representatives from Norway, Sweden and Denmark.

For me, user-controlled personal assistance meant that I could study, had the freedom to travel, publish blog posts, go to the cinema and concerts. Most of all, I have the possibility to plan my days and time myself. True, NAV (the Norwegian Labour and Welfare Administration) and the municipal welfare agency were responsible for the assistance to study, and I was lucky then, but without the addition of BPA assistance, I would never have managed to complete my studies. Because I did not get sufficient hours and it isn’t possible to use BPA for studying, I was granted means from NAV and the municipal welfare agency for that purpose.

It has to be said that the community care helped as well as they could before my BPA arrangement came in place, but it finally did. The assistance at home and during my free time was covered by BPA means. Thanks to this arrangement I have been able to attend conferences, train and travel as a grown woman and begun active work in the CP-Association in Trøndelag’s senior group. I am also a telephone contact and peer worker in the same association. I am very grateful for being able to contribute for others and really being proud, strong and visible. And not least; it has become possible for my family to only be family and not a support for my basic health and need for care. Therefore, I can have a completely normal relation with them, in the exact way it is supposed to be between a mother/father/daughter and sister.

There is still some way to go before I reach my goal of getting the BPA grant that I wish for, but I am working on it. The anniversary convention has given me new inspiration to keep going. At the same time, I see the importance of getting together to work towards our mutual goals and challenges. The most important thing is that all people with different kinds of physical challenges can live and use their resources. That living a life despite physical challenges is entirely possible.

Yes, there is a big difference between theory and practice, or word and action. Unfortunately, the municipality often only sees the importance of the medical side and less that of an active life outside of home. I think this might come from the medical view on the human being, and that it’s the reason why there needs to be made guidelines to make living an active and meaningful life outside of the home possible. And that people with important physical challenges also can work, do political work and study just like everyone else.

I think that it is important to pay the same attention to this as to the tasks purely related to health. We have a chance to reduce isolation, depression and suicide attempts this way. Unfortunately, I myself have gone through some very heavy episodes and seen many friends take their own lives or die because of inadequate assistance. It hurts to think about. Luckily, I am strong enough to weather the worst storms, but sometimes it’s also been tough.

In a previous blog, I tried to show what I managed to achieve, but it doesn’t show the drawbacks with depression, difficult thoughts, and sometimes isolation to manage what I did.

Having many different people around me has not always been easy because of sitting alone at home often. I do not say this to make my readers feel sorry for me, but to paint an honest picture of how extremely tiring it is to sit at home, thinking about everything you can not do. Sometimes, dark and unconstructive thoughts pop up. Reading this, you might be thinking that it must be possible to prioritize, but when you have to choose between prioritizing help to eat, with care, to organize your notes or to take a walk outside when the sun is shining, things do rarely fall into place on their own.

Luckily, I am strong and have made it mentally. Strangely enough, hours for training are given, something I am an avid user of. You can read more about this in the section about training. But where the purely social and mental is concerned, they don’t seem to carry much weight in resolutions about social services.

It’s very strange to think about the fact that those making the decisions often are resourceful people in good positions, with resources to live the way they wish for and to get the jobs they want. True, the executive officer is not making all these decisions alone, so I am not talking about the individuals. Some are doing a great job. I mean that some changes need to be made, seeing the equal importance of mental and physical health. Until now, I’ve been lucky and not really had mental trouble, but it is understandable that people might get it when they are not coming out to participate in the social life, both politically and at a workplace.

I would love to thank everyone for good contributions at the conference. Unfortunately, I could see myself in Helleviv’s contribution during the group gathering and Geir Småge’s account of the institution life as a child or youth. Many among us ”cut a hole through the fence”, trying to get away. And Stig Morten Sandvik, the master of ceremonies, was absolutely right when he said that the assistants are our lives’ treasure, meaning that they make it possible for us to be visible, strong, and live our own lives. I hope that I got you right, Stig Morten. The convention was the ideal meeting point for people from different places with different backgrounds, childhoods and physical challenges.

Now I understand what my friend and wonderful conversation partner Laila Bakke means when she says that it feels like one people, her people, when she works in the organization. She feels at home among like-minded people. I hope that I understood you correctly, Laila. So let everyone in the Nordic countries stand together as one people. Together we are strong enough to make a difference.

I would like to thank all my assistants for their efforts and for making my life as active as possible with the hours at my disposal. Thanks to all of you who made it possible for me to attend the convention. You know who you are. Last but not least, I would like to thank the founders who started all this; Vibeke M. Melstrøm, Tove Norli, Leif Sylling, Bente Skansgård and Knut Flaaum. Thank you, who had the resources to set the wheels in motion, for keeping on going and fighting for us all. We have to stand together and continue the fight for being proud, strong and visible. For believing in ourselves and knowing that people will be people anyway. Remember Bente’s words: You need to fix things yourself, nothing comes on its own.

Many of the themes above might have been debated in a better manner in this post, and there is a lot of material to cover, but it will follow in my future blog posts.

Lovise 63, or Maiken if you want.

 

No life without freedom

Imagine a world

Where you are free and belong

You go to school with your friends

And can study whatever you want

Getting visits from somebody you know

Maybe go out to a café

And you can get on the bus

To get off in a whole different place

No life without freedom

No freedom without life

Are seen by a colleague

When you’re struggling and fed up

Travel home to your family

And feel that they need you

No life without freedom

No freedom without life

How many have to shout

And fight to be seen?

Before equality is seen as a

Human right?

No life without freedom

No freedom without life

 

The text is from the program of the anniversary convention.

On the scene in the video in the Norwegian version above is Trang Fødsel, with two of the convention attendees. Unfortunately there is no sound.

 

(Translated by Solveig)

Sensommer og høst 2016

(English version below)

Kjære facebook-venn og bloggleser
Nå er det vel på tide med et lite sammendrag over sensommeren og høsten. Her i Trøndelag og Trondheim har høsten vært uvanlig varm. Jeg har svømt i basseng og trent en del. Forsøkt å drive litt CP seniorarbeid. Meld dere gjerne inn i CP-foreningen og bli aktive i foreningens seniorarbeid. Jeg har vært en tur i Lillestrøm og deltatt på storsamling med flotte folk i CP-foreningen. På veien dit stoppet vi blant annet i Sjoa, og ved en bensinstasjon der var det noen merkelige og fine figurer og se. CP senior har hatt ett treff på Peppes Pizza i Kjøpmannsgata. Vi skal prøve å få til noen fine treff i 2017. Håper senior CP- gjengen her i Trøndelag viser sin interesse og møter opp når treffene kommer. I første omgang vil jeg oppfordre dere til å møte opp på julebordet 25. november. Kanskje vi ses der? Medlemsmøtet før julebordet starter klokken 18:00 på Radisson Blu Royal Garden, og selve julebordet starter klokken 19:30 på samme sted.
I år hadde jeg ikke billetter til Pstereofestivalen, så for å få med meg The Lumineers satt jeg på andre siden av elven i år, stemningen var god der også.

I høst da jeg hadde besøk av mine foreldre ble det servert fårikål i gryte med løksaus, det smakte godt. Det skjønner dere sikkert ut i fra bildet i teksten.
Med dette vil jeg ønske alle mine lesere og følgere en riktig god høst. Følg gjerne med på mine små og store ”prosjekter” i tiden som kommer. Det er viktig å sette seg små og store mål her i livet. Det er viktig og prøve å få til det man vil og ikke gi opp håpet.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Late summer and autumn 2016

Dear Facebook friend and reader.

The time has come for a small summary of this year’s late summer and autumn. Here in Trøndelag and in Trondheim, the autumn has been unusually warm. I’ve been swimming at the pool and training quite a bit, and tried to do some CP Senior work. You too are welcome to join the CP-association and take part in its senior work. I attended a large gathering in Lillestrøm with the association’s wonderful members. On the way there we stopped in Sjoa among other places, at a gas station with lots of strange and adorable characters.

The CP Senior gathered at Peppes Pizza in the Kjøpmannsgata, and we would like to organize more meetings like this in 2017. I hope that the CP Senior gang here in Trøndelag shows interest and turns up when these gatherings happen. First of all, I would like to invite you to join the Christmas dinner on the 25th of November. See you there? The members’ meeting before dinner starts at 18:00 at Radisson Blu Royal Garden, and the Christmas dinner itself at 19:30, same place. I had no tickets for the Pstereo festival this year, so I had to sit on the other side of the river to listen to The Lumineers. The spirits were high over there as well!

During my parents’ visit this autumn, fårikål or “mutton in cabbage” with an onion sauce was served. Delicious, as you can see from the picture above in the Norwegian text.

With this, I wish all my readers and followers a good autumn. You are welcome to follow my next smaller and bigger “projects”. It’s important to set oneself both small and large goals in life, to make an effort to reach them and not to give up.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)