Funfact på en onsdag

(English version below)

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Jeg har lenge vært plaget med rester fra en visdomstann. I dag kom jeg meg endelig til tannlegen, og fikk fjernet en rot som hang igjen. Nedenfor ser dere en lite flatterende prosess rundt dette. Men, men, nå er det gjort. I kveld sitter jeg dermed med ullteppe rundt meg, og prøver å holde varmen. Å trekke en tann er ingen spøk! I morgen kommer atter en dag som jeg håper blir bedre. Nå venter en kaffekopp, og kanskje en film, rett etter at jeg har kladdet videre på en søknad om rehabilitering. Stakkars meg 😉

75362137_2545686602326186_5192272078228684800_n
Del av visdomstanna // Part of the wisdom tooth. Foto: Assistent.
74643537_931536733897968_8934677400508170240_n
Meg i tannlegestolen // Me in the dentist chair. Foto: Assistent. 
75439330_700471363808521_5469467296122535936_n
Meg pakket inn i ulltepper // Me wrapped in wool blankets. Foto: Assistent. 

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

Funfact on a Wednesday

Dear reader and Facebook friend.

For a long time now, I have struggled with an old wisdom tooth. And today I finally went to the dentist, and removed the last part of this tooth. On the picture you see a situation I don’t like to show to everyone. But, now it’s done! Right now I’m sitting with a wool blanket around me, because I’m freezing. To remove a tooth is no joke! I hope the day tomorrow is getting much better than this day. The rest of the evening I’m going to drink coffee, maybe watch a movie and write on an application for rehabilitation. Poor me 😉

Lovise63, or Maiken if you want.

(Translated by Hanna)

 

Tanker om et julebrev

(English version below)

Dette innlegget ble skrevet på fredag, men ble ikke lagt ut før i dag, mandag. Derfor omtales det som nå har blitt gjort som noe jeg kommer til å gjøre.

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Nå er det fredag, og om noen timer kan vi kalle det en helg i november. Det er faktisk ikke lenge til advent og jul. I helgen starter jeg mine pre-forberedelser til kommende jule- og nyttårsdager. Det er store og små forberedelser som må til. Da starter jeg med å rydde i bilder fra hele året. Det er greit å ha orden i de av mange grunner. For min del er det snart tid for julebrev. Da liker jeg å sortere bilder, sette dato på dem, og evt. ta med en liten filmsnutt og/eller sang som har betydning for teksten i brevet. Dessuten synes jeg det er viktig å skrive hvem som har tatt bilde, eller om det er privat. Noe jeg også passer på er å spørre de som er på bildet om jeg kan ta det med i brevet. Riktignok er brevet privat, men jeg sender det til familie, slekt, venner og bekjente. Det vil si at dere er en ganske stor flokk, som jeg har kontakt med fra tid til annen. Mange av dere kjenner ikke hverandre, derfor er det viktig å ta hensyn til alle. Av den grunn starter jeg med å sortere bilder og skrive disposisjon til julebrevet mitt hvert år. Det er litt av en jobb, men også litt av en terapi.

På den eksterne harddisken ligger de fleste bildene jeg må sortere og se gjennom blant annet for julebrevet 🙂 / Most pictures that I have to organize and look through for the Christmas letter are stored on the external hard drive 🙂 (Foto: Assistent Ingrid Elisabeth)

Mange dager føler jeg at det jeg gjør ikke har noen betydning. Mye av det jeg har gjort i år og kommer til å gjøre neste år er forberedelser til mål jeg vil nå i 2020 og 2021. Mye av det dere ikke ser og ikke fatter hvorfor jeg gjør, vil dere forstå etter hvert som tiden og årene går. Jeg sier som Egon i Olsenbanden: «Jeg har en plan». Når jeg noen dager føler at prosessene mine går litt tregt er det greit å skrive en årskavalkade som julebrevet tross alt er. Da ser jeg litt av det jeg har fått til i løpet av et år. Alt står ikke i julebrevet, for noe er mitt og bare mitt. Det å skrive en årskavalkade kan være et tips til alle, rett og slett bare for dere selv og ikke nødvendigvis for et julebrev om dere ikke ønsker det.

For deg som synes at tiden før jul blir knapp, kan jeg av erfaring si at det kan være lurt å sende en julehilsen til flere på e-post. Så kan du heller bruke tid og krefter på å skrive for hånd til de som ikke har tilgang på mail. Men selvfølgelig, om du ønsker å bruke tid på håndskrevne julebrev og kort, er det opp til deg. Det må hver og en bestemme selv.

Mens jeg taster i vei, lytter jeg til podcasten ”Pengesnakk”. Den anbefaler jeg flere å lytte til!

Ha en riktig god helg alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Thoughts around a Christmas letter

This post was written on Friday, but not posted on the blog before today, Monday. Things I had to then have now been done.

Dear reader and Facebook friend.

Today is Friday, and in a few hours, we can talk about a week end in November. Advent and Christmas aren’t too far away now. This week end, I’ll be making my prepreparations for the approaching Christmas and New Year’s days. Big and small preparations are in order. I’ll begin by sorting all of this year’s pictures. It’s convenient to keep them organized out of several reasons. For my part, it’ll be time to write the Christmas letter. I like to sort pictures then, date them, and eventually put in a small video or/and a song with a special meaning related to the content. I also find it important to write who took the picture, or if it’s from a private collection. I also make sure to ask the people on it for their permission to put it in the letter. Yes, the letter is private, but I send it to family, relatives, friends and acquaintances, which means that you are a rather large group with which I am in contact from time to time. Many of you don’t know eachother, and that makes it important to be considerate to everyone . Therefore, I start by sorting pictures and writing the Christmas letter draft every year. It’s a lot of work, but also good therapy (an external hard drive is a faithful friend during the process of writing the Christmas letter, you’ll find the picture of it in the Norwegian text above 🙂 ).

There are often days when I feel like what I do doesn’t make a difference. Many of the things that I did this year and will do next year are preparations for goals that I would like to reach in 2020 and 2021. You will come to understand much of what I do a lot better after a while, even if you can’t see or understand it right now. I’ll put it like Egon from Olsenbanden: “I have a plan” (unfortunately, there is no English version of the video clip). Some days, when I feel like the work towards my goals is going slow, I like writing a summary of the year, which the Christmas letter actually is. It gives me a better view of the things achieved. Not everything stands in the Christmas letter, because some things are for me and me alone. Writing a summary of the year is a good tip for everyone, maybe only for yourself and not for a Christmas letter if you don’t wish to write one.

To those of you finding yourselves short on time before Christmas, I can say out of experience that it might be a good idea to send a Christmas greeting to people per e-mail. Then you can rather use your time and energy to write letters by hand to those who don’t have access to e-posts. But of course, it’s up to you if you wish to spend time on handwritten Christmas letters and cards. Everyone must decide for themselves.

While writing this, I am listening to the podcast ”Pengesnakk”. I encourage you all to listen to it!

Have a wonderful week end, everyone!

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated to English by Solveig)

La oss snakke om klær #3

English version below.

Her viser jeg resultatet av tilbehør til sorte tekstiler. Ulikt type tilbehør kan piffe opp og dempe ned virkningen av fargen sort. Det ble en kald fornøyelse! Høsten er definitivt her. Bildene ble tatt ute på verandaen ettersom lyset her er best.

 

Ha en fortsatt riktig god søndag!

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Let’s talk about clothes #3

Here I’ll show you the results of accessories to black clothes. Different type of accessories can lift up and dim the effect of the color black. It was a cold enjoyment! The autumn is definitely here. Because of the lighting the pictures was taken outside.

Have a great Sunday!

Lovise 63 or Maiken if you want.

(Translated by Ingrid assistent.)

La oss snakke om klær #1

Kjære bloggleser og facebook-venn.

English version below.

Brukes som profilbilde 21. juni
Foto: Hanna

Håper dere har en flott sommeruke. Noen av dere har kanskje tatt ferie. Andre venter sikkert på en fortjent pause fra arbeid, skole eller andre forpliktelser. Håper i hvert fall at alle koser seg og gjør noe dere har ventet på, og sett frem til å gjøre. Vi som bor i Trøndelag har ikke sett så alt for mye til sol og sommer. Da er det viktig å holde motet oppe og finne på aktiviteter som ikke er væravhengig.  Hyggelig kan det bli uansett hvilket vær vi har. Vi får prøve å gjøre aktiviteter som ikke er væravhenging så lenge sola ikke er tilstedet, og heller nyte godværet når det kommer.

I år hadde jeg bestemt meg for å oppgradere sommergarderoben. Det har jeg gjort de siste dagene. Jeg har ryddet i klesskapet, satt av penger over lengre tid og skrevet ned hva jeg trengte og hva som kunne brukes av det jeg hadde. Det endte med at plaggene jeg kjøpte ble en del basisplagg. Noen kan brukes hele året, mens andre plagg vil passe best i sommer. Etter hvert har jeg planer om å investere i turklær og yttertøy, med målet om å bygge opp en basisgarderobe. Jeg er allerede godt på vei. Nedenfor finner dere noen bilder som viser resultatet av tre handledager. Det skal også nevnes at jeg på Independent Living-dagene stakk innom Mette Møller og kjøpte en basisjakke der som kan brukes til flere antrekk.

Ettersom jeg ikke har noe arbeid å gå til kan det til tider være krevende å strukturere hverdagen. Heldigvis er jeg en person som klarer det.  Jeg prøver etter beste evne å trene, bidra med frivillig engasjement, oppsøke sosiale aktiviteter, besøke venner og familie, og skrive blogg. Ja, en voksen dame som meg har til og med reaktivert sin Instagramkonto (lovise63_). Så i stedet for å gli ned i en utslitt joggedress og tenke at sånn skal det være, har jeg valgt det motsatte.  Av og til kan jeg tenke: ”Maiken, hva er det du driver med? Det er nytteløst det du driver med. All denne ryddingen, planleggingen og investeringen av nye klær, hva er det godt for?”. Alt kan sikkert virke overfladisk for mange. For å kunne få til det jeg vil i denne alderen, så var alt dette nødvendig. Rydding i klær, sko, hus og hjem var nødvendig for å få oversikt, tid og kapasitet til å komme videre i livet. I den alderen jeg er i nå, er det viktig å få gjort det man har tenkt på lenge. Jeg kan love dere, alt det jeg har gjort til nå har en sammenheng. For jeg har i lang tid lagt av penger til klær, trent en del og vært sosial. Etter hvert følte jeg også et behov for å oppgradere garderoben. Det føles lettere å møte verden der ute med en oppgradert garderobe og litt ny sminke. Nå venter en oppgradering av trenings- tur- og yttertøy, men det får komme etter hvert.

Når man handler nye klær, er det mulig å kombinere dette med klesplagg man allerede har i garderoben sin. Jeg har vist dette på noen av bildene ovenfor, men det er uendelig med kombinasjonsmuligheter. Det handler kun om å være kreativ! Legger ved noen lenker til butikkene som jeg har kjøpt klær i denne uken: b.youngKappAhlNoa NoaReimersZizzi, Cubus og Bubbleroom.

Vanligvis skriver jeg ikke blogginnlegg om klær og sminke, så det føles litt nytt og rart å legge ut dette! Ønsker alle mine lesere en riktig god sommer.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

English version:

Let us talk about clothes

Dear blog reader and Facebook friend.

I hope you are having a pleasant summer week. Some of you might already be on vacation, others might be waiting for a well-deserved break from work, school or other responsibilities. At least I hope that everyone is having a good time and is doing stuff they’ve been waiting for and looking forward to doing. Living in Trøndelag, we haven’t seen that much sun and summer yet, which makes it important to keep one’s spirits up and find something to do that isn’t depending on the weather. We’ll try doing just that as long as the sun isn’t showing up, and enjoy the nice weather when it finally arrives.

I had decided to update my summer wardrobe this year, which I’ve been busy with the last few days. I tidied up in the closet, put some money aside for a long while and wrote down what I needed and what I could use again. The clothes I bought ended up being mostly the basics. Some are useable the whole year around, while others are best suited for the summer. I would like to gradually invest in outdoor clothing, my goal being to build up a basic wardrobe. I am well underway already. In the Norwegian version above, you’ll find the results of three days’ shopping. It also has to be said that I dropped by Mette Møller during the Independent Living days and bought a little jacket that can be used with different outfits.

Since I have no job to go to, structuring my days can be challenging. Luckily, I am someone that is capable of it. I am doing my best to train, contribute by volunteering, be active socially, visit friends and family, and write my blog. Yes, an adult woman like me has also reactivated her Instagram account (lovise63_). So instead of stewing in a worn jogging suit and thinking that this is how it’s gonna be, I chose to do the opposite. I might sometimes ask myself: “What are you doing, Maiken? What you’re doing doesn’t change a thing. All this tidying up, planning and investing in new clothes, what good is it?” Many people might find all this superficial, but it was necessary to do what I really want at my age. Tidying among clothes and shoes and in the apartment was necessary to get a general view, time and the capacity to get further in life. At my age, it is important to finally do what one has spent a lot of time thinking about doing. I can promise you that everything I’ve done up till now is connected. I spent a long time saving money for clothes, training and being social. Little by little, I also felt the need to update my wardrobe. It does feel easier to meet the world with some fresh clothes and makeup. Now it’s about updating the training- and outdoor clothes, but it will have to wait a bit.

When you are shopping new clothes, it makes it possible to combine these with clothes you already have in your closet. In the pictures above you see some combinations of both new and old clothes, but the possibilities are infinite. Here are some of the links to the stores I have bought my new clothes in (in Norwegian): b.youngKappAhlNoa NoaReimersZizzi, Cubus og Bubbleroom.

 

I normally don’t write blog posts about clothes and make up, so this feels a bit new and weird to me! I wish all my readers a wonderful summer.

Lovise63, or Maiken if you want.

 

 

 

Independent Living Festivalen 2019

English version below

 

Independent Living- dagene 14-15 juni 2019

I år, som i fjor, deltok jeg på Independent Living-dagene (IL dagene).  Jeg er en av dem som har hatt en funksjonsnedsettelse hele livet. Etter en oppvekst på institusjon likte jeg i lang tid ikke å gå i flokk med mange funksjonshemmede av redsel for å bli stigmatisert. Derfor gikk det også mange år før jeg deltok på stolthetsparaden, noe jeg angrer på i dag.  Etter hvert har jeg forstått at vi på mange måter er ”ett folk” og at vi må stå sammen å vise oss stolt sterk og synlige, for å kunne stå opp i mot diskriminering, usynliggjøring og isolasjon. Vi kan ikke gi oss og vi kan ikke bli synlig nok!

Her er en kort introduksjon om Independent Living bevegelsen i Norge:

Uloba – Independent Living Norge (en minidokumentar)

IMG_20190615_124652
I Stolthetsparaden Foto: Monica

Natten før jeg dro til Oslo for å delta pakket jeg kofferten i siste liten på grunn av den meget omtale kaffemaskinen som ”så absolutt” måtte kjøpes dagen før.

Pakking natten før IL-dagene

Lovise 63 eller Maiken om du vil

 

Independent Living festival 14-15 June 2019

This year, same as last, I attended the Independent Living-festival (IL dagene). I am one of those who have had a disability my whole life. After spending a long time in institutions, I did not want to walk alongside a lot of other people with disability out of fear of being stigmatized. This is also the reason why it took so many years before I finally decided to participate in the Stolthetsparaden, wich I regret today. After a while I came to understand that in a lot of ways, we are “one people”, and that we need to stand together and show that we are proud, strong and visible – to stand up against discrimination, isolation and being treated like we’re invisible. We cannot give up, and we cannot be visible enough!

Here is a short introduction about the Independent Living movement in Norway (in Norwegian):

Uloba – Independent Living Norge (en minidokumentar)

(I hope it’s possible to get English subtitles)

 

The night before I went to Oslo to participate in the Independent Living festival, I packed my suitcase last minute. This was because of the famous coffee machine that I just “had to” get earlier that day (see Norwegian version for pictures)

 

Louvise 63 or Maiken if you want

Tanker rundt en 56-årsdag

(English version below)

Så ble jeg femtiseks. Heldige meg, ikke alle får oppleve det.  I kveld var vi samlet en hel gjeng til fødselsdagsfeiring rundt bordet mitt.   Jeg ser at det blir mer og mer viktig å samles til godsamtalen med venner og kjente.  Jeg takker for gaver og omtanke fra assistenter, familie, slekt og venner. Takk for skypesamtaler og telefonsamtaler.  Takk for alle gratulasjoner på Facebook.  Uten alle dere ville ikke dagen blitt så minneverdig og fin.

Klem fra en takknemlig og glad 56-årig Lovise63 eller Maiken om du vil.

 

Selskapet fra 06.06.19 🙂
(Foto: Privat, assistent Hanna og assistent Jiyan)

 

Thoughts around a 56th birthday

And so I became 56 years old. Lucky me, not everyone reaches this age. This evening we were all gathered around my table for the celebration. I see that it becomes more and more important to meet up for a good chat with friends and acquaintances. Thank you for the gifts and thoughts from assistants, family, relatives and friends. Thank you for the conversations on Skype and on the phone. Thank you for all the congratulations on Facebook. This day would not have been so memorable and beautiful without you guys.

Hugs from a grateful and happy Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

En fin start på juni 2019 :)

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook venn.

I helgen var jeg på CP-Foreningens likemannssamling på Thon Hotel Oslo Airport 31.05-02.06. Sekretariatet til hovedkontoret i Oslo var arrangør, og denne gangen var jeg der som telefonkontakt.  Som alltid var det mye faglig input og god mat.

(Foto: privat)

Som dere har fått med dere er jeg over gjennomsnittlig opptatt av hus og interiør, derfor kommer det et tilfeldig bilde av en hylle med kopper og andre småting i hotellrestauranten.  I tillegg legger jeg for tiden om kosten.  Det er derfor mye bilder av mat denne gangen 🙂 Ved noen benker på hotellområdet var det organisert en urtehage til bruk i maten på hotellet. Det synes jeg var inspirerende, og kunne faktisk tenke meg å begynne med urtehage selv. Min søster Monica kom også inn til lunsj på lørdag. På veien hjem til Trondheim på søndag stoppet vi ved skysstasjonen på Lillehammer for å besøke min tante Oddny. Vi hadde ikke sett hverandre annet enn på Skype på flere år.  Det ble et hyggelig møte!

 

(Foto: Noen bilder er privat, men de fleste er tatt av Ingrid Rime Solheim)

I dag har jeg tatt min ukentlige tur på Pirbadet i svømmehallen med assistent Ingrid, en av to assistenter som var med til Gardermoen i helgen.  Etter bassengtrening lagde vi kyllingwok med grønnsaker til lunsj.

62234661_333605020645140_8182980908786122752_n

(Foto: Ingrid Rime Solheim)

Ha en god ettermiddag og kveld alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

 

A great beginning for June 2019 🙂

 

Dear blog reader and Facebook friend.

Last week end, I attended the CP-Association’s member’s convention at the Thon Hotel Oslo Airport from the 31st of May till the 2nd of June. Everything was organized by the Oslo central office’s secretariat, and this time, I attended as telephone contact. There was a lot of technical input and delicious food, as always. In the Norwegian version above are a couple of pictures from the meeting.

As you know, I am above average interested in home and interior, which is why I’ve attached a random picture of a shelf with tea utensils and other small stuff from the hotel restaurant above. I am also changing my diet lately, so there will be some pictures of food this time around J Beside some benches close to the hotel was a small herb garden used in their cooking. I found this inspiring, and I very much would enjoy starting an herb garden myself.  My sister Monica also joined us for lunch on Saturday. On our way back to Trondheim on Sunday, we stopped by the station in Lillehammer to visit my aunt Oddny. We had not seen eachother for several years, except from conversations on Skype. It was really great!

Today I did my weekly training in the pool at Pirbadet with my assistant Ingrid, one of the two assistants who accompanied me to Gardermoen last week end. Afterwards, we made ourselves a wok with chicken and vegetables for lunch, as you can see in the Norwegian version.

 

Have a nice afternoon and evening, everyone.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Førhelgstanker

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebookvenn.

Her er jeg igjen.  Du som leser meg fast og av og til har sikkert fått med deg at det er lenge mellom hver gang jeg skriver et innlegg for tiden. Det skyldes rett og slett at jeg har skrivesperre.  Jeg vet ikke hva jeg skal og kan skrive om. På den ene siden er jeg i brainstormingmodus på mange ting eller ”prosjekter” om jeg kan si det sånn, og på den andre siden vil jeg beskytte mitt privatliv og heller fortelle mer om det senere når jeg har fått satt i gang noe av det jeg ønsker å få til. For ikke å virke for svevende og urealistisk er det bedre å vise til resultater og vise hvordan det ble gjennomført når hel- og delmål er nådd, heller enn å virke utopisk og uten gjennomføringevne.

De som kjenner meg vet at jeg er målbevisst og når mine mål, mens andre som ikke kjenner meg tviler litt i starten, men etter hvert går det opp for dem at de har tatt feil. Jeg begynner å bli vant til at folk rundt meg trenger litt tid på å skjønne at jeg har hodet godt på plass, og at jeg skjønner hvordan verden ser ut og hvordan den fungerer. Det er mitt er lodd her i livet. Derfor velger jeg å vise til små og store resultater før jeg legger noe ut om mine mål for fremtiden på kort og lang sikt. Det er slitsomt å ha en følelse av alltid å måtte ”legge frem bevis” for å bli trodd, men sånn er nå engang livet. Dere får vente i spenning og lese hva som kommer etter hvert.

Her og nå ønsker jeg dere en flott helg alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil 🙂

Superduper blomsterbilde

 

A few thoughts before the weekend

Dear blog reader and Facebook friend.

Here I am again. My regular and on-and-off readers will be aware that it takes me a while to post new stuff lately. It’s all simply due to a writer’s block. I have absolutely no idea what to write about. On one hand I am in brainstorming mode for lots of things, or “projects” if I may put it like that, and on the other hand I’d like to keep my privacy and rather tell more about it later when I’ve really set the wheels in motion. To avoid being too vague and unrealistic, I’d rather show results and how it was done once full or intermediate aims have been reached, rather than seeming detached from reality and unable to see things through.

 

People who know me know that I am determined and reaching my goals, while others doubt it a little to begin with, but end up realizing that they thought wrong. I am getting used to people around me needing a bit of time to understand that my head functions perfectly well, and that I understand how the world looks and works. This is my burden in life. Because of this I choose to show small and larger results before posting something about my goals for the future both in the short and in the long run. It is tiring to feel like you always must “present evidence” for people to believe you, but that’s life. You’ll have to wait in suspense and read what follows.

 

Here and now I wish you all a wonderful week end.

 

Lovise63 or Maiken if you want 🙂

 

(Translated by Solveig)

Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version below)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂

Dear blog reader and Facebook friend.

Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.

I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.

Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.

My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.

My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?

This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!

I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.

The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.

Have a wonderful week, everyone!

 

Lovise63, or Maiken, if you want.

 

(Translated by Solveig)

Oscarnatt 2018

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg ser mye film.  I tre år på rad har jeg hatt til hensikt å holde meg våken natt til 5. mars å få med meg Oscarutdelingen. I år hadde jeg bakt kake for anledningen, kledd på meg pysj fra Reimers (Triumph), laget meg et noe godt i glasset (aperol spritz), og virkelig lagt om arbeidsplanen for å kunne få med meg programmet.

Jeg stablet meg opp i Permobilen, og fant etter en stund ut at det ikke funket. Så til slutt stablet jeg meg opp i min seng med støtteputer (LASAL) og spritzer laget av det jeg hadde i heimen.

Om natten ligger jeg på en trykkavlastende madrass, samt et glidelaken som skal gjøre det lettere ved forflyttning.  Som bildene viser måtte min assistent sitte på stoler med bena utstrakt for å hjelpe til om jeg gled til siden til tross for støtteputer av alskens slag.

I forkant av alt dette hadde jeg kontaktet Dansk TV for å spørre om de kom til å sende Oskarutdelingen og fikk svar, så her var det bare å forberede seg (man skjønner at man er litt over middels interessert når man sender mail til en dansk kanal for å høre om de holder tradisjonen ved like 🙂 ).

Her er svaret jeg fikk:

«Hej Maiken –
Tak for din mail.
Du kan roligt finde popcorn og cola frem.
TV 2 Danmark sender hele Oscar-showet fra kl. 23.20 søndag den 4. marts, og indtil det slutter omkring kl. 6 mandag morgen. Man starter med at præsentere de nominerede omkring kl. 23.20, og kl. 02.30 begynder så selve prisuddelingen.
God fornøjelse!»

Men for tredje år på rad klarte jeg å sovne av før hovedutdeligen startet. Heldigvis hadde jeg, klok av skade, for sikkerhets skyld tatt opptak av sendingen. Nå har jeg lært, så heretter inviterer jeg dere til brunsj dagen derpå i 2019 🙂 .

 

Her er årets Oscarvinnere

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

The Oscars 2018

Dear blog reader and Facebook friend.

Many of you might already know that I watch lots of movies. For three years now I’ve been wanting to stay up during the night to the 5th of March to see the Oscar show. This year I baked a cake for the occasion, put on my PJs from Reimers (Triumph), made myself something good to drink (aperol spritz), and reorganized the shift plan to watch the show.

I jumped into the Permobil, but found out soon enough that this was not working. So I ended up in bed, propped up with pillows (LASAL), and with spritz made with what I had at home.

I sleep on a pressure relieving mattress at night, and on a slide sheet to make it easier moving. As shown on the pictures above in the Norwegian version, my assistant had to sit on chairs, legs outstretched, to help if I slipped to the side despite being propped up with pillows of all kinds.

I already had contacted Danish TV to ask if they were broadcasting the Oscar show, and got my answer, so the next step was to get ready (one can understand how someone is above average interested when they send an e-mail to a Danish channel to ask if they are keeping the tradition alive).

 

Here is the answer I got:

”Hello, Maiken –

Thank you for your e-mail.

You can safely grab the popcorn and the Coke.

TV 2 Denmark will be broadcasting the whole Oscar show from 23:20 pm on Sunday the 4th of March until the end around 6 am Monday morning. It starts with a presentation of the nominees around 23:20 pm, and the awards themselves start around 02:30 am.

Enjoy!”

 

But for the third year in a row, I managed to doze off before the main awarding started. Luckily I had, once bitten twice shy, recorded the show just to be safe. Now I’ve learned my lesson, so I will be inviting you over for brunch the day after in 2019.

 Here are the Oscar winners this year

Lovise 63, or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)