Tanker om et julebrev

(English version below)

Dette innlegget ble skrevet på fredag, men ble ikke lagt ut før i dag, mandag. Derfor omtales det som nå har blitt gjort som noe jeg kommer til å gjøre.

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Nå er det fredag, og om noen timer kan vi kalle det en helg i november. Det er faktisk ikke lenge til advent og jul. I helgen starter jeg mine pre-forberedelser til kommende jule- og nyttårsdager. Det er store og små forberedelser som må til. Da starter jeg med å rydde i bilder fra hele året. Det er greit å ha orden i de av mange grunner. For min del er det snart tid for julebrev. Da liker jeg å sortere bilder, sette dato på dem, og evt. ta med en liten filmsnutt og/eller sang som har betydning for teksten i brevet. Dessuten synes jeg det er viktig å skrive hvem som har tatt bilde, eller om det er privat. Noe jeg også passer på er å spørre de som er på bildet om jeg kan ta det med i brevet. Riktignok er brevet privat, men jeg sender det til familie, slekt, venner og bekjente. Det vil si at dere er en ganske stor flokk, som jeg har kontakt med fra tid til annen. Mange av dere kjenner ikke hverandre, derfor er det viktig å ta hensyn til alle. Av den grunn starter jeg med å sortere bilder og skrive disposisjon til julebrevet mitt hvert år. Det er litt av en jobb, men også litt av en terapi.

På den eksterne harddisken ligger de fleste bildene jeg må sortere og se gjennom blant annet for julebrevet 🙂 / Most pictures that I have to organize and look through for the Christmas letter are stored on the external hard drive 🙂 (Foto: Assistent Ingrid Elisabeth)

Mange dager føler jeg at det jeg gjør ikke har noen betydning. Mye av det jeg har gjort i år og kommer til å gjøre neste år er forberedelser til mål jeg vil nå i 2020 og 2021. Mye av det dere ikke ser og ikke fatter hvorfor jeg gjør, vil dere forstå etter hvert som tiden og årene går. Jeg sier som Egon i Olsenbanden: «Jeg har en plan». Når jeg noen dager føler at prosessene mine går litt tregt er det greit å skrive en årskavalkade som julebrevet tross alt er. Da ser jeg litt av det jeg har fått til i løpet av et år. Alt står ikke i julebrevet, for noe er mitt og bare mitt. Det å skrive en årskavalkade kan være et tips til alle, rett og slett bare for dere selv og ikke nødvendigvis for et julebrev om dere ikke ønsker det.

For deg som synes at tiden før jul blir knapp, kan jeg av erfaring si at det kan være lurt å sende en julehilsen til flere på e-post. Så kan du heller bruke tid og krefter på å skrive for hånd til de som ikke har tilgang på mail. Men selvfølgelig, om du ønsker å bruke tid på håndskrevne julebrev og kort, er det opp til deg. Det må hver og en bestemme selv.

Mens jeg taster i vei, lytter jeg til podcasten ”Pengesnakk”. Den anbefaler jeg flere å lytte til!

Ha en riktig god helg alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Thoughts around a Christmas letter

This post was written on Friday, but not posted on the blog before today, Monday. Things I had to then have now been done.

Dear reader and Facebook friend.

Today is Friday, and in a few hours, we can talk about a week end in November. Advent and Christmas aren’t too far away now. This week end, I’ll be making my prepreparations for the approaching Christmas and New Year’s days. Big and small preparations are in order. I’ll begin by sorting all of this year’s pictures. It’s convenient to keep them organized out of several reasons. For my part, it’ll be time to write the Christmas letter. I like to sort pictures then, date them, and eventually put in a small video or/and a song with a special meaning related to the content. I also find it important to write who took the picture, or if it’s from a private collection. I also make sure to ask the people on it for their permission to put it in the letter. Yes, the letter is private, but I send it to family, relatives, friends and acquaintances, which means that you are a rather large group with which I am in contact from time to time. Many of you don’t know eachother, and that makes it important to be considerate to everyone . Therefore, I start by sorting pictures and writing the Christmas letter draft every year. It’s a lot of work, but also good therapy (an external hard drive is a faithful friend during the process of writing the Christmas letter, you’ll find the picture of it in the Norwegian text above 🙂 ).

There are often days when I feel like what I do doesn’t make a difference. Many of the things that I did this year and will do next year are preparations for goals that I would like to reach in 2020 and 2021. You will come to understand much of what I do a lot better after a while, even if you can’t see or understand it right now. I’ll put it like Egon from Olsenbanden: “I have a plan” (unfortunately, there is no English version of the video clip). Some days, when I feel like the work towards my goals is going slow, I like writing a summary of the year, which the Christmas letter actually is. It gives me a better view of the things achieved. Not everything stands in the Christmas letter, because some things are for me and me alone. Writing a summary of the year is a good tip for everyone, maybe only for yourself and not for a Christmas letter if you don’t wish to write one.

To those of you finding yourselves short on time before Christmas, I can say out of experience that it might be a good idea to send a Christmas greeting to people per e-mail. Then you can rather use your time and energy to write letters by hand to those who don’t have access to e-posts. But of course, it’s up to you if you wish to spend time on handwritten Christmas letters and cards. Everyone must decide for themselves.

While writing this, I am listening to the podcast ”Pengesnakk”. I encourage you all to listen to it!

Have a wonderful week end, everyone!

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated to English by Solveig)

Tanker rundt en 56-årsdag

(English version below)

Så ble jeg femtiseks. Heldige meg, ikke alle får oppleve det.  I kveld var vi samlet en hel gjeng til fødselsdagsfeiring rundt bordet mitt.   Jeg ser at det blir mer og mer viktig å samles til godsamtalen med venner og kjente.  Jeg takker for gaver og omtanke fra assistenter, familie, slekt og venner. Takk for skypesamtaler og telefonsamtaler.  Takk for alle gratulasjoner på Facebook.  Uten alle dere ville ikke dagen blitt så minneverdig og fin.

Klem fra en takknemlig og glad 56-årig Lovise63 eller Maiken om du vil.

 

Selskapet fra 06.06.19 🙂
(Foto: Privat, assistent Hanna og assistent Jiyan)

 

Thoughts around a 56th birthday

And so I became 56 years old. Lucky me, not everyone reaches this age. This evening we were all gathered around my table for the celebration. I see that it becomes more and more important to meet up for a good chat with friends and acquaintances. Thank you for the gifts and thoughts from assistants, family, relatives and friends. Thank you for the conversations on Skype and on the phone. Thank you for all the congratulations on Facebook. This day would not have been so memorable and beautiful without you guys.

Hugs from a grateful and happy Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version below)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂

Dear blog reader and Facebook friend.

Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.

I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.

Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.

My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.

My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?

This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!

I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.

The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.

Have a wonderful week, everyone!

 

Lovise63, or Maiken, if you want.

 

(Translated by Solveig)

Oscarnatt 2018

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg ser mye film.  I tre år på rad har jeg hatt til hensikt å holde meg våken natt til 5. mars å få med meg Oscarutdelingen. I år hadde jeg bakt kake for anledningen, kledd på meg pysj fra Reimers (Triumph), laget meg et noe godt i glasset (aperol spritz), og virkelig lagt om arbeidsplanen for å kunne få med meg programmet.

Jeg stablet meg opp i Permobilen, og fant etter en stund ut at det ikke funket. Så til slutt stablet jeg meg opp i min seng med støtteputer (LASAL) og spritzer laget av det jeg hadde i heimen.

Om natten ligger jeg på en trykkavlastende madrass, samt et glidelaken som skal gjøre det lettere ved forflyttning.  Som bildene viser måtte min assistent sitte på stoler med bena utstrakt for å hjelpe til om jeg gled til siden til tross for støtteputer av alskens slag.

I forkant av alt dette hadde jeg kontaktet Dansk TV for å spørre om de kom til å sende Oskarutdelingen og fikk svar, så her var det bare å forberede seg (man skjønner at man er litt over middels interessert når man sender mail til en dansk kanal for å høre om de holder tradisjonen ved like 🙂 ).

Her er svaret jeg fikk:

«Hej Maiken –
Tak for din mail.
Du kan roligt finde popcorn og cola frem.
TV 2 Danmark sender hele Oscar-showet fra kl. 23.20 søndag den 4. marts, og indtil det slutter omkring kl. 6 mandag morgen. Man starter med at præsentere de nominerede omkring kl. 23.20, og kl. 02.30 begynder så selve prisuddelingen.
God fornøjelse!»

Men for tredje år på rad klarte jeg å sovne av før hovedutdeligen startet. Heldigvis hadde jeg, klok av skade, for sikkerhets skyld tatt opptak av sendingen. Nå har jeg lært, så heretter inviterer jeg dere til brunsj dagen derpå i 2019 🙂 .

 

Her er årets Oscarvinnere

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

The Oscars 2018

Dear blog reader and Facebook friend.

Many of you might already know that I watch lots of movies. For three years now I’ve been wanting to stay up during the night to the 5th of March to see the Oscar show. This year I baked a cake for the occasion, put on my PJs from Reimers (Triumph), made myself something good to drink (aperol spritz), and reorganized the shift plan to watch the show.

I jumped into the Permobil, but found out soon enough that this was not working. So I ended up in bed, propped up with pillows (LASAL), and with spritz made with what I had at home.

I sleep on a pressure relieving mattress at night, and on a slide sheet to make it easier moving. As shown on the pictures above in the Norwegian version, my assistant had to sit on chairs, legs outstretched, to help if I slipped to the side despite being propped up with pillows of all kinds.

I already had contacted Danish TV to ask if they were broadcasting the Oscar show, and got my answer, so the next step was to get ready (one can understand how someone is above average interested when they send an e-mail to a Danish channel to ask if they are keeping the tradition alive).

 

Here is the answer I got:

”Hello, Maiken –

Thank you for your e-mail.

You can safely grab the popcorn and the Coke.

TV 2 Denmark will be broadcasting the whole Oscar show from 23:20 pm on Sunday the 4th of March until the end around 6 am Monday morning. It starts with a presentation of the nominees around 23:20 pm, and the awards themselves start around 02:30 am.

Enjoy!”

 

But for the third year in a row, I managed to doze off before the main awarding started. Luckily I had, once bitten twice shy, recorded the show just to be safe. Now I’ve learned my lesson, so I will be inviting you over for brunch the day after in 2019.

 Here are the Oscar winners this year

Lovise 63, or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)

Godt nyttår alle sammen!

(English version below)

 

Kjære bloggleser, facebookvenn og du som ellers kommer over denne teksten.

Godt nytt år!

sommer maiken17.

Foto: Lise Mari Løvstrand.

Hvordan har dere det i året vi nettopp har startet på? Håper dere har det bra. Jeg har ikke glemt dere, tiden bare går. Dessuten bør det være vettuge temaer å formidle.  Jeg liker å tenke meg om, og bruker derfor litt tid på å finne temaer å skrive om som er personlige men ikke for private.  Sånn er det bare.

Nå har de fleste av oss muligheten til å stake ut en ny kurs fremover.  Vi kan legge planer og finne ut hva som må til for å oppnå det vi må eller ønsker.  Noen mål kan være store, andre mindre.

I fjor brukte jeg i samarbeid med mine assistenter mye tid på å rydde i leiligheten.  Det hele startet med rydding av et rom i leiligheten, noe som fikk konsekvenser for de andre.  Dette ble gjort både for å få bedre plass og for å få en bedre oversikt over hva som burde kjøpes eller endres.

Etter å ha leid i mange år, kjøpte jeg meg en leilighet i 2001 i nærheten av stedet jeg på den tiden skulle studere.  Eiendeler og klær ble pakket i hui og hast kort tid før studiene startet.  Jeg kom meg på plass slik at det gikk greit å studere og leve, men mye var litt kaotisk og lite oversiktlig. Dette synes jeg var problematisk ettersom andre personer må finne frem og assistere meg med det meste.  Det endte derfor opp med at jeg ryddet i klær, kjøkkenutstyr, boder og regnskap.  Jeg har sluttet å telle hvor mange poser jeg har levert til Fretex, for det er mange.  Jeg sliter mye klær på grunn av sikkel og søl.  Men jeg sender det dit fordi jeg vet at de klipper det opp og bruker det som kan brukes av tekstiler.

blogg

Foto: Hanna Johansen.

Dessuten blir jeg veldig svett og klam av synetiske stoffer. Jeg blir klam av den type stoffer i varmen og fryser lett når det er kaldt.  Derfor har jeg bestemt meg for å gå mer og mer over til rene bomulls- og ullprodukter, da disse gjerne er mer elastiske og mer behagelig å ha på kroppen. Det er ikke alltid så lett å finne klær uten syntetiske stoffer i butikken. Selv om jeg er en dame i midten av 50 årene er jeg interessert i klær, sminke og velvære.  Med alderen endres kroppen på godt og vondt.  Nettopp derfor er jeg i ferd med å endre klesstil, og jeg prøver å finne sminke, kremer og produkter som passer både for kropp og alder.

Selv om jeg ikke liker å innrømme det, spiller funksjonsnedsettelsen min en stor rolle når jeg skal velge klær og stil.  Jeg skal benytte meg av tipsene jeg har fått av Laila Bakke, og i tillegg lete litt mer for å finne flere gode tips.  I min ryddeprosess har jeg funnet min innvilgelse av grunnmønster, for noen plagg kan jeg rett og slett ikke kjøpe ferdigprodusert i butikk fordi de må tilpasses nedsettelsen og daglig bruk av elektrisk rullestol.  I tillegg bør klærne være elastiske. På denne linken kan dere finne informasjon om grunnmønster.

Jeg sikler også litt og bruker derfor mye skjerf for å spare litt klesvask, som det uansett blir mye av.  Jeg både fryser og svetter helt ut av det blå, noe som kommer både av funksjonsnedsettelsen og etter hvert også alderen.  Her er en radiosnutt som omhandler overgangsalderen: Verdibørsen- overgangsalderen.

Det vanskeligste synes jeg er å finne en god klassisk stil. En stil som er klassisk uten å virke kjerringaktig eller gammeldags. Jeg vil heller ikke synke ned i en utslitt joggedress fordi det er det enkleste.  Ikke at jeg har noe mot joggedress.  Jeg koser meg veldig i chille klær som det heter i dag.  Det skal likevel være et valg om man vil slappe av en dag og for eksempel sitter hjemme foran PC, blogger eller ser på Netflix, HBO eller en annen streamingstjeneste. Med andre ord kunne velge å ha på joggedressen uten at det blir styrt av min funksjonsnedsettelse.  Jeg tar gjerne imot tips om klær, sminke og stil både når det gjelder alder og funksjonsnedsettelse.

Rydding i sminke og aksessoarer:  I ryddeprosessen ble jeg så ivrig etter å bruke opp rester av kremer og kosmetikk før jeg investerte i nytt at det gikk ut over hud og hår. Riktignok sparte jeg penger på det, men i etterkant måtte jeg kjøpe dyre produkter for å rette opp bivirkninger på både hud og hår.  Så selv om jeg ikke er noen sminkeekspert, men forsøker å være både miljøvennlig og økonomisk, vil jeg anbefale alle mine lesere om å sjekke utløpsdato før du bruker et produkt.

Kjøkkenutstyr: Jeg har også ryddet i kopper og kar.  Jeg har begynt å samle på frokost- og lunsjservise med gode kanter og håndtak på, som alle kan bruke uten at det virker «hjelpemiddelaktig», som en venn av meg sa. Her er bestikketkoppene og asjettene.

 

IMG_20180205_191719

Når jeg først var i gang brukte jeg også assistanse til å rydde i alle permer og dokumenter, se over inntekter og utgifter fra 2016 og 2017. På grunnlag av dette satte jeg opp et regneark og et budsjett for 2018.  I tillegg er jeg også snart ferdig med å rydde i dokumenter, vitnemål og annen dokumentasjon det er viktig å holde orden på.  Både fordi det kan være greit å finne når jeg trenger det, og for at de som assisterer meg skal slippe å bli involvert i mer privat informasjon enn nødvendig. På den måten har jeg som arbeidsleder oversikt over mitt eget personlige arkiv.

Det er kanskje ikke alle som skjønner hvorfor denne ryddingen og omorganiseringen har vært så viktig for meg. Men fra og med 2018 kommer jeg til å høste godene av arbeidet gjort i fjor. Ved å rydde i smått og stort har jeg funnet ut hva som kan og bør legges lokk på, og hva som er verd å satse videre på.

Det som har gjort min opprydding i kropp, sjel og hus mulig er min BPA-ordning. Det gir meg muligheten til å rydde, fikse og ordne akkurat som jeg vil innen rammene av min ordning. I fjor fant jeg ut at jeg i 2018 har hatt BPA gjennom 20 år. Dette fant jeg ut gjennom å lese en artikkel jeg hadde skrevet i CP-bladet, som jeg fant som et resultat av ryddingen:

Link til Side 1 og til Side 2 .  Beklager skrivefeilene i artikkelen, dessverre har ikke redaktør redigert dette.

 

Jeg hadde ordningen først gjennom kommunen, deretter gjennom Uloba fra og med 2001.

Den gangen som nå dreide kampen seg om frihet og likeverd for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det handler om friheten for å leve, ikke bare eksistere. Som dere ser i vedlagte tekst fra CP-bladet i 1998 har denne kampen dreid seg mye om borgerstyrt personlig assistanse, noe vi fortsatt må kjempe for. Som jeg har prøvd å vektlegge i denne teksten har min BPA-ordning gjort det mulig for meg å ta den oppryddingsprosessen på godt og vondt.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

Happy New Year everyone!

Dear blog reader, Facebook friend, and others who might come over this text.

A happy New Year!

How have you been this past year? I hope you are well. I have not forgotten you, time just flies by. There should also be sensible themes to discuss. I like to reflect on things, and therefore spend some time finding topics that are personal but not too private. It’s just the way it is.

Most of us will now have the opportunity to choose new paths. We can plan and find out what is needed to reach what we need or wish for. Some goals can be bigger, others smaller.

Last year with my assistants, I used a lot of time to reorganize my apartment. Everything started by tidying one of the rooms, which had consequences for the others. This was done to gain more space and to get a better view of what needed to be bought or changed.

After renting for years, I bought and apartment in 2001 close to the place I was going to study at the time. Belongings and clothes were packed in all haste shortly before the semester started. I was in place so that studying and living went well, but lots of things were chaotic and messy. I found this to be problematic, as other people have to find my place and assist me in most things. It ended therefore with sorting out clothes, kitchen utensils, storage rooms and keeping the accounts. I stopped counting how many bags I have given to Fretex, for there were many. I use up lots of clothes because of drooling and dropping food. But I send them there because I know they cut up textiles and use what can be salvaged.

I also get sweaty and clammy from synthetic materials. I get clammy when it’s warm, and freeze easily when it’s cold. Because of this I have decided to switch to only cotton and wool products, those being also more elastic and comfortable against the skin. It is not always easy to find clothes without synthetic materials in stores. Even as a woman in the middle of my fifties, I am interested in clothes, makeup and well-being. The body changes for the good and the bad with age. Therefore I am in the middle of a change in style, and I am trying to find makeup, creams and suitable products both for body and age.

Although I do not like to admit it, my physical disability plays a large role when I am to choose clothes and style. I will use the advice I got from Laila Bakke, and keep searching for some more good tips. In the process of reorganizing my apartment I found the patterns I was given, for certain clothing items cannot be bought in a store – they have to fit the disability and the daily use of an electric wheelchair. In addition to that, the clothes need to be elastic. This is the link with the information about patterns.

I also drool a little, and therefore use lots of scarves to avoid doing laundry all the time, which I still have to do quite a lot of. I freeze and sweat out of nowhere, something caused by the disability and, also, little by little, by age. Here is a radio clip about climaterium.

The hardest for me is to find a good classic style. A style that is classic without being old fashioned or looking like old lady’s clothes 🙂 . I do not want to sink into an old track suit just because it is the simplest either. Not that I have anything against track suits. I love “chill” clothes, as they are called today. But it should be a choice to sit at home sometimes to sit in front of the computer, blog and watch Netflix, HBO or other streaming pages. In other words, to chose to wear the track suit without this being dictated by my disability. Tips about clothes, makeup and style suited to both age and disability are most welcome.

Throwing out old makeup and cleaning among accessories: In the tidying process I was so focused on using up old rests of creams and cosmetics before investing in new ones, that my skin and hair had to suffer for it. Sure, it saved me money, but afterwards I had to buy expensive products to repair the damage done to both my skin and hair. So even though I am no makeup expert and try to be eco-friendly and economical, I wish to advise all my readers to check the expiration date before using a product.

Kitchen utensils: I have also thrown away some old kitchen utensils. I have begun collecting breakfast- and lunch sets with good edges and handles that can be used by everyone without seeming too much like “medical equipment”, as a friend of mine put it. Here is the cutlery, the cups and the plates.

 

IMG_20180205_191719

Now that I was in the swing of things, I also used my assistance to reorganize all binders and documents, review incomes and expenses from 2016 and 2017. With this in mind, I set up a spreadsheet and a budget for 2018. On top of that, I am soon done sorting documents, diplomas and other documentation which is important to keep organized. Both because it is convenient to find when I need it, and so that those assisting me won’t have to be involved in more private information than necessary. In this manner, I have, as work leader, a clear view of my own personal archives.

Maybe not everyone understands why all this cleaning and reorganizing has been so important to me. From 2018 on I will reap the fruits of the work done last year. By cleaning here and there I found what could and should be put out of my mind, and what I should go in for.

My PA has made it possible to do some tidying in soul, body and house. It gives me the opportunity to tidy up, arrange and plan just the way I want it inside the frames of my arrangement. Last year I found out that I had had a PA for 20 years. I discovered this by reading an article I had written in the CP magazine, which I found thanks to doing the cleaning (the article is to be found in the Norwegian version of this text).

I had the PA agreement first through the municipality, then through Uloba from 2001 on. At the time like today, the battle was about freedom and equality for people with physical disabilities. It is about the freedom to live, not only to exist. This battle has also been about citizen controlled personal assistance, as you can see with the text from the CP magazine from 1998, which we must continue fighting for. As I have tried to emphasize in this text, my PA arrangement has made it possible for me to go through all this cleaning process, for the good and for the bad.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

 

(Translated by Solveig)

Funfacts fra ryddingen, nr. 1

(English version below)

 

img_20170326_112902.jpg

I ryddingen som har pågått siden januar gikk jeg grundig til verks. Det var helt nødvendig å rydde i både stort og smått.  Bl.a. hadde jeg en koffert full av gamle opptakskassetter.  De valgte jeg å klippe i stykker ettersom jeg ikke klarer å ta kassettene ut av coveret og sette dem inn i gammel walkman eller kassettspiller. Valget ble å ta vare på alle covrene etter å ha klipt i stykker de gamle kassettene. Musikken ønsket jeg derimot å ta vare på. På Spotify fant jeg igjen mye av musikken fra 70-, 80-, 90- og opp til 2000 tallet. Mange minner strømmet på, men jeg må le litt når jeg tenker på hva jeg egentlig har lyttet til 🙂

Her kommer link til spillelisten: https://open.spotify.com/user/115399595/playlist/0GkcbBw9IGMB0C0WK4i7Ly

Ettersom jeg nå sikter mot nye mål, velger jeg å legge ved en låt som ikke ligger på min spilleliste, men som er en fin låt. First We Take Manhattan av Leonard Cohen. Du finner sangen her: https://open.spotify.com/album/3gUw30X6A7WEGcRdv1nFr9 

God helg, alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Funfacts from the tidying up, part 1

I went all in during the tidying process that has been ongoing since January. It was necessary to reorganize everything. I had, among other things, a whole suitcase full of old recording cassettes, which I chose to cut to pieces since I am unable to take the cassettes out of their covers to put them into an old Walkman or cassette player. I chose to keep all the covers after cutting up the old cassettes, but wished to keep the music. I found most of the music from the 70s, 80s, 90s and up to the 2000s on Spotify. Lots of memories came rushing back, but I have to laugh a little when thinking of what I used to listen to.

Here is the link to the playlist: https://open.spotify.com/user/115399595/playlist/0GkcbBw9IGMB0C0WK4i7Ly

Since I now have set myself some new goals, I choose to attach a song that isn’t on the playlist, but is still really beautiful; “First we take Manhattan” by Leonard Cohen. You’ll find the track here: https://open.spotify.com/album/3gUw30X6A7WEGcRdv1nFr9 

Have a nice week end everyone!

Lovise 63, or Maiken if you want

 

(Translation by Solveig)

Assistentrommet ferdig ryddet, nr. 4.

(English version below)

Helt siden januar i år har jeg ryddet i leiligheten. Jeg hadde fått nattvakt inn i ordningen min, og derfor trengte jeg et assistentrom. Det som i tillegg var en utfordring var at mine ansatte, og andre som skulle assistere meg, stadig fortalte at jeg manglet av ting. Jeg var overbevist om at noe av det allerede var i leiligheten.

Allerede i fjor bestemte jeg meg for at 2017 skulle bli et ryddeår på alle plan. Jeg har mange planer jeg har tenkt å realisere i tiden som kommer. Derfor måtte jeg både rydde plass der jeg bor, og i mine permer, papirer, regnskap og dokumenter. Prinsippet mitt var, og er fremdeles, at jeg skulle bruke det som var brukbart, kaste det som var ødelagt og gi bort det jeg ikke kunne bruke.

Ettersom jeg har sett på utallige programmer om oppussing og rydding har jeg forstått at det er viktig med noen gjennomføringsregler:

  1. ta et og et rom om gangen
  2. bruke assistentene til det de er gode på
  3. bruk det du har, for deretter å finne ut hva du trenger
  4. ta styringen og vis at du er konsekvent
  5. hold på det du har bestemt deg for, hold ”tråden” i prosjektet

Utgangspunktet for ”prosjektet” var opprydning og ikke ominnredning. Det ble allikevel satt inn en ny grå sofa i stua, som også har soveplass for to når det kommer overnattings besøk. Den nye sofaen gjorde at stua virket større og luftigere.

Alt dette måtte til for at assistentene mine skulle få et eget rom, som de blant annet kan bruke som soveplass om natten. Alt av permer, papirer og annen dokumentasjon angående meg og mitt vil bli plassert der. Assistenter og andre syntes det var sterkt at jeg klarte å holde på prinsippet om gjennomføringen. Men alle vil etter hvert se hva jeg har lagt grunnlag for, og etter hvert finne ut at denne dama får til det hun vil.

Den største påkjenningen har vært å styre alt fra hodet, og ikke kunne ha gjort noe selv. Men jeg har lært at ettersom jeg har klart dette, klarer jeg også andre mål jeg har satt meg. Følg gjerne med om du vil. Senere vil det komme et eget innlegg om økonomi og gjennomføring av hele prosessen.

Planen var egentlig å ferdigstille rommet i dag, men det trengs litt maling, flytting av hyller og kanskje også innkjøp av nye hyllesesjoner. Derfor ble vi ikke helt ferdig i dag, men bildet under viser hvor langt vi kom. Nå har jeg vært så mye hjemme og organisert leilighet, at jeg trenger å komme meg ut og se på verden. Så man kan vel si at det blir mitt nye prosjekt fremover 🙂

 

2001-2007 Under studietiden
Da jeg i 2001 flyttet inn i denne leiligheten var jeg student, og før jeg kom hit hadde jeg veldig kort tid på å flytte. Dette rommet bærer stort preg av begynnelsen av 2000-tallet, og at ting ble satt opp i full fart for å rekke studiene.

assistentrom5
I en periode ble dette rommet brukt som lagringsrom, ettersom nye hjelpmidler skulle prøves ut. Så noe måtte inn, og noe måtte ut.

assistentrom2
Da jeg fikk den nye ordningen med nattvakt, ble det nødvendig å omorganisere rommet til et assistentrom. Så da ble den kortsiktige løsningen å sette inn en luftmadrass.

IMG_5640
Slik ble rommet seendes ut etter hva vi rakk å gjøre i dag.

 

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

A tidy assistant’s room, part 4

I’ve been reorganizing my apartment since January this year. Since I was granted assistants at night for my PA, a room for them was needed. The challenge was also my employees and others who were going to assist me, always telling me that there was some stuff that I needed to get. I, myself, was convinced that quite a few of those things already were in the apartment.

As early as last year, I decided that 2017 was going to be a year for reorganizing on all fronts. I have lots of plans to realize in the coming years. Therefore, I needed to make some space where I live and to go through my binders, papers, accounts and documents. The idea was, and is still, to reuse what could be used anew, to throw away what was damaged, and to give away what I could not make use of.

After watching so many decorating and cleaning TV shows, I understood that there should be some ground rules:

  1. One room at the time
  2. Use the assistants’ individual skills
  3. Use what you already have, then find out what you need
  4. Be a leader and show that you are consistent
  5. Keep to what you’ve decided, keep your focus

The “project’s” starting point was tidying, not redecorating. Still, a new grey sofa was put in the living room, with sleeping space for two for when guests stay over. This new sofa made the living room seem larger and airy.

All this was necessary so that my assistants could have their own room, which they, among other things, could use to sleep at night. All binders, papers and documents about me and mine would also be stored there. Both my assistants and others thought I was strong seeing things through to the end. Little by little, people will get to see what I’ve put the bases in place for, and that this gal is capable of making what she wishes for come true.

The biggest challenge was to lead all this only from my head, without being able to do something myself. But I have learned that since I managed to do this, I can also reach my other goals. You are welcome to follow if you want. I will post something about the economy and the realization of the whole process at a later occasion.

The original plan was to have the room done by today, but some paint is needed, as well as moving some shelves, and maybe buying some new wall units. This could not be done right now, but the photo in the Norwegian version above shows how far we got. I’ve been staying at home to reorganize the apartment for so long by now that I need to get out and see the world. One could say that this is my new project for the future.

I was a student when I moved into this apartment in 2001, and had only a short amount of time to move before getting here. This room has been heavily influenced by the early 2000s, and by things hastily being thrown in place to make the start of my studies.

At one point this room was used as a storage room, as new technical aids were being tried out. So some things had to get in, while other things had to get out.

It became crucial to transform this room into an assistant’s room when I got the new arrangement with a night shift. The short-time solution to this was to set up an air mattress.

Above is how the room ended up looking after what we had time for today.

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

 

Stua ferdig ryddet.

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Jeg er fremdeles i rydde- og innredningsmodus, og nå er stuen min ferdig ryddet.  Det er ganske inspirerende og moro å se hvor forandret et rom kan bli bare av å rydde, vaske og ommøblere litt.

 

Før omredningen/Before the rearrangement.

Man finner mye dersom man tar en ryddesjau.  Da er det lettere å finne ut hva man kan bruke om igjen, hva som bør kastes og hva som må investeres i.

Her ser dere kaoset under omredningen/Here you can see the chaos during the rearrangement.

Jeg ga bort et gulvteppe og to velbrukte sofaer, så fikk jeg vaskehjelp som gjentjeneste.  Det ble en vinn-vinn situasjon for oss begge. Den nye eieren av mine gamle sofaer fikk møbler for 0 kroner. Vedkommende bisto min assistent og meg med å rydde, flytte og montere ny sofa som jeg fikk av mine foreldre.

Ominnredning 073

Vi har ryddet i hyller og flyttet på bøker. CD-er og DVD-er ble lagt i kurver som jeg fikk av min søster. Alt ble ferdig registrert og skrevet inn på liste. Tidsskrift ble sortert og lagt i system. Heklede brikker og sydde løpere ble strøket og nyvaskede gardiner ble hengt opp, og stuevinduet ble vasket.

Etter omredningen/After the rearrangement.

Litt mer vårlig og lys pynt ble tatt frem.  Et gulvteppe fra kjelleren i blått og grått som passet til sofaen ble lagt på gulvet. Til tross for at jeg bare har brukt inventar jeg hadde fra før bortsett fra sovesofaen, føles stua som ny.  Den har fått et nytt og lysere preg. Det er lettere å finne det man trenger. Det gjør hverdagen lettere for meg og mine assistenter.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Here is the english version 🙂

For pictures, look to the norwegian version above.

 

Done sorting out the living room.

Dear blog reader and facebook friend.

I am still in cleaning- and furnishing mode, and I am done sorting out the living room. It is quite inspirational and fun to see how much a room can change by just tidying, cleaning and rearranging a bit. One finds a lot if one does some tidying. It makes it easier to find out what can be used again, what should be thrown out and what should be invested in.

 

I gave away a rug and two well-used sofas, and got help with the cleaning in return. It was a win-win situation for the both of us.  The new owner of my two old sofas got furniture for 0kr. The person concerned helped my assaistant and me with cleaning, moving, and assembling the new sofa that I got from my parents. We tidied the shelves and moved books. CDs and DVDs were put in baskets that I got from my sister. Everything was registered and written into a list. Magazines were put into boxes. Crocheted doilies and sewn runners were ironed, freshly washed cutrains hung up, and the living room window was washed.

 

Lighter and more vernal decorations were brought out. A blue and grey rug from the basement which fit the sofa was put on the floor. The living room feels like new, even though I only used furnishings I already had – except for the sleeper couch. The room got a new and lighter character. It is easier to find what one needs. It makes everyday life easier for me and my assistants.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

Translated by Solveig.

 

 

Soverom på plass, ryddet og ordnet ferdig. :)

(English version below)

Kjære bloggleser og facebookvenn.

I år har jeg virkelig gått inn et rydde- og omorganiseringsmodus. Hvert eneste rom i leiligheten blir ryddet. Som aktive lesere vet, startet det hele med at jeg fikk et vedtak om utvidet assistanse. Det betydde at hele min tre-romsleilighet må ominnredes og ryddes for å få plass til et assistentrom. Vi rydder i smått og stort. Ettersom hjelpemidler og rullestol tar plass, må det prioriteres høyt.  I bunn og grunn var det egentlig kun ett som måtte ryddes for å få plass til et assistentrom, men det fikk innvirkning på alle rommene her i leiligheten. Heldigvis har mange av mine assistenter vært med meg i omstillingsprosessen. Alle bidrar på hvert sitt vis, og det går sakte men sikkert fremover.

Som dere ser av bildene, innviet jeg min nye tv på soverommet med å se på deler av årets Oscar-utdeling natt til mandag 27.02. Jeg lå i min nye tilrettelagte seng, mens jeg nøt et glass rødvin. Mens jeg fulgte med på prisutdelinger og kjolefasonger.  Som dere ser av før og etter bildene er det ikke store plassen når man har behov for både hjelpemidler og assistanse.  Jeg har gjort et forsøk på å ommøblere litt der inne. Valget falt på å sette sengen på tvers i rommet slik at det ble mulig å benytte alle funksjoner sengen har. (Se vedlagt video).  I tillegg er det nødvendig at den som jobber på natt skal kunne assistere meg fra begge sider av sengen.  Så nå kan soverommet hakes av som ferdig.

Sengen jeg har heter Sentida 6, og er fra levrandøren Varodd. Sentida-senger er ikke prisforhandlet hos NAV Hjelpemiddelsentral. Når man søker om en Sentida-seng er det viktig å forklare i en søknad om hvorfor ikke de andre sengene, som er prisforhandlet, fungerer til sitt behov (tatt fra mail fra min ergoterapeut).

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Nå har min far satt opp planker slik at veskene kunne henge på sin rette plass ved siden av smykker og annet stæsj, mens putene ble hengende på samme vegg som TV-en/ My father has now put up two planks, so that the puses could hang in the right place beside jewelry and other accessories,  while the pillows now hang on the same wall as the TV.

Foto over: Privat

 

English version:

Bedroom finally finished organized 🙂

Dear reader and facebook friend

This year I have really been in a cleaning and reorganizing mood. Every single room in my appartment has been organized. As my regular readers know, it all began when my BPA-arrangement changed, so that I got assistants working in the night time ass well as during the day. This meant that my two bedroom appartment had to be rearranged to make room for the assistants working nights. We are tidying and cleaning high and low. Because my techincal aids and electrical chair takes up a lot of space, I have to make priorities. I actually thought that it would be enough to reorganize only one room, but it turned out that all the rooms in my appartment was affected. Fortunately many of my assistants have been with me in this process. Everyone is contributing in their own way, and slowly, but surely we are moving forward.

As you can see from the pictures, I have a new TV in my bedroom, and I watched the Oscar-show on the night of Monday, February 27th. I was laying in my new bed, while I enjoyed a glass of red wine. While paying attention to who won awards and different dress shapes. As you can see from the before and after pictures of my bedroom, there is not a lot of space left when you need both technical aids and assistance. I have tried to redecorate my bedroom a bit. I decided to move the bed, so that it now is placed across the floor, and this makes it possible to make use of all its fuctions (see video below). In addition it is necessary that the assistant working the night shift is able to assist me from both sides of the bed. Now my bedroom can be checked off the to do list.

The bed I’ve got is called Sentida 6 from the manufacturer Varodd. The price for Sentida beds are not negociated at the Norwegian Labour and Welfare Administration’s (NAV) Department of Assistive Technology. When applying for a Sentida bed, it is important to explain in the application why the other beds, which price has been negociated, are not suited for your needs (from a mail from my occupational therapist).

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

Translated by Marie and Solveig

Video av seng fra youtube:

Rydding og innredning

Kjære bloggleser og facebook venn.

Som mange av dere sikkert har fått med dere, driver jeg og innreder mitt gamle arbeidsrom til et eget assistentrom. Det viste seg at det medførte behov for både små og store endringer i resten av leiligheten. Smått og stort må ryddes. Noe bør kastes, men flere gjenstander kan brukes om igjen. Nye investeringer må muligens til. Når alt er ryddet og i orden, håper jeg på litt bedre plass og tid til andre gjøremål og prosjekter. Kostnader og økonomi rundt om innredningen vil komme i et eget innlegg når alt er ferdig ryddet, ordnet og på plass.

img_20170131_190429
Eksempel på smårydding som tar tid, men som utgjør en stor forskjell i en større sammenheng.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Tidying and decorating

Dear reader and facebook friend.

As many of you might be aware of, I am in the process of rearrangeing my old home office to a room for my assistants, that work the night shift. It turned out that this also meant the need for big and small changes to the rest of my appartment. Everythig needs to be organized. Some things I probably will though away/give away, but I have found that many things can be reused as well. A few new investments are most likely needed. When everything is in order, I hope that I will have some more room, and more time to do other things and projects.

Costs and the economic side to the rearrangeing vil come in a separate blog post, when everything is done and in order.

 

In the photo above you can see an exaple of tidying that seems small, but really makes a difference in the long term.

Lovise 63, or Maiken if you want.

Translated by Marie