Independent Living Festivalen 2019

English version below

 

Independent Living- dagene 14-15 juni 2019

I år, som i fjor, deltok jeg på Independent Living-dagene (IL dagene).  Jeg er en av dem som har hatt en funksjonsnedsettelse hele livet. Etter en oppvekst på institusjon likte jeg i lang tid ikke å gå i flokk med mange funksjonshemmede av redsel for å bli stigmatisert. Derfor gikk det også mange år før jeg deltok på stolthetsparaden, noe jeg angrer på i dag.  Etter hvert har jeg forstått at vi på mange måter er ”ett folk” og at vi må stå sammen å vise oss stolt sterk og synlige, for å kunne stå opp i mot diskriminering, usynliggjøring og isolasjon. Vi kan ikke gi oss og vi kan ikke bli synlig nok!

Her er en kort introduksjon om Independent Living bevegelsen i Norge:

Uloba – Independent Living Norge (en minidokumentar)

IMG_20190615_124652
I Stolthetsparaden Foto: Monica

Natten før jeg dro til Oslo for å delta pakket jeg kofferten i siste liten på grunn av den meget omtale kaffemaskinen som ”så absolutt” måtte kjøpes dagen før.

Pakking natten før IL-dagene

Lovise 63 eller Maiken om du vil

 

Independent Living festival 14-15 June 2019

This year, same as last, I attended the Independent Living-festival (IL dagene). I am one of those who have had a disability my whole life. After spending a long time in institutions, I did not want to walk alongside a lot of other people with disability out of fear of being stigmatized. This is also the reason why it took so many years before I finally decided to participate in the Stolthetsparaden, wich I regret today. After a while I came to understand that in a lot of ways, we are “one people”, and that we need to stand together and show that we are proud, strong and visible – to stand up against discrimination, isolation and being treated like we’re invisible. We cannot give up, and we cannot be visible enough!

Here is a short introduction about the Independent Living movement in Norway (in Norwegian):

Uloba – Independent Living Norge (en minidokumentar)

(I hope it’s possible to get English subtitles)

 

The night before I went to Oslo to participate in the Independent Living festival, I packed my suitcase last minute. This was because of the famous coffee machine that I just “had to” get earlier that day (see Norwegian version for pictures)

 

Louvise 63 or Maiken if you want

En fin start på juni 2019 :)

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook venn.

I helgen var jeg på CP-Foreningens likemannssamling på Thon Hotel Oslo Airport 31.05-02.06. Sekretariatet til hovedkontoret i Oslo var arrangør, og denne gangen var jeg der som telefonkontakt.  Som alltid var det mye faglig input og god mat.

(Foto: privat)

Som dere har fått med dere er jeg over gjennomsnittlig opptatt av hus og interiør, derfor kommer det et tilfeldig bilde av en hylle med kopper og andre småting i hotellrestauranten.  I tillegg legger jeg for tiden om kosten.  Det er derfor mye bilder av mat denne gangen 🙂 Ved noen benker på hotellområdet var det organisert en urtehage til bruk i maten på hotellet. Det synes jeg var inspirerende, og kunne faktisk tenke meg å begynne med urtehage selv. Min søster Monica kom også inn til lunsj på lørdag. På veien hjem til Trondheim på søndag stoppet vi ved skysstasjonen på Lillehammer for å besøke min tante Oddny. Vi hadde ikke sett hverandre annet enn på Skype på flere år.  Det ble et hyggelig møte!

 

(Foto: Noen bilder er privat, men de fleste er tatt av Ingrid Rime Solheim)

I dag har jeg tatt min ukentlige tur på Pirbadet i svømmehallen med assistent Ingrid, en av to assistenter som var med til Gardermoen i helgen.  Etter bassengtrening lagde vi kyllingwok med grønnsaker til lunsj.

62234661_333605020645140_8182980908786122752_n

(Foto: Ingrid Rime Solheim)

Ha en god ettermiddag og kveld alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

 

A great beginning for June 2019 🙂

 

Dear blog reader and Facebook friend.

Last week end, I attended the CP-Association’s member’s convention at the Thon Hotel Oslo Airport from the 31st of May till the 2nd of June. Everything was organized by the Oslo central office’s secretariat, and this time, I attended as telephone contact. There was a lot of technical input and delicious food, as always. In the Norwegian version above are a couple of pictures from the meeting.

As you know, I am above average interested in home and interior, which is why I’ve attached a random picture of a shelf with tea utensils and other small stuff from the hotel restaurant above. I am also changing my diet lately, so there will be some pictures of food this time around J Beside some benches close to the hotel was a small herb garden used in their cooking. I found this inspiring, and I very much would enjoy starting an herb garden myself.  My sister Monica also joined us for lunch on Saturday. On our way back to Trondheim on Sunday, we stopped by the station in Lillehammer to visit my aunt Oddny. We had not seen eachother for several years, except from conversations on Skype. It was really great!

Today I did my weekly training in the pool at Pirbadet with my assistant Ingrid, one of the two assistants who accompanied me to Gardermoen last week end. Afterwards, we made ourselves a wok with chicken and vegetables for lunch, as you can see in the Norwegian version.

 

Have a nice afternoon and evening, everyone.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Oscarlunsj 2019 og hyggekveld på Egon med CP senior, Trøndelag

(English version below)

Etter å ha forsøkt å følge Oscarutdelingen natt til mandag 25. i februar 3 år på rad, og sovnet av når hovedprisene skulle starte bestemte jeg meg i år for å invitere til lunsj dagen etter. Det viste seg å være en god plan.  Vi var enige om at dette må vi gjenta neste år – og sånn blir det!

(Foto: Assistent Ingrid)

 

Her er årets Oscarvinnere: https://oscar.go.com/winners

Her er sangen Lady Gaga og Bradley Cooper sang under utdelingen: https://www.youtube.com/watch?v=bo_efYhYU2A

Ønsker dere herved velkommen neste år til samme program på samme sted.

 

52989683_357049598223147_4703964004962271232_n

(Foto: Assistent Hanna)

Onsdag 27.02.19 var vi samlet på Egon til årets første seniormøte.  Vi hygget oss og praten gikk lett.  Lise og jeg ønsker å vite hva medlemmene ønsker å bruke kveldene til, så kontakt oss gjerne.

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil!

 

Oscar lunch 2019 and a pleasant evening at Egon’s with the CP senior in Trøndelag

After trying to catch the Oscars on the night to Monday 25th in February three years in a row, but sleeping off when the main awards were just beginning, I decided to invite people over for lunch the next day this year. It turned out to be a good plan. We all agreed to do this again next year – so this is how it will be!

Here is the list of the Oscar winners this year: https://oscar.go.com/winners

Here is the song that Lady Gaga and Bradley Cooper sang during the awards: https://www.youtube.com/watch?v=bo_efYhYU2A

I am thus wishing you welcome next year to the same program, same place.

Pictures from the lunch at my place and a video of the Oscar highlights are posted in the Norwegian version above.

On Wednesday 27th, we were all gathered at Egon’s for the first senior meeting this year. We enjoyed ourselves and the conversation was flowing. Lise and I would like to know what the members wish to use the meetings for, so feel free to contact us!

 

Lovise63 or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)

Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version below)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂

Dear blog reader and Facebook friend.

Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.

I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.

Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.

My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.

My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?

This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!

I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.

The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.

Have a wonderful week, everyone!

 

Lovise63, or Maiken, if you want.

 

(Translated by Solveig)

Hva skal vi gjøre for seniorene i Cp-Foreningen Trøndelag?

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook venn. Til alle cp-seniorer i Trøndelag.

Som noen av dere er kjent med har Tordis Moe og jeg stått for seniorarbeidet i Cp-Foreningen i Trøndelag en stund. I den forbindelse har vi med gjevne mellomrom etterspurt hva dere ønsker vi skal bruke møtene til og hva dere ønsker vi skal satse på. Seniorgruppa har blant annet mottatt Martha Lindviks minnegave som vi ønsker å motta innspill på hvordan vi skal bruke.  Hva vil dere pengene skal brukes til?  Tordis og undertegnede vil gjerne bruke tid på dette arbeidet, men for å kunne gjøre en god innsats er vi avhengige av respons fra våre medlemmer. Dette gjør vi først og fremst for å sette senior generasjonen med cp ” på kartet ”.  Vi er derfor avhengige av dine innspill for å få gjort et godt stykke arbeid. Vi ønsker at du som er 45 år og eldre, som har cp og bor i Trøndelag gir tilbakemelding på hva du ønsker vi skal bidra med.  Noen få har kommet med ønske om en Minnebok fra tiden på Trondsletten.

Som Tordis skrev 2. oktober på Trondsletten-gruppa på Facebook, hadde det vært flott å få noen bilder fra og med institusjonens oppstart 3. september 1957 til og med avviklingen i 1991. Bildene kan være fra dere eller kjente, fra de som bodde der permanent eller over lengre tid, gikk på avlastning, barnehage eller skole på Trondsletten. Det hadde også vært fint å vite litt om hva folk synes om tiden i institusjonen, og få høre både de mindre gode sidene ved å vokse opp der så vel som de bedre.

Andre forslag var en sosialkveld for oss , eller en sosialkveld der vi inviterer Eli og Else Gulla til å lese kapitelet om Trondsletten fra Strinda historie bok fra 2016 (eller eventuelt annet). Om det er forslag om noe dere ønsker vi skal gjøre innenfor seniorarbeid er det bare å melde fra til Tordis Moe (tordis.moe@gmail.com) og Maiken Kvåle (maikenk@online.no).

 

Ha en god uke, alle sammen.

Hilsen Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

What should we do for the seniors of the CP Association in Trøndelag?

Dear blog reader and Facebook friend. To all seniors of the CP Association in Trøndelag.

As some of you know, Tordis Moe and I have been in charge of the senior work in the CP Association in Trøndelag for a while now. Therefore, we’ve asked you regularily what you would like to use the meetings for and what you wish us to focus on.

The senior group has, among other things, received Martha Lindvik’s memorial gift, and we would like some suggestions on how to use it. What do you want to use the money for? Tordis and yours truly would love to spend time on this, but to do a good job, we depend on feedback from our members. We do this first and foremost to put the senior generation with CP “on the map”, so we need your input to succeed. We would like you, who are 45 years old or older, who have CP and live in Trøndelag, to give some feedback on how you would like us to contribute. A few people suggested a friendship book from the time at Trondsletten.

As Tordis wrote on the 2nd of October on the Trondsletten Facebook group, it would be nice to get some photos from the startup of the institution 3rd of September 1957 until it’s doors closed in 1991. The photos can be from you or acquaintances, from those living there permanently or over long periods of time, or/and went to kindergarten or to school at Trondsletten. It also would be great to know what people think about  their time at the institution, and to hear about the lesser as well as the better sides of growing up there.

Other suggestions were a social evening for us, or a social evening when we invite Eli and Else Gulla to come read the chapter about Trondsletten from the 2016 Strinda annual (or eventually something else). If you have a suggestion on what you would like us to do regarding senior work, you can tell Tordis Moe (tordis.moe@gmail.com) and Maiken Kvåle (maikenk@online.no).

Have a nice week, everyone.

Sincerely,

Lovise63, or Maiken. if you want.

 

(Translated by Solveig)

CP-seniormøte 3

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Onsdag 30. august hadde seniorgruppa i Cp-Foreningen i Trøndelag sitt tredje medlemsmøte på Trondsletten Habiliteringssenter.  Etter medlemmenes eget ønske hadde vi som tema behandlingsmuligheter i utlandet.  Ettersom Cp-Foreningen i Trøndelag skal ha en tur ned til Solgården i 2018, hvor det også er mulighet for fysioterapi som dekkes av Helfo i etterkant, valgte vi å invitere Lise Løkkeberg, leder for foreningen, til å fortelle oss litt om turen styret jobber med å få til på høsten neste år. Dato for turen er 9. – 16. oktober 2018, og fristen for å melde seg på er 9. oktober 2017.

(Foto: Tordis Moe)

Vi var få oppmøtte men vi hadde det trivelig likevel, med pizza og en god samtale.

Vi er snart i gang med å planlegge neste medlemsmøte og håper på å se flere av dere da. Her er en liten video om Solgården som dere kan kose dere med i mellomtiden 🙂

Hilsen Tordis, Lise og Maiken.

 

CP-senior meeting 3

Dear blog reader and facebook friend.

On wednesday the 30th of august, the senior group of the CP-association in Trøndelag had its third members’ meeting at Trondsletten Habilitation Services. Following the members’ wishes, the theme was the possibilities for treatment abroad. Since the CP-association in Trøndelag is planning a trip to Solgården in 2018, where the physical therapy can be covered by Helfo afterwards, we chose to invite Lise Løkkeberg, head of the association in Trøndelag, to tell us about the trip which the board is working on for autumn next year. The date for the trip is the 9th-16th of October 2018, and the deadline for joining is the 9th of October 2017.

Few people met up, but we still had fun eating pizza and with a good conversation.

We will soon start planning the next meeting, and hope to see more of you there. In the meantime you can enjoy a little video clip about Solgården.

 

Sincerely, Tordis, Lise and Maiken.

(Translated by Solveig)

Veien til Gardermoen #4

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Ja så kom jeg meg til Gardermoen. Som dere vet kunne jeg ikke reise med toget når jeg skulle dra på erfaringskonferansen holdt av hovedkontoret til CP-foreningen på Thon Hotell Oslo Airport, 9-11 juni i år. Det var en konferanse for likemenn (personer) og telefonkontakter for hele landet.  Denne gangen hadde jeg med meg to assistenter.  De to delte på å kjøre min nye og meget omtalte bil ned til konferansen. Den ene er ganske rutinert og den andre assistenten var fersk men klarte seg godt på tur med arbeidslederen sin.

IMG_5822

Filmet av Hanna Johansen

  • Tekst er lagt til på engelsk og norsk på videoen. Dette må dere selv velge ved å trykke på innstillinger (tannhjulet) og videre velge ønsket språk

Ha en fortsatt god helg alle sammen

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Dear blogreader and Facebook friend.

I made it to Gardermoen. As you know, I could not travel by train when I went to the conference held by the headquarters of the CP association at Thon Hotell Oslo Airport, 9-11 June this year. There was a conference for equals  (persons) throughout the country. This time I had two assistants. The two shared driving my new and much-discussed car down to the conference. One is quite routine and the other assistant was fresh but managed well with her supervisor.

  • Text is added in English and Norwegian on YouTube. You must select this by pressing the settings (gear) and further selecting the desired language.

Lovise 63 or Maiken if you want

Translated with help from Google translate

Reisen til Gardermoen #2

(English version follows below the Norwegian version).

Kjære bloggleser og facebook-venn!

Her kommer en oppdatering angående reisen til Gardermoen. I går forsvant som kjent min gamle bil, og i dag kom en ny inn på garasjeplassen. Den inneholdt en del ny teknologi som jeg ikke hadde på min gamle bil. Dette vil komme frem etterhvert i film og bilder, ettersom turen nærmer seg og vi skal kjøre sørover mot Oslo. Følg med, følg med!

På det venstre bildet ser dere den gamle bilen bli avskiltet og hentet, mens på det høyre bildet ser dere en glad Maiken med ny bil.

Lovise63, eller Maiken om du vil.

_______________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and Facebook friends!

Here’s a little update regarding my trip to Gardemoen. Yesterday I got rid of my old car and today a new one has arrived, now neatly parked in my parking spot. It contained a lot of new technology compared to my old car. As my upcoming trip approaches this will all be documented on the blog in both video and pictures. So, pay attention – this is gonna be exciting!

(See pictures in the Norwegian version above).
In the picture on the left my old car is getting it’s plates removed while being picked up to be taken away for good. In the picture on the right you can see a very happy Maiken with her new car.
Lovise63, or Maiken – if you prefere.

 

Reisen til Gardermoen #1

(English version follows below the Norwegian version.)

Kjære bloggfølger og facebook-venn. Helt siden jeg var en liten jente har jeg kjørt tog.  Mitt liv har inneholdt mye transport med NSB. Reisene mine har vært nødvendig ettersom jeg i mange år måtte oppholde meg på institusjoner. Dette var fordi jeg trengte den behandlingen og skolegangen som datidens kunnskap og medisinske retningslinjer mente var riktig for meg. Jeg har bl.a. CP og sitter i rullestol. Derfor var jeg mye borte fra barndomshjemmet mitt. I ferier ble jeg sendt til hjemkommunen for å tilbringe tiden sammen med mine nærmeste. Mye av transporten til og fra ferieoppholdene foregikk med NSB.  På grunn av min diagnose har jeg engasjert meg i likemanns- og seniorarbeid i min diagnoseforening.

I juni skal jeg til Thon hotell Oslo Airport på Gardermoen for å delta på erfaringssamling for likemenn og brukerrepresentanter. I mange år har jeg kunnet kjøre tog, men nå når de nye vognene har kommet, som er ment å være universelt utformet, viser det seg at jeg ikke kan reise med elektrisk rullestol i de nye vognsettene. Det er merkelig at det gikk på de gamle togsettene, men at det nå ikke skal være mulig. Det resulterte i at jeg måtte jobbe hardt med bilsenteret på hjelpemiddelsentralen for å få min nye bil tidsnok til å kunne dra på erfaringssamlingen. I tillegg til at togsettene har blitt mindre, er det heller ingen godsvogn som eventuelt kunne fraktet min elektriske rullestol, mens jeg selv satt i manuell rullestol på toget. Hva har dette med tilgjengelighet for alle og universell utforming å gjøre? Er det bare tilgjengelig for folk som kun bruker små rullestoler? Nedenfor følger noen bilder fra 1981 til i fjor. Se utviklingen. Skulle tro at togsettene var mer tilpasset til rullestoler nå enn før, men faktum er det motsatte.

Her er et lite utdrag fra korrespondansen med representanten som skulle organisere reisen: ”Hei, det var ikke plass til elektrisk rullestol på avgangen kl. 14.59, da togsettet på en av strekningene var litt mindre enn det andre…”.

Bildet til venstre viser et gammelt togsett fra 1981, meg som 19-åring. Bildet til høyre ble tatt på et av de nyere togsettene.

Bildet til høyre viser togtur til Oslo i 2016.

 

Ha en fin uke.

Hilsen Lovise63, eller Maiken om du vil.

___________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and facebook friends!  Ever since I was a little girl I’ve traveled by train. My life has contained a lot of travelling with NSB. These trips have all been necessary because of the many years I have spent at different institutions. This was because I needed both the treatment and schooling, according to the medical guidelines and general knowledge at the time. I have a condition called cerebral palsy (CP) and I therefore am dependent on my wheelchair. This is the reason I have had to spend a lot of time away from my childhood home whilst growing up. Though, during holidays I was sent back to my “home municipality” to spend time with my loved ones. My main form of transport on these trips to and from my hometown was by train with NSB. Because of my diagnosis I’ve been active and committed to equality- and senior work in my diagnosis association.

In June I’m travelling to Thon Hotel Oslo Airport at Gardemoen to attend an “experience gathering” for equality- and user representatives. For many years I’ve been able to travel by train but now the railway wagons have been upgraded, which were meant to be inclusive,  but it turns out I’m not able to travel with my electric wheelchair anymore. Oddly there was no issue at all with the old wagons, but with the new, upgraded ones it’s not possible anymore. This resulted in me having to work hard in cooperation with the car center at the central of assistive devices to get a new car in time to be able to attend the “experience gathering” in Oslo. In addition to the train wagons at NSB getting smaller, there is not a wagon designated to transporting freight attached to the train, so there is now way to transport my electric wheelchair whilst I’m in a manual one. How is this particularly inclusive? Is the train only available for people in smaller wheelchairs? Below I’ve added some pictures from the year 1981 and up until last year. Look at the evolution. You would think the trains became better adjusted to accommodate people in wheelchairs as time passes, but paradoxically this is not the case at all.

Here follows an extraction from my correspondence with the representative who were in charge of organizing the trip: ”Hello! It was not enough room for my electric wheelchair on the 2:59 PM departure today, because the railway wagons being used on this stretch were smaller than the regular wagons…”.
(See Norwegian version above for pictures.)
The first picture on the left shows me as a 19 year old in old railway wagon from 1981, whilst the first picture on the right shows a wagon of the newer model.  The second picture on the right shows a train ride to Oslo in 2016.

 

I wish you all a nice week!

Lovise 63, or Maiken – if you prefere.

Funfacts fra ryddingen, nr. 1

(English version below)

 

img_20170326_112902.jpg

I ryddingen som har pågått siden januar gikk jeg grundig til verks. Det var helt nødvendig å rydde i både stort og smått.  Bl.a. hadde jeg en koffert full av gamle opptakskassetter.  De valgte jeg å klippe i stykker ettersom jeg ikke klarer å ta kassettene ut av coveret og sette dem inn i gammel walkman eller kassettspiller. Valget ble å ta vare på alle covrene etter å ha klipt i stykker de gamle kassettene. Musikken ønsket jeg derimot å ta vare på. På Spotify fant jeg igjen mye av musikken fra 70-, 80-, 90- og opp til 2000 tallet. Mange minner strømmet på, men jeg må le litt når jeg tenker på hva jeg egentlig har lyttet til 🙂

Her kommer link til spillelisten: https://open.spotify.com/user/115399595/playlist/0GkcbBw9IGMB0C0WK4i7Ly

Ettersom jeg nå sikter mot nye mål, velger jeg å legge ved en låt som ikke ligger på min spilleliste, men som er en fin låt. First We Take Manhattan av Leonard Cohen. Du finner sangen her: https://open.spotify.com/album/3gUw30X6A7WEGcRdv1nFr9 

God helg, alle sammen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Funfacts from the tidying up, part 1

I went all in during the tidying process that has been ongoing since January. It was necessary to reorganize everything. I had, among other things, a whole suitcase full of old recording cassettes, which I chose to cut to pieces since I am unable to take the cassettes out of their covers to put them into an old Walkman or cassette player. I chose to keep all the covers after cutting up the old cassettes, but wished to keep the music. I found most of the music from the 70s, 80s, 90s and up to the 2000s on Spotify. Lots of memories came rushing back, but I have to laugh a little when thinking of what I used to listen to.

Here is the link to the playlist: https://open.spotify.com/user/115399595/playlist/0GkcbBw9IGMB0C0WK4i7Ly

Since I now have set myself some new goals, I choose to attach a song that isn’t on the playlist, but is still really beautiful; “First we take Manhattan” by Leonard Cohen. You’ll find the track here: https://open.spotify.com/album/3gUw30X6A7WEGcRdv1nFr9 

Have a nice week end everyone!

Lovise 63, or Maiken if you want

 

(Translation by Solveig)