Slektshistorie

YTTERHEIA – ofte kalt INNERHEIA (heter nå Kirkebakken)

English version below

Dette innlegget handler om et sted hvor jeg tilbrakte mye tid om sommeren i min tidlige barndom. Selv om jeg var mye på totalinstitusjon store deler av året da jeg var yngre (barne- og ungdomsår), var dette en stor del av sommeren min på den tiden. (Jeg skal forresten skrive et innlegg om min vei fra spesialskole til fullført bachelorgrad senere). Nedenfor ser du litt av slektshistorien fra dette stedet.

Signe Marie (Granhaug) og Paul Hagfors 1939. Foreldrene til Gunhild Løvstrand. Signe var Gunnvor Kvåle’s tante fra morssiden. (foto: venstre, lånt fra Gunhild Løvstrand, publisert i Gård og slekt i Rana bind 1. Høyre, bildet er tatt av Jiyan Danisman).
English: Signe Marie (Granhaug) and Paul Hagfors 1939. Parents of Gunhild Løvstrand. Signe was the aunt of Gunnvor Kvåle on her mothers side. (photo: left – borrowed from Gunhild Løvstrand, published in «Gård og slekt i Rana» volume 1, right – picture taken by assistant Jiyan Danisman)

Petter Angel Andersen Hagfors (f. 15.02.1883, d. 05.01.1961, far til Paul Hagfors) fikk skjøtet over gården i 29.09.1926 for 9000 kr. Paul Hagfors (f. 26.06.1908, d. 10.01.1993) fikk skjøtet av faren for 5730 kr og kår 26.03.1940, tinglyst 09.04.1940. Paul og Signe (f. 28.09.1906, d. 01.07.1985) giftet seg i 30.12.1939. De fikk et barn, Gunhild Nilsine (Hagfors) Løvstrand. Hun er nåværende eier/bruker av utmark og skog.

Kommunen tok over det meste av gården midt på 1960-tallet, og drifta ble nedlagt 1975. Kirkegård ble innvigd 1970, og Ytteren Kirke ble bygd her i 1977.

66449251_366993770627649_6551689099256791040_n

Ytteren Kirke. Bildet er tatt av  Jiyan Danisman.
English: Yttern Curch. Picture taken by Jiyan Danisman.

Informasjon er tatt fra Gård og slekt i Rana, bind 1, utgitt i 2016 av Rana Slektshistorielag. Bilder som ellers er tatt har jeg fått tillatelse av familien og assistenten til å bruke og publisere.

 

Lovise63 eller Maiken om du vil.

 

Family history

Ytterheia – often called Innerheia (now called Kirkebakken)

This post is about a place where i spent a lot of time in the summer during my childhood. Even though I was living in a total institution (combination of facilitated traning and special needs school) for most of the year, this place was a big part of my summer as a child. (By the way, I am planning on writing a post about the journey from special needs school to completing a Bachelors Degree later). Below you will also find some history about my ancestors from Rana in Norland.

Petter Angel Andersen Hagfors (born 15th of February 1883, passed away 5th of January 1961, father of Paul Hagfors) bought the deed for the farm on the 29th of September 1926 for 9000 Norwegian Kroner (NOK). Paul Hagfors (born 26th of June 1908, passed away 10th of January 1993) got the deed for the land and farm house from his father for 5730 NOK on the 26th of March 1940 (registered 9th of April 1940), and his father continued to live there in retirement. Paul and Signe (born 28th of September 1906, passed away 1st of July 1985) got married on the 30th of December 1939. They had one child, Gunhild Nilsine (Hagfors) Løvstrand. Today she is the owner of the lands and woods.

The municipality of Rana took over most of the farm during the middle of the 1960s, and the farming operations were shut down in 1975. The church and cemetery were founded and concecrated in 1970, and Yttern Curch was built here in 1977.

The information for this text was taken from «Gård og slekt i Rana» volume 1, published in 2016 by Rana Slektshistorielag. I have obtained permission from the family and the assistants to use and publish the pictures.

 

Lovise63 or Maiken if you want.

 

 

Helgeland

English version below

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Kjøretur Mo 2019

I disse dager er vi på god vei inn i juli. Det er en måned som er forbundet med ferie og fritid. Hver sommer setter jeg meg i bilen for å kjøre fra Trøndelag og nordover. Min nærmeste familie bor på Helgeland. Det er derfor naturlig å tilbringe litt tid her sammen med dem på sommerstid. Det har blitt mang en reise oppover på denne tiden av året.  Ofte sovner jeg på mine bilturer. Ettersom det ikke er mulig for meg å kjøre selv, er det andre som kjører bilen. Jeg koser meg som passasjer og kan derfor sove litt på veien, men jeg kan også nyte synet av vakker natur og et variert kulturlandskap.

 

Ha en flott julimåned, og kos deg masse.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Helgeland

Dear blog reader and Facebook friend.

We are heading in to July. It is a month associated with vacation and free time. Every summer I get in my car and drive north from Trøndelag. My closest relatives live in Helgeland. Therefore it’s natural for me to spend some time here with them during the summer. I have spent a lot of summers there so far.

I often fall asleep when I’m on the road. Seeing as I can’t drive myself, my assistants are the ones driving my car. I always have a great time in the passenger seat, which also gives me the opportunity to take a nap or two. I also take in the sights, the beautiful nature and varying cultural landscape.

 

Hope you have a great July, and a happy summer!

 

Louvise 63 or Maiken if you want.

 

Translated by Ann Kristin

En fin start på juni 2019 :)

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook venn.

I helgen var jeg på CP-Foreningens likemannssamling på Thon Hotel Oslo Airport 31.05-02.06. Sekretariatet til hovedkontoret i Oslo var arrangør, og denne gangen var jeg der som telefonkontakt.  Som alltid var det mye faglig input og god mat.

(Foto: privat)

Som dere har fått med dere er jeg over gjennomsnittlig opptatt av hus og interiør, derfor kommer det et tilfeldig bilde av en hylle med kopper og andre småting i hotellrestauranten.  I tillegg legger jeg for tiden om kosten.  Det er derfor mye bilder av mat denne gangen 🙂 Ved noen benker på hotellområdet var det organisert en urtehage til bruk i maten på hotellet. Det synes jeg var inspirerende, og kunne faktisk tenke meg å begynne med urtehage selv. Min søster Monica kom også inn til lunsj på lørdag. På veien hjem til Trondheim på søndag stoppet vi ved skysstasjonen på Lillehammer for å besøke min tante Oddny. Vi hadde ikke sett hverandre annet enn på Skype på flere år.  Det ble et hyggelig møte!

 

(Foto: Noen bilder er privat, men de fleste er tatt av Ingrid Rime Solheim)

I dag har jeg tatt min ukentlige tur på Pirbadet i svømmehallen med assistent Ingrid, en av to assistenter som var med til Gardermoen i helgen.  Etter bassengtrening lagde vi kyllingwok med grønnsaker til lunsj.

62234661_333605020645140_8182980908786122752_n

(Foto: Ingrid Rime Solheim)

Ha en god ettermiddag og kveld alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

 

A great beginning for June 2019 🙂

 

Dear blog reader and Facebook friend.

Last week end, I attended the CP-Association’s member’s convention at the Thon Hotel Oslo Airport from the 31st of May till the 2nd of June. Everything was organized by the Oslo central office’s secretariat, and this time, I attended as telephone contact. There was a lot of technical input and delicious food, as always. In the Norwegian version above are a couple of pictures from the meeting.

As you know, I am above average interested in home and interior, which is why I’ve attached a random picture of a shelf with tea utensils and other small stuff from the hotel restaurant above. I am also changing my diet lately, so there will be some pictures of food this time around J Beside some benches close to the hotel was a small herb garden used in their cooking. I found this inspiring, and I very much would enjoy starting an herb garden myself.  My sister Monica also joined us for lunch on Saturday. On our way back to Trondheim on Sunday, we stopped by the station in Lillehammer to visit my aunt Oddny. We had not seen eachother for several years, except from conversations on Skype. It was really great!

Today I did my weekly training in the pool at Pirbadet with my assistant Ingrid, one of the two assistants who accompanied me to Gardermoen last week end. Afterwards, we made ourselves a wok with chicken and vegetables for lunch, as you can see in the Norwegian version.

 

Have a nice afternoon and evening, everyone.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version below)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂

Dear blog reader and Facebook friend.

Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.

I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.

Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.

My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.

My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?

This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!

I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.

The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.

Have a wonderful week, everyone!

 

Lovise63, or Maiken, if you want.

 

(Translated by Solveig)

Reisen til Gardermoen #2

(English version follows below the Norwegian version).

Kjære bloggleser og facebook-venn!

Her kommer en oppdatering angående reisen til Gardermoen. I går forsvant som kjent min gamle bil, og i dag kom en ny inn på garasjeplassen. Den inneholdt en del ny teknologi som jeg ikke hadde på min gamle bil. Dette vil komme frem etterhvert i film og bilder, ettersom turen nærmer seg og vi skal kjøre sørover mot Oslo. Følg med, følg med!

På det venstre bildet ser dere den gamle bilen bli avskiltet og hentet, mens på det høyre bildet ser dere en glad Maiken med ny bil.

Lovise63, eller Maiken om du vil.

_______________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and Facebook friends!

Here’s a little update regarding my trip to Gardemoen. Yesterday I got rid of my old car and today a new one has arrived, now neatly parked in my parking spot. It contained a lot of new technology compared to my old car. As my upcoming trip approaches this will all be documented on the blog in both video and pictures. So, pay attention – this is gonna be exciting!

(See pictures in the Norwegian version above).
In the picture on the left my old car is getting it’s plates removed while being picked up to be taken away for good. In the picture on the right you can see a very happy Maiken with her new car.
Lovise63, or Maiken – if you prefere.

 

Reisen til Gardermoen #1

(English version follows below the Norwegian version.)

Kjære bloggfølger og facebook-venn. Helt siden jeg var en liten jente har jeg kjørt tog.  Mitt liv har inneholdt mye transport med NSB. Reisene mine har vært nødvendig ettersom jeg i mange år måtte oppholde meg på institusjoner. Dette var fordi jeg trengte den behandlingen og skolegangen som datidens kunnskap og medisinske retningslinjer mente var riktig for meg. Jeg har bl.a. CP og sitter i rullestol. Derfor var jeg mye borte fra barndomshjemmet mitt. I ferier ble jeg sendt til hjemkommunen for å tilbringe tiden sammen med mine nærmeste. Mye av transporten til og fra ferieoppholdene foregikk med NSB.  På grunn av min diagnose har jeg engasjert meg i likemanns- og seniorarbeid i min diagnoseforening.

I juni skal jeg til Thon hotell Oslo Airport på Gardermoen for å delta på erfaringssamling for likemenn og brukerrepresentanter. I mange år har jeg kunnet kjøre tog, men nå når de nye vognene har kommet, som er ment å være universelt utformet, viser det seg at jeg ikke kan reise med elektrisk rullestol i de nye vognsettene. Det er merkelig at det gikk på de gamle togsettene, men at det nå ikke skal være mulig. Det resulterte i at jeg måtte jobbe hardt med bilsenteret på hjelpemiddelsentralen for å få min nye bil tidsnok til å kunne dra på erfaringssamlingen. I tillegg til at togsettene har blitt mindre, er det heller ingen godsvogn som eventuelt kunne fraktet min elektriske rullestol, mens jeg selv satt i manuell rullestol på toget. Hva har dette med tilgjengelighet for alle og universell utforming å gjøre? Er det bare tilgjengelig for folk som kun bruker små rullestoler? Nedenfor følger noen bilder fra 1981 til i fjor. Se utviklingen. Skulle tro at togsettene var mer tilpasset til rullestoler nå enn før, men faktum er det motsatte.

Her er et lite utdrag fra korrespondansen med representanten som skulle organisere reisen: ”Hei, det var ikke plass til elektrisk rullestol på avgangen kl. 14.59, da togsettet på en av strekningene var litt mindre enn det andre…”.

Bildet til venstre viser et gammelt togsett fra 1981, meg som 19-åring. Bildet til høyre ble tatt på et av de nyere togsettene.

Bildet til høyre viser togtur til Oslo i 2016.

 

Ha en fin uke.

Hilsen Lovise63, eller Maiken om du vil.

___________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and facebook friends!  Ever since I was a little girl I’ve traveled by train. My life has contained a lot of travelling with NSB. These trips have all been necessary because of the many years I have spent at different institutions. This was because I needed both the treatment and schooling, according to the medical guidelines and general knowledge at the time. I have a condition called cerebral palsy (CP) and I therefore am dependent on my wheelchair. This is the reason I have had to spend a lot of time away from my childhood home whilst growing up. Though, during holidays I was sent back to my “home municipality” to spend time with my loved ones. My main form of transport on these trips to and from my hometown was by train with NSB. Because of my diagnosis I’ve been active and committed to equality- and senior work in my diagnosis association.

In June I’m travelling to Thon Hotel Oslo Airport at Gardemoen to attend an “experience gathering” for equality- and user representatives. For many years I’ve been able to travel by train but now the railway wagons have been upgraded, which were meant to be inclusive,  but it turns out I’m not able to travel with my electric wheelchair anymore. Oddly there was no issue at all with the old wagons, but with the new, upgraded ones it’s not possible anymore. This resulted in me having to work hard in cooperation with the car center at the central of assistive devices to get a new car in time to be able to attend the “experience gathering” in Oslo. In addition to the train wagons at NSB getting smaller, there is not a wagon designated to transporting freight attached to the train, so there is now way to transport my electric wheelchair whilst I’m in a manual one. How is this particularly inclusive? Is the train only available for people in smaller wheelchairs? Below I’ve added some pictures from the year 1981 and up until last year. Look at the evolution. You would think the trains became better adjusted to accommodate people in wheelchairs as time passes, but paradoxically this is not the case at all.

Here follows an extraction from my correspondence with the representative who were in charge of organizing the trip: ”Hello! It was not enough room for my electric wheelchair on the 2:59 PM departure today, because the railway wagons being used on this stretch were smaller than the regular wagons…”.
(See Norwegian version above for pictures.)
The first picture on the left shows me as a 19 year old in old railway wagon from 1981, whilst the first picture on the right shows a wagon of the newer model.  The second picture on the right shows a train ride to Oslo in 2016.

 

I wish you all a nice week!

Lovise 63, or Maiken – if you prefere.

Det våres..

(English version below)

Kjære leser.

Sommeren nærmer seg. Tiden går fort frem mot en varmere årstid, noe jeg  ser frem til.  Vi får håpe at vi alle får oppleve en god, varm og hyggelig sommer.   Jeg har startet sesongen med et par ”spaserturer ” ute. Det er godt å kjenne at varmen og sola er på tur opp på himmelen, det er noe jeg setter pris på.  Det er lettere å komme seg rundt også på denne tiden av året.

Siden siste blogginnlegg har jeg vært både sør og nord i vårt langstrakte land.  Helgen før påsken satte inn deltok jeg på en likemannssamling på Thon Hotel Lillestrøm, der ble vi styrket i å være kontaktpersoner i CP-foreningens lokallag både, sør, nord, øst og vest i landet.  På samlingen treffes gamle kjente og det knyttes nye kontakter.  Det er noen innholdsrike treff, med både sosialt og faglig innhold. Takk for at jeg får være med.

Når man bor på hotell og er avhengig av batteridrevne dippedutter, er det lurt å huske på at for å ha strøm på rommet så må nøkkelkortet stå i. Dette har jeg og en av mine assistenter brent oss på en gang tidligere, så denne gangen husket vi på å spørre etter et ekstra romkort, slik at det alltid står et kort i strømbryteren. Da slipper Maiken å trille rundt i en strømløs rullestol, eller i verste fall ikke få seg opp av senga fordi ståheisen er tom for batteri. Et godt tips til alle som er avhengig av elektriske apparater for å kunne fungere i hverdagen og på tur.

Etter en innholdsrik helg, satte mine assistenter og jeg snuten tilbake mot Trondheim igjen.  Når jeg kom hit, ble klær vasket og koffert pakket for påsketur.  En liten uke etter Østlandsturen kjørte en av mine assistenter meg opp til Mo i Rana, hvor jeg tilbrakte ”den stille uke” sammen med min nærmeste  familie.  Det var trivelig og godt å komme litt sammen med familien igjen.

Strekningen Trondheim – Mo I  Rana tur\retur har jeg kjørt både med bil og tog opptil flere  ganger i mitt liv, så den strekningen kjenner jeg godt til.  Det var allikevel med stor undring at jeg oppdaget at det var bar bakke her i Trondheim da jeg kom tilbake, mens  det var full vinter nordpå.  Vi lever i et langstrakt land med ulike temperaturer, og kulturlandskap i de ulike delene av landet vårt.  Det er noe vi alle bør sette pris på og ta vare på.

God vår alle sammen.  Gleder meg til sommeren.

Lovise 63, eller  Maiken om du vil.

 

Roger Miller – King of the Road (jeg liker roadtrips. Kan likegodt kalle den Queen of the Road. Denne musikken var med i filmen Into the wild.)

Dream Theater – The Astonishing (dette var albumet assistent Marta hoppet i taket for på Mosjøen. Det varer i 2 timer, så ta deg god tid)

 

Spring is in the air…

Dear reader.

Summer is getting closer. Time is moving quickly towards a warmer season, something that I am very much looking forward to. Let’s hope we all get to enjoy a good, warm and pleasant summer. I started the season with a few “walks” outside. It is great to feel the warmth and that the sun is on its way up in the sky. I really enjoy it, and it is also easier to move around this time of year.

Since my last blog post I’ve been traveling both down south and up north in our extended country. The weekend before Easter I attended a members’ meeting at Thon Hotel Lillestrøm, where we were given helpful feedback as contacts in the CP-Association’s local groups everywhere in the country. Old acquaintances come together again and new contacts are established during those meetings. They are substantial, with both a social and a technical content. I am so thankful for being able to attend.

When staying at a hotel and being dependent on battery powered gizmos, it’s important to remember that the key card need to be inserted if you want electricity. One of my assistants and I got burned by this once, so we remembered to ask for an extra room card this time around to have one in the contact at all times. This way, Maiken doesn’t have to roll around in an empty electric wheelchair, or, in worse case, not be able to get out of bed because of a drained standing lift battery. Just a little tip for people depending on electric devices every day and during trips.

After a substantial weekend, my assistants and I turned towards Trondheim again. Laundry was done and the suitcase was packed for the Easter trip as soon as I arrived home. One of my assistants drove me all the way up to Mo I Rana, barely a week after the trip to Østlandet, where I spent the Holy Week with my closest relatives. It was lovely to see my family again.

I have traveled the distance between Trondheim and Mo I Rana back and forth both by car and by train lots of times in my life, so I know it quite well. I was nonetheless surprised to see that the snow had disappeared here in Trondheim when I got back, while the winter still was going strong up north. We live in an extended country with varying temperatures. The different parts of the country also have their own cultural landscape, which must be appreciated and taken care of.

 

Have a good spring, everybody. I’m looking forward to the summer.

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

 

You’ll find some pictures from the trips above in the norwegian version.

 

Roger Miller – King of the Road (I love roadtrips. We can just as well call it Queen of the Road. This music was part of the movie  Into the wild’s soundtrack)

Dream Theater – The Astonishing  (This is the album that my assistant Marta was so excited about in Mosjøen. It lasts for two hours, so take your time.)

 

(Translated by Solveig)

 

 

Sommer 2015

English version follows below the Norwegian version.

Kjære leser.

Nå er snart sommeren på hell, og høsten starter.  Skoler og andre undervisningsinstitusjoner starter, studentene inntar byen og den yrkesaktive delen av befolkningen tar stort sett fatt på jobben igjen.  Selv om sommeren ikke har vært av den varmeste i år, har vi en flott høst i vente og mange flotte dager kan vi få.  Velkommen til en aktiv blogghøst.  Håper du følger meg og deler rundt. I høst vil jeg bruke mye tid på å skrive søknader og lage en oversikt over mål jeg vil oppnå.  Jeg trenger både en jobb, og har lyst å studere mer. Jeg trenger å se meg rundt i verden og få nye innpulser. Selv en middelaldrende dame trenger å endre livet sitt.

Etter en lang bloggpause, er det vel på tide å gi lyd fra seg igjen.  Selv i voksen alder kan sommeren være aktiv. Det har min sommer vært, både på godt og vondt: jeg har fartet rundt, sovet mye, handlet klær, lest lydbøker og har til og med nesten nådd mitt mål om å lese ut Bibelen; Den meget omtalte boken med mange skrifter, som det er så mange følelser og meninger om.  En mystisk bok som det ikke nytter å ha èn bestemt og fastsatt mening om.  Å lese den har i allefall ført til at jeg vil og må lese mer litteratur som omhandler historie, levesett og kultur rundt bibelsk tid. Blir nok både et Midtøsten-studie og et kurs i religionsvitenskap etterhvert, men jeg er ikke sikker på når.  Tiden vil vise og den som lever får se. Jeg har også lest en rekke romaner, og litt sommerkrim, som jeg lister opp til deg her:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete (Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost (lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor (lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår (lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem (Stiftelsen Derek Prince Ministries)

I tillegg har jeg liggende denne boken som jeg skal ta fatt på:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

SOMMEREN 2015

I juni dro jeg og to assistenter en tur med bil fra Trondheim til Bergen og opp igjen. For å få til dette måtte jeg spare i lang tid. Ettersom ingen av dem jeg skulle besøke hadde hus vi kunne bo i, måtte vi ta inn på hotell.  Første stopp var i Førde i Sunnfjord.  Vi la oss inn på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa èn natt, slik at mine assistenter fikk litt hvile etter mange timers kjøring, samt at vi da hadde god tid når vi ankom Bergen dagen etter for å sikre at alle hjelpemidler fungerte og var på plass.  Mens vi var i Førde benyttet jeg anledningen til å treffe en venninne som er bosatt i Førde, og som det var lenge siden jeg hadde truffet.  Det ble en hyggelig sommerkveld på Peppes Pizza, som ligger på Handelshuset i Førde. Praten gikk lett og latteren satt løst. Dagen etter kjørte vi videre til Bergen.

Når vi så kom oss til Bergen, tok vi inn på nye Scandic Hotel Ørnen ved Bystasjonen.  Hjelpemidlene var på plass, og min seng fra hjelpemiddelsentralen var redd opp og på plass.  Men glad var jeg for at jeg hadde med meg min egen heis, ”i tilfelle”, for heisen fra HMS var nemlig ikke oppladet. På begge stedene måtte vi omrokkere på rommene slik at det ble plass til både meg, rullestol og hjelpemidler. Slik er det så og si på alle hoteller jeg er på.  Så var det i vei med å besøke venner og bekjente.  Ettersom de fleste ikke har hus jeg  kan komme inn i, traff jeg de i byen og andre steder  det var mulig å komme fram med rullestol.

Jeg liker å handle klær, så jeg hadde spart mange penger til å handle klær og sko.  Jeg har noen bekjente som driver en butikk med herreklær; John Peter London, i  butikksenteret Horisont i Åsane.  Når jeg var innom der var det på sin plass å kjøpe en skjorte til far.

Jeg og en av assistentene mine, som har bergensk opprinnelse, dro på ”sightseeing” i byen. Da vi vandret gjennom gågaten Marken, fant vi en fin hattebutikk som het Adore. Og hattegal som jeg er, la jeg igjen litt penger der. Ellers besøkte jeg Fløyen, som var et fint sted å ferdes med rullestol.  Det gikk også bra å ferdes med elektrisk rullestol på Fløibanen.  Kafèen der oppe var ikke så godt tilrettelagt, men det gikk på et vis.  Bygget er verneverdig og dessverre ikke så mye å gjøre med.

Jeg prøvde Bybanen og tok buss til og fra Lagunen storsenter, og besøkte så vidt Gamlehaugen. Jeg fikk ikke sett alt på Gamlehaugen, for vi kom litt for sent til åpningstidene. Gamlehaugen er stedet der Kongefamilien bor når de besøker Bergen, og der  Christian Michelsen bodde da han levde rundt århundreskiftet 1900. Han var blant annet statsminister fra 1905 til 1907.

Jeg var også på kunstmuseum nede i sentrum som het Kode.  Du og du, det er mye rart som kalles for kunst. Bilder kommer senere.  I tillegg fikk jeg  også kjøpt meg en del litteratur i lydbokformat som var godt å ha i en regnfull sommer som i år.

På slutten av oppholdet var jeg en tur innom Ricks for å se på Stand-Up Show med lokale komikere. Det er første gang jeg var på Stand-Up Show, og det blir sikkert ikke den siste.  Helle-Viv og jeg  fleipet med at vi kan starte opp med Sit-Up komedie.   Jeg var også innom en del kafèer og restauranter, blant annet på Fridays Ole Bulls plass. Her måtte vi gå bakveien for å komme inn.  Noe Helle-Viv og jeg kommenterte og synes var dårlig planlegging.

Jeg besøkte en bekjent via andre bekjente; Elisabeth.  Takk for en hyggelig ettermiddag og kveld, Elisabeth.

Alt i alt var det en innholdsrik, læringsrik og hyggelig tur til Norges nest største by.

TUREN OPP OG NED

Til tross for en kronglete kjøretur både opp og ned, da GPS-en valgte å sende oss over Sognefjellet, som ifølge en av assistentene mine er Norges verste kjørevei, gikk det bra.  Men vi valgte å la være å høre på GPS-en på tilbakeveien, og kjørte via Valdresflya nordover til Trondheim igjen. Vi hadde et greit kjørevær begge veiene. Etter at vi kom oss til Trondheim vasket jeg klær, pakket om kofferten og dro nordover hjem til Mo I Rana. Men da jeg skulle kjøre nordover, derimot, klikket bilen på Steinkjer, og vi fikk hjelp av NAF og ble fraktet til Mekonomen for reparasjon. Feilen var følgende; det «indre svinghjul» hadde «spist» hull i det ytre svinghjul, og deretter begynt å «ete» på svinghjulshuset.  Av den grunn måtte også clutchen skiftes, selv om den langt fra var utslitt(fare for metallspon) .Men etter noen timer i Steinkjer, satte vi oss på toget til Mo i Rana, og kom oss hjem likevel. Ett par dager etter når bilen var reparert, dro pappa til Steinkjer for å hente den. Tusen takk til Mekonomen ”Dekk og Bilservice AS” i Steinkjer for super service tross sommertid og stor pågang. Verkstedet fortjener honnør for arbeidet, og Steinkjer kommune bør være stolt og støtte opp om de tre karene som eier og driver verkstedet!

I Mo i Rana fikk jeg noen rolige dager hjemme på Ytteren, på hytta og noen småturer inn til Hemavan i Sverige. På forhånd hadde jeg spart opp penger, og gikk til innkjøp av noen gode lydbøker til bruk denne sommeren.  I tillegg fikk jeg en krimbok, ”I Kampens Hete”, i bursdagsgave av en venninne, og Stevnemøte i Jerusalem av noen bekjente.  Disse var også lydbøker. Kvelden før jeg dro tilbake til Trondheim, kom en nabo og slektning på Ytteren med forsinket fødselsdagsgave; et gavekort på Ark, som jeg nå har brukt en del av til å kjøpe boken ”Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår” av Haruki Murakami. Jeg leter også etter ”Kafka på stranden”, og IQ84 i lydbokformat.

To av mine assistenter kom noen dager før avreise for å avlaste mine foreldre litt, før en av de kjørte med meg nedover til Trondheim igjen. Ettersom jeg har påtatt meg å se på ulike turmuligheter, benyttet jeg anledningen til å bruke en av mine assistenter noen timer for å besøke Klokkerhagen i Mo i Rana. Det er et friluftsområde som er universelt utformet, og kan brukes av mange.  Det regnet en del den ettermiddagen, men vi traff likevel mange som jogget og gikk tur i dette området.

For å få til alle reiser bruker jeg bilen min.  Når man sitter sånn sammen i bilen blir det ofte mange gode, innholdsrike samtaler.  Har lært mye nytt på lange strekninger langs veien, og i tillegg får en sett mye vakker natur i flotte omgivelser.

Som dere skjønner har jeg hatt en rullende og variert sommer. Jeg har også vært på festival, men dette kommer det mer om i neste blogginnlegg. Jeg håper at du også har hatt en fin sommertid, og fått ladet batteriene  dine.

Hilsen Maiken

__________________________________________________________________________
English version:
(For pictures, see Norwegian version above.)


Summer of 2015

Hi, dear readers!
The summer is soon to be over and autumn is here to take its place. Schools everywhere open their doors once again for a new semester, the students are back from their summer vacations and those who work a regular full-time job most likely have to go back to work. Even though this summer hasn’t been the warmest, I think we have a lovely autumn in sight. I’d like to welcome you, my readers, to an autumn with loads of activity on my blog! I hope you’d like to follow me and share my posts. This autumn season I plan on spending a lot of time writing applications and creating overviews and list for all my goals. I’m in need of a job, and I’d also like to go back to school. I need to se more of what the world has to offer and get some new input. Even a middle-aged woman needs to change up her life from time to time.

After a long break from the blog I feel like its well overdue for a new post. Let’s just say that age is not a hindrance for having active summers! Mine has indeed been an active one, for better and for worse: I’ve been traveling, slept a lot, gone clothes shopping, listened to audio books, and I’ve even almost met my goal of reading the bible in its entirety. There are possibly no contenders when it comes to the sheer amount of people who have an opinion on this book. Personally, I find the bible to be a mysterious book, where it’s no use to try to form a concrete opinion about. Reading it has inspired me to want to learn more, and read more, about the history, literature, culture and the general way of living around biblical times. I might do a Middle eastern study and course in religious studies, but I’m not certain when exactly I’ll do it. Only time will tell. I’ve also red loads of novels this summer. Here’s a list:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete(Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost(lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor(lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår(lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem(Stiftelsen Derek Prince Ministries)

In addition, I plan on reading this book:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

The summer of 2015

In June me and two of my assistants went on a round trip by car from Trondheim to Bergen. To be able to do this I had to save up money for a long time. None of those I came to visit in Bergen have homes adapted in such a way that I could stay there, so we had to stay at a hotel. Our first stop was Førde in Sunnfjord. Vi stayed at Scandic Sunnfjord Hotel and Spa for one night. This was mainly so that my assistants would get some much-needed rest after many hours of driving, but it also meant that we would arrive early in Bergen the next morning to oversee that we had everything we needed in regards to assistance equipment etc. Whilst in Førde I also had time to meet up with a friend which I hadn’t seen for a long time. We spent a lovely summer evening at Peppes pizza, located at Handelshuset in Førde. We had a lot to talk about and had a great time together. The next day we drove the last stretch to Bergen.

When we arrived in Bergen we went straight to the hotel we had booked, new Scandic Hotel Ørnen, located by “bystasjonen”. All the assistance equipment had been delivered on schedule, and the hotel had made my specially ordered bed. I had brought my own person lift just in case, which proved to be a smart move. The person lift we had ordered was not fully charged when we got there, and this would have been a huge problem if I hadn’t brought my own. In both the hotels we stayed at I had to rearrange the in-room furniture to make space for myself, my wheelchair and all the assistance equipment. This is usually the case whenever I stay at a hotel. Afterwards we met up with some of my friends. Most of my friends don’t have wheelchair accessible homes, so we met up different places around the city where I would be able to access with my wheelchair.

I like to go shopping, especially for clothes, and I’d saved up some money to go both shoe- and clothes shopping. An aquintance ownes a men’s clothing store; John Peter London, located in the Horisont mall in Åsane. When I went by, I felt it was only right to buy my dad a nice shirt.

I went sightseeing around the city with one of my assistants who’s been brought up in Bergen. On a stroll down the pedestrian zoned street Marken we came across an interesting hat store named Adore. I’m crazy about hats so it might not come as a surprise that I spent a little money at Adore. We also went and visited a place called Fløyen, where it easy to get to with my wheelchair. It was also no problem to ride Fløybanen with an electric wheelchair either. The café at the top was not as well adapted, unfortunately, but we made it work. The café building has historical value which is the reason they are not allowed to make too many changes.

I tried Bybanen and travelled by bus to Lagunen mall, and I also managed to swing by Gamlehaugen. I did not have time to see everything at Gamlehaugen because we arrived there a little late. Gamlehaugen is the place where the royal family stays when they visit Bergen, and it was also the home of Christian Michelsen when he was alive around 1900. He was prime minister in Norway from 1905 to 1907.

At the end of my stay I went to a stand-up show at Rick’s with some local comedians. It was my first time at a stand-up show, but it will not be my last! My friend Helle-Viv and I joked about how we could create our own comedic concept: “Sit-up comedy”. I also went to different cafés and restaurants. At Fridays Ole Bulls place we had to go in through the back entrance. Both me and Helle-Viv thought this was not great planning by the restaurant.

I also visited the art museum named Kode down at the city center. Let’s just say there’s a lot of weird stuff passing as art these days. I’ll post some pictures later. In addition, I also bought myself many new audio books, which has proved useful on rainy summer days.
I visited an acquaintance of mine, Elisabeth, which I’ve met through another acquaintance. Thank you so much for a lovely afternoon and evening, Elisabeth!
All in all, my trip to Bergen contained many different elements, it was both educational and really nice at the same time.


Our round trip to Bergen

Despite the not so smooth drive to and from Bergen, it was all alright. On our way to Bergen the GPS decided to guide us over Sognefjellet, which according to one of my assistants is one of Norway’s worst roads. On our way back home we all agreed to not listen to the GPS directions, and ended up driving through Valdresflya to Trondheim. The weather was fine both to and from Bergen. Back in Trondheim I did some laundry, rearranged my suitcases, and went straight home to Mo i Rana, which is further north in Norway. On our drive north, the car suddenly broke down around Steinkjer. We called NAF for help and got transported to Mekonomen (an auto repair shop) to get the car fixed. They had to work on it for a while, so we ended up taking the train to Mo i Rana from Steinkjer instead. After a few days the car was ready to be picked up, so my dad travelled down to Steinkjer to bring it home to Mo i Rana. I’d like to extend a special thanks to «Mekonomen Dekk og Bilservice AS» in Steinkjer for their superb service despite summer hours and loads of other customers. The auto repair shop deserves praise for their work, and Steinkjer municipality should be both very proud and supportive of the three great guys who runs the place! In Mo i Rana I got to experience a couple of mellow days home at Ytteren, at our cabin and during some trips to Hemavan in Sweden. I’d saved up some money up front, and invested in some audio books which proved very useful this summer. In addition, I was gifted a crime themed book “I Kampens Hete” from a friend of mine, and “Stevnemøte i Jerusalem” from some acquaintances. These were also audio books. The evening before returning to Trondheim a neighbor and relative at Ytteren came by with a late birthday gift. The gift was a gift card to the book store «Ark». I spent some of it on the book «Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilgrimsår» by Haruki Murakami. I’m currently searching for the books «Kafka på stranden» and «IQ 84» in audio book format.
Two of my assistants travelled up to Mo i Rana a couple days before our return date to Trondheim, to relieve my parents. One of my assistants drove me back home to Trondheim a few days later. Since I’d decided to see more of nature, I used the occasion to bring one of my assistants to visit Klokkerhagen for a few hours. Klokkerhagen is an outdoor recreational area which is adapted in such a way that everyone is able to use it. The rain was quite heavy whilst we were there, but we still saw many people out for a run or a walk in the area.

To be able to do all my travelling this summer I was completely dependent on my car. When you spend a lot of time together in a car you end up having many great conversations. I’ve learned a lot whilst road tripping, and in addition I’ve got to see a lot of the beautiful nature Norway has to offer.
As you might have figured I’ve had a summer full of variety. I’ve also been to a festival, but this will be covered in its own blog post. I sincerely hope you’ve had a great summer as well, where you now feel fresh and “recharged”.

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.

St.Hansaften på Haukvannet og forberedelser til reise

(English version below)

Hei kjære leser!

…Og jeg som trodde på godt sommervær i dag.  Var en tur på Hauken og grillet i dag, sammen med  en del andre fra NHF Trøndelag. Grillen var på, men solen kom ikke frem, men den viste seg bak skyene. Vi grillet pølser og koteletter, og ble gode og mette, slik at jeg og min assistent Marta hadde godt med energi i kroppen til å komme oss rundt Haukevannet. HER kommer en link med litt om Haukvannet, og om du trykker HER kommer du til THL sin infoside om Hauken.  Jeg legger også ved litt bilder fra turen idag.

Etterpå gikk veien hjemover til Moholt for å rydde på plass etter grilling, og forberede sommerferie både i nord og vest.

Jeg har tatt noen telefoner både til folk jeg skal treffe, sendt melding via Facebook til et par av de, og ikke minst tatt kontakt med Hjelpemiddelsentralen (HMS) for å sjekke om alt av hjelpemidler kommer dit det skal.  Ting tar tid, og det tar lang tid å planlegge og å få en oversikt over steder der jeg trenger hjelpemidler. Jeg  sendte mail til HMS i mars for å være sikker på at alt kom i orden i rett tid.

I tillegg har jeg spart lenge for å få dette til. Det koster å reise i Norge, og det blir ikke biligere av at man må bo på et tilrettelagt hotell de gangene invitasjonen kommer fra slekt, familie og venner der boligen ikke er tilrettelagt for rullestol.  I år har jeg gått til innkjøp av to kofferter,( …og etter hvert kanskje tre) hvor av den minste skal innholde engangsutstyr, små hjelpemidler, og medisiner, mens den andre er en feriekoffert med klær og andre reiserekvisitta som en hvilken som helst dame på min alder ”må” ha med  seg på tur.

Følg med, følg med; mer kommer etter hvert!

Maiken

 

St. Hans evening at Haukvannet and preparations for travel.

Hi, dear reader!

And I who believed we were gonna have some nice summer weather today. We took the trip to the Hauken cottage to have a barbecue with a few others from the Norwegian Handicap Association in Trøndelag. The grill was lit, but the sun didn’t show up, hiding behind the clouds. We grilled hot dogs and pork chops, and with full stomachs, my assistant Marta and I had loads of energy to take the trip around Haukvannet. Here is a link to a page about Haukvannet. I’ve also added some pictures of today’s trip in the Norwegian text above.

We went back to Moholt afterwards to put everything back in place after the barbecue, and to plan the summer vacation that will take me up north and to the west.

I’ve been calling the people that I am going to meet, even sent some messages to a few of them on the Facebook chat, and, not least, contacted the technical aids centre to make sure that every aid arrives where it should. Things take time, and it takes a while to plan and get an overview of places where I will need aids. I e-mailed the technical aids centre already in March to make sure that everything comes in place in time.

 

I have also been saving for a long time to make it. Traveling in Norway is costly, and isn’t made any cheaper by the fact that I need to go to an adapted hotel when relatives, family and friends invite me over but their homes aren’t suited to wheelchairs. This year I bought two suitcases (and soon maybe a third). The smallest is for disposable equipment, small assistive devices and medication, while the other is a vacation suitcase for clothes and other stuff that a woman my age «needs» to bring along on a trip.

 

Keep tuned, keep tuned, more will follow!

 

Maiken

 

(Translated by Solveig)

17.mai

(English version below)

Kjære leser!

Vel overstått 17.mai- og pinsehelg. Håper du har hatt en god feiring.

Etter hvert som årene går blir det vanskeligere og vanskeligere å finne på noe å gjøre på nasjonaldagen.  Ettersom min første avtale for dagen måtte endres, og  stappfulle sentrumsgater ikke er et alternativ for meg, valgte jeg å finne på noe annet.  Sammen med en assistent kokte vi vann til te på termos, tok med matpakke og nybakt sjokoladekake.  Vi kledde oss varmt, satte oss inn i min røde Volkswagen Caravelle, og turen gikk mot Midtsandtangen, et tidligere militært område i Malvik, som naturforvaltningen har tatt over og laget til et til et universelt tilrettelagt turområde. Der er det grei adgang til strandlinje, og gode muligheter til rekreasjon og frilluftsliv.  Har prøvd å gi et inntrykk av dette på bildene.  Området hadde også, etter hva jeg kunne se, en god skatebane for dem som måtte ønske å skate og kose seg.

Senere på dagen dro vi til turstien rundt Stavsjøen,  hvor det også var tilrettelagt for å kunne gå seg en tur i skogen. Flott, spør du meg.

Senere på kvelden dro jeg til en venn, der vi feiret kvelden med sjokoladekake, en god samtale og film.

På tross av at jeg måtte endre planene mine, ble ikke dagen så verst likevel. 🙂

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

The 17th of may

Dear reader!

I spent a happy 17th of may and Pentecost, and I hope you did as well.

As the years passed, it’s been more and more difficult to find something to do during the Constitution Day. As my first appointment for the day had to be changed, and packed streets in the city centre aren’t my thing, I chose to do something else entirely. My assistant and I boiled some water to put on a thermos, brought a packed lunch and fresh chocolate cake. We dressed warmly, sat down into my red Volkswagen Caravelle, and the trip went to Midtsandtangen, a former military base in Malvik now transformed into a universally designed recreation area by the environmental management.

The shoreline is well accessible, and there are good possibilities for recreation and outdoor life. I’ve tried to portray this through my photos. The place had also, as far as I could see, a good course for skateboarding for those who would like to skate and have fun.

Later that day we went to the hiking path around Stavsjøen, where it’s possible to go for a walk in the woods. Nice, if you ask me. Later during the evening I visited a friend, and we celebrated with chocolate cake, a good talk and a movie.

The day wasn’t so bad, even though I had to change my plans.

Lovise 63, or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)