Helgeland

English version below

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Kjøretur Mo 2019

I disse dager er vi på god vei inn i juli. Det er en måned som er forbundet med ferie og fritid. Hver sommer setter jeg meg i bilen for å kjøre fra Trøndelag og nordover. Min nærmeste familie bor på Helgeland. Det er derfor naturlig å tilbringe litt tid her sammen med dem på sommerstid. Det har blitt mang en reise oppover på denne tiden av året.  Ofte sovner jeg på mine bilturer. Ettersom det ikke er mulig for meg å kjøre selv, er det andre som kjører bilen. Jeg koser meg som passasjer og kan derfor sove litt på veien, men jeg kan også nyte synet av vakker natur og et variert kulturlandskap.

 

Ha en flott julimåned, og kos deg masse.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Helgeland

Dear blog reader and Facebook friend.

We are heading in to July. It is a month associated with vacation and free time. Every summer I get in my car and drive north from Trøndelag. My closest relatives live in Helgeland. Therefore it’s natural for me to spend some time here with them during the summer. I have spent a lot of summers there so far.

I often fall asleep when I’m on the road. Seeing as I can’t drive myself, my assistants are the ones driving my car. I always have a great time in the passenger seat, which also gives me the opportunity to take a nap or two. I also take in the sights, the beautiful nature and varying cultural landscape.

 

Hope you have a great July, and a happy summer!

 

Louvise 63 or Maiken if you want.

 

Translated by Ann Kristin

Veien til Gardermoen #4

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Ja så kom jeg meg til Gardermoen. Som dere vet kunne jeg ikke reise med toget når jeg skulle dra på erfaringskonferansen holdt av hovedkontoret til CP-foreningen på Thon Hotell Oslo Airport, 9-11 juni i år. Det var en konferanse for likemenn (personer) og telefonkontakter for hele landet.  Denne gangen hadde jeg med meg to assistenter.  De to delte på å kjøre min nye og meget omtalte bil ned til konferansen. Den ene er ganske rutinert og den andre assistenten var fersk men klarte seg godt på tur med arbeidslederen sin.

IMG_5822

Filmet av Hanna Johansen

  • Tekst er lagt til på engelsk og norsk på videoen. Dette må dere selv velge ved å trykke på innstillinger (tannhjulet) og videre velge ønsket språk

Ha en fortsatt god helg alle sammen

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Dear blogreader and Facebook friend.

I made it to Gardermoen. As you know, I could not travel by train when I went to the conference held by the headquarters of the CP association at Thon Hotell Oslo Airport, 9-11 June this year. There was a conference for equals  (persons) throughout the country. This time I had two assistants. The two shared driving my new and much-discussed car down to the conference. One is quite routine and the other assistant was fresh but managed well with her supervisor.

  • Text is added in English and Norwegian on YouTube. You must select this by pressing the settings (gear) and further selecting the desired language.

Lovise 63 or Maiken if you want

Translated with help from Google translate

Reisen til Gardermoen #2

(English version follows below the Norwegian version).

Kjære bloggleser og facebook-venn!

Her kommer en oppdatering angående reisen til Gardermoen. I går forsvant som kjent min gamle bil, og i dag kom en ny inn på garasjeplassen. Den inneholdt en del ny teknologi som jeg ikke hadde på min gamle bil. Dette vil komme frem etterhvert i film og bilder, ettersom turen nærmer seg og vi skal kjøre sørover mot Oslo. Følg med, følg med!

På det venstre bildet ser dere den gamle bilen bli avskiltet og hentet, mens på det høyre bildet ser dere en glad Maiken med ny bil.

Lovise63, eller Maiken om du vil.

_______________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and Facebook friends!

Here’s a little update regarding my trip to Gardemoen. Yesterday I got rid of my old car and today a new one has arrived, now neatly parked in my parking spot. It contained a lot of new technology compared to my old car. As my upcoming trip approaches this will all be documented on the blog in both video and pictures. So, pay attention – this is gonna be exciting!

(See pictures in the Norwegian version above).
In the picture on the left my old car is getting it’s plates removed while being picked up to be taken away for good. In the picture on the right you can see a very happy Maiken with her new car.
Lovise63, or Maiken – if you prefere.

 

Reisen til Gardermoen #1

(English version follows below the Norwegian version.)

Kjære bloggfølger og facebook-venn. Helt siden jeg var en liten jente har jeg kjørt tog.  Mitt liv har inneholdt mye transport med NSB. Reisene mine har vært nødvendig ettersom jeg i mange år måtte oppholde meg på institusjoner. Dette var fordi jeg trengte den behandlingen og skolegangen som datidens kunnskap og medisinske retningslinjer mente var riktig for meg. Jeg har bl.a. CP og sitter i rullestol. Derfor var jeg mye borte fra barndomshjemmet mitt. I ferier ble jeg sendt til hjemkommunen for å tilbringe tiden sammen med mine nærmeste. Mye av transporten til og fra ferieoppholdene foregikk med NSB.  På grunn av min diagnose har jeg engasjert meg i likemanns- og seniorarbeid i min diagnoseforening.

I juni skal jeg til Thon hotell Oslo Airport på Gardermoen for å delta på erfaringssamling for likemenn og brukerrepresentanter. I mange år har jeg kunnet kjøre tog, men nå når de nye vognene har kommet, som er ment å være universelt utformet, viser det seg at jeg ikke kan reise med elektrisk rullestol i de nye vognsettene. Det er merkelig at det gikk på de gamle togsettene, men at det nå ikke skal være mulig. Det resulterte i at jeg måtte jobbe hardt med bilsenteret på hjelpemiddelsentralen for å få min nye bil tidsnok til å kunne dra på erfaringssamlingen. I tillegg til at togsettene har blitt mindre, er det heller ingen godsvogn som eventuelt kunne fraktet min elektriske rullestol, mens jeg selv satt i manuell rullestol på toget. Hva har dette med tilgjengelighet for alle og universell utforming å gjøre? Er det bare tilgjengelig for folk som kun bruker små rullestoler? Nedenfor følger noen bilder fra 1981 til i fjor. Se utviklingen. Skulle tro at togsettene var mer tilpasset til rullestoler nå enn før, men faktum er det motsatte.

Her er et lite utdrag fra korrespondansen med representanten som skulle organisere reisen: ”Hei, det var ikke plass til elektrisk rullestol på avgangen kl. 14.59, da togsettet på en av strekningene var litt mindre enn det andre…”.

Bildet til venstre viser et gammelt togsett fra 1981, meg som 19-åring. Bildet til høyre ble tatt på et av de nyere togsettene.

Bildet til høyre viser togtur til Oslo i 2016.

 

Ha en fin uke.

Hilsen Lovise63, eller Maiken om du vil.

___________________________________

My trip to Gardemoen #2

Dear readers of the blog and facebook friends!  Ever since I was a little girl I’ve traveled by train. My life has contained a lot of travelling with NSB. These trips have all been necessary because of the many years I have spent at different institutions. This was because I needed both the treatment and schooling, according to the medical guidelines and general knowledge at the time. I have a condition called cerebral palsy (CP) and I therefore am dependent on my wheelchair. This is the reason I have had to spend a lot of time away from my childhood home whilst growing up. Though, during holidays I was sent back to my “home municipality” to spend time with my loved ones. My main form of transport on these trips to and from my hometown was by train with NSB. Because of my diagnosis I’ve been active and committed to equality- and senior work in my diagnosis association.

In June I’m travelling to Thon Hotel Oslo Airport at Gardemoen to attend an “experience gathering” for equality- and user representatives. For many years I’ve been able to travel by train but now the railway wagons have been upgraded, which were meant to be inclusive,  but it turns out I’m not able to travel with my electric wheelchair anymore. Oddly there was no issue at all with the old wagons, but with the new, upgraded ones it’s not possible anymore. This resulted in me having to work hard in cooperation with the car center at the central of assistive devices to get a new car in time to be able to attend the “experience gathering” in Oslo. In addition to the train wagons at NSB getting smaller, there is not a wagon designated to transporting freight attached to the train, so there is now way to transport my electric wheelchair whilst I’m in a manual one. How is this particularly inclusive? Is the train only available for people in smaller wheelchairs? Below I’ve added some pictures from the year 1981 and up until last year. Look at the evolution. You would think the trains became better adjusted to accommodate people in wheelchairs as time passes, but paradoxically this is not the case at all.

Here follows an extraction from my correspondence with the representative who were in charge of organizing the trip: ”Hello! It was not enough room for my electric wheelchair on the 2:59 PM departure today, because the railway wagons being used on this stretch were smaller than the regular wagons…”.
(See Norwegian version above for pictures.)
The first picture on the left shows me as a 19 year old in old railway wagon from 1981, whilst the first picture on the right shows a wagon of the newer model.  The second picture on the right shows a train ride to Oslo in 2016.

 

I wish you all a nice week!

Lovise 63, or Maiken – if you prefere.

50-årsdag i hovedstaden, Oslo

Hei, kjære facebook-venn og bloggfølger. Forrige helg med påfølgende mandag tok jeg turen til Tigerstaden; Oslo for å feire min søsters 50-årdag.  Hun har ikke for vane å feire fødselsdag med stor bravur,i følge velkomsttalen hadde hun ikke feiret dagen siden hun var 10 år.  Men denne dagen var en rund dag så den ble feiret med et 20-talls gjester til bords på utestedet/ baren en trapp opp. Søsteren min ville ikke ha gaver til bursdagen sin, hun ville heller ha donasjoner til røde kors eller framtiden i våre hender. Men vi i familien fikk gi henne gaver til lunsjen dagen etterpå.  Siden det i tillegg var musikkens dag forrige helg, kom det også en gjeng med dansende tango-par forbi i løpet av kvelden.

Tango på bursdag
Tango. Foto av Monica Kvåle 

Det ble en hyggelig kveld med både familie, slekt, venner og min søster, Monicas tidligere og nåværende kollegaer.  Alle var inkluderende og imøtekommende. Selv om jeg ikke kunne gå i trapper og noen av oss ble sittende ved siden av trappa og de andre et nivå opp, ble alle inkludert og tatt inn i flokken og med i samtalene.  Etter klokken 22.00 åpnet puben for andre besøkende og selskapet kom ned til oss. En trapp opp.

 

 

Dagen etter hadde vi lunsj i hagen til min søsters borettslag. Ettersom vår far er født 3. juni, min søster 5. juni og undertegnede ble 53 6. juni hadde vi en felles lunsj lørdag 5 . juni. Da kom også vår kusine Bodil inn til kaffe og kake.  Det var hyggelig å se henne der.  Tror ikke jeg har sett henne på ca. 30 år. Det viser seg at hun har bodd rett i nærheten av der jeg bor mens hun var student i Trondheim, i Frode Rinnans veg.  Var det ikke her du bodde da, Bodil?

I tillegg til alt dette fikk jeg gjort en avtale med en gammel skolevenninne fra Vårli videregående skole på 1980-tallet. Ellen Hansen traff jeg på Aker Brygge. På bildet er vi på en koselig restaurant. Ellen, vi får håpe at vi får til en reunion om ikke så alt for lenge. La det ikke gå 30 år til neste gang vi møtes!

 

Ettersom jeg ikke kan bo hos min søster i Oslo måtte jeg ta inn på hotell. Jeg bodde på Royal Christiania hotell, rett ved jernbanen. Det var et bra hotell med bra bad, noe som er vesentlig for meg når jeg skal reise. Hjelpemiddelsentralen i Oslo stilte med hjelpemidler, så jeg slapp å drasse med meg masse da jeg dro. Vi hadde et connecting-rom, som assistentene sov i, så det var enkelt å få tak i dem dersom det skulle være noe.

I mellom slagene dro vi oss noen turer rundt i Oslo for å spise mat og handle litt klær som seg hør og bør for oss damer. Da fant jeg meg også en ny drink, ”April Spritzer” som jeg tror blir årets sommerdrink for min del i sommer. Etter fellesfeiringer ble bursdagen min tilbrakt på toget på vei fra Oslo til Trondheim.

Jeg takker to av mine assistenter, Linn og Linn, som bidro til, og gav meg god assistanse på denne turen. Den ene hadde til og med med seg eksamensnotater for å lese mens hun hadde pauser. Det var en veldig hyggelig helg, med mange nye bekjentskaper for min del. Jeg håper at assistentene trivdes også.

Lovise63, eller Maiken om du vil

 

50th Birthday party in the capital, Oslo

(see pictures in the Norwegian version)

Hello, dear facebook friend and blog follower. Last weekend, with the following Monday, I took the journey to Oslo to celebrate my sister’s 50th birthday. She doesn`t have the habit of celebrating her birthdays with great parties, according to her welcome speech, she had not celebrated her birthday since she was ten years old. But this year she actually celebrated with more than 20 guests at the restaurant/bar “en trapp opp”. My sister did not want gifts for her birthday, instead she wanted the guests to give donations to non profitable organizations such as Red Cross or fremtiden i våre hender. But her closest family members got to give her a few presents when we ate lunch together the next day. Because the birthday party was on the same day as “the day of the music”, we got to see some couples dancing tango past the restaurant during the evening. It was a very nice evening spent with family, relatives, friends, and my sister Monica`s colleagues. Everyone was including and open minded. Even though I could not get up the stairs, and some of us stayed next to the stairs, while the rest of the party where one level up, everyone got included in the conversations. After 10 pm, the bar opened for other visitors, and the rest of the guests came down to us.

The following day we had lunch in the garden outside my sister`s apartment. Because our father was born June 3rd, my sister June 5th, and I turned 53 on June 6th, we had a lunch to celebrate all of us together Saturday June 5th. Our cousin Bodil also joined us for coffee and cake. It was nice to see her there. I don’t think I have seen her in about 30 years. We found out that she actually live quite near to where I live now, when she was a student in Trondheim. Was it not in Frode Rinnans veg you lived, Bodil?

In addition to all this, I also got to meet an old friend from Vårli high school in the 1980s. I met Ellen Hansen at Aker Brygge. In the photo we are in a cozy restaurant. Ellen, let’s hope we can arrange a reunion in not too long. We must not let 30 more years pass until we meet again!

Because I can`t stay at my sister`s apartment in Oslo, I had to check in to a hotel. I stayed at the Royal Christiania hotel, right next to the railway station. It was a good hotel, with a good bathroom, which is important for me when I travel. “Hjelpemiddelsentralen” in Oslo brought me technical equipment, so I didn’t have travel with a lot of things. We had a connecting room, that my assistants stayed in, so it was easy to get a hold of them if I needed anything.

Between all the happenings, we went out around in Oslo to eat some food, and to shop some clothes, as is needed for us ladies. I also found a new drink, “April Spritzer”, that I think will my summer drink this year. After all the celebrations, my birthday was spent on the train from Oslo, back home to Trondheim.

I want to thank two of my assistants, Linn and Linn, which contributed to, and help giving my good assistance on this trip. One of them actually brought her notes to study for her exam in her breaks. It was a very nice weekend, with a lot of new acquaintances for my part. I hope that my assistants had a good time as well.

 

Lovise63, or Maiken if you wish

 

Translated by: Marie

Det våres..

(English version below)

Kjære leser.

Sommeren nærmer seg. Tiden går fort frem mot en varmere årstid, noe jeg  ser frem til.  Vi får håpe at vi alle får oppleve en god, varm og hyggelig sommer.   Jeg har startet sesongen med et par ”spaserturer ” ute. Det er godt å kjenne at varmen og sola er på tur opp på himmelen, det er noe jeg setter pris på.  Det er lettere å komme seg rundt også på denne tiden av året.

Siden siste blogginnlegg har jeg vært både sør og nord i vårt langstrakte land.  Helgen før påsken satte inn deltok jeg på en likemannssamling på Thon Hotel Lillestrøm, der ble vi styrket i å være kontaktpersoner i CP-foreningens lokallag både, sør, nord, øst og vest i landet.  På samlingen treffes gamle kjente og det knyttes nye kontakter.  Det er noen innholdsrike treff, med både sosialt og faglig innhold. Takk for at jeg får være med.

Når man bor på hotell og er avhengig av batteridrevne dippedutter, er det lurt å huske på at for å ha strøm på rommet så må nøkkelkortet stå i. Dette har jeg og en av mine assistenter brent oss på en gang tidligere, så denne gangen husket vi på å spørre etter et ekstra romkort, slik at det alltid står et kort i strømbryteren. Da slipper Maiken å trille rundt i en strømløs rullestol, eller i verste fall ikke få seg opp av senga fordi ståheisen er tom for batteri. Et godt tips til alle som er avhengig av elektriske apparater for å kunne fungere i hverdagen og på tur.

Etter en innholdsrik helg, satte mine assistenter og jeg snuten tilbake mot Trondheim igjen.  Når jeg kom hit, ble klær vasket og koffert pakket for påsketur.  En liten uke etter Østlandsturen kjørte en av mine assistenter meg opp til Mo i Rana, hvor jeg tilbrakte ”den stille uke” sammen med min nærmeste  familie.  Det var trivelig og godt å komme litt sammen med familien igjen.

Strekningen Trondheim – Mo I  Rana tur\retur har jeg kjørt både med bil og tog opptil flere  ganger i mitt liv, så den strekningen kjenner jeg godt til.  Det var allikevel med stor undring at jeg oppdaget at det var bar bakke her i Trondheim da jeg kom tilbake, mens  det var full vinter nordpå.  Vi lever i et langstrakt land med ulike temperaturer, og kulturlandskap i de ulike delene av landet vårt.  Det er noe vi alle bør sette pris på og ta vare på.

God vår alle sammen.  Gleder meg til sommeren.

Lovise 63, eller  Maiken om du vil.

 

Roger Miller – King of the Road (jeg liker roadtrips. Kan likegodt kalle den Queen of the Road. Denne musikken var med i filmen Into the wild.)

Dream Theater – The Astonishing (dette var albumet assistent Marta hoppet i taket for på Mosjøen. Det varer i 2 timer, så ta deg god tid)

 

Spring is in the air…

Dear reader.

Summer is getting closer. Time is moving quickly towards a warmer season, something that I am very much looking forward to. Let’s hope we all get to enjoy a good, warm and pleasant summer. I started the season with a few “walks” outside. It is great to feel the warmth and that the sun is on its way up in the sky. I really enjoy it, and it is also easier to move around this time of year.

Since my last blog post I’ve been traveling both down south and up north in our extended country. The weekend before Easter I attended a members’ meeting at Thon Hotel Lillestrøm, where we were given helpful feedback as contacts in the CP-Association’s local groups everywhere in the country. Old acquaintances come together again and new contacts are established during those meetings. They are substantial, with both a social and a technical content. I am so thankful for being able to attend.

When staying at a hotel and being dependent on battery powered gizmos, it’s important to remember that the key card need to be inserted if you want electricity. One of my assistants and I got burned by this once, so we remembered to ask for an extra room card this time around to have one in the contact at all times. This way, Maiken doesn’t have to roll around in an empty electric wheelchair, or, in worse case, not be able to get out of bed because of a drained standing lift battery. Just a little tip for people depending on electric devices every day and during trips.

After a substantial weekend, my assistants and I turned towards Trondheim again. Laundry was done and the suitcase was packed for the Easter trip as soon as I arrived home. One of my assistants drove me all the way up to Mo I Rana, barely a week after the trip to Østlandet, where I spent the Holy Week with my closest relatives. It was lovely to see my family again.

I have traveled the distance between Trondheim and Mo I Rana back and forth both by car and by train lots of times in my life, so I know it quite well. I was nonetheless surprised to see that the snow had disappeared here in Trondheim when I got back, while the winter still was going strong up north. We live in an extended country with varying temperatures. The different parts of the country also have their own cultural landscape, which must be appreciated and taken care of.

 

Have a good spring, everybody. I’m looking forward to the summer.

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

 

You’ll find some pictures from the trips above in the norwegian version.

 

Roger Miller – King of the Road (I love roadtrips. We can just as well call it Queen of the Road. This music was part of the movie  Into the wild’s soundtrack)

Dream Theater – The Astonishing  (This is the album that my assistant Marta was so excited about in Mosjøen. It lasts for two hours, so take your time.)

 

(Translated by Solveig)

 

 

Behind the Scenes: Reiser sommer 2015.

(English version follows below the Norwegian one)
Hei, kjære leser.

Nå kjennes det nesten ut som sensommeren setter inn.  Og jeg starter på ett oppfølgingsinnlegg fra forrige blogginnlegg.  I det forrige innlegget fortalte jeg om mine reiser i sommer.  I dette innlegget tenkte jeg å dele litt med deg om hva som må til av planlegging og tilrettelegging for å få dette til.  Kanskje vil det hjelpe noen som vil dra litt rundt, men ikke helt tør.  Det kan muligens irritere noen, mens for andre vil det kanskje gå opp et lys.  Mitt håp er at du som måtte ønske det, tar tak og starter med noe du har hatt lyst til.

Jeg er en singel dame på 52 år.  Jeg bor for meg selv, og har til dags dato et BPA- (Borgerstyrt personlig assistanse)vedtak på 60 timer per uke. I tillegg benytter jeg nattvaktstjenesten fra kommunen til legging og tilkalling på natt om det trengs.  Jeg er født med Cerebral Parese. I tillegg har jeg astma, som gjør at jeg er avhengig av forstøver 2 til 3 ganger daglig, samt astmamedisin.  Det må jeg ha assistanse til på grunn av redusert håndmotorikk.  CP-en min gjør at jeg ikke kan bruke armer og ben optimalt, og jeg har ingen gangfunksjon.  I tillegg har jeg vansker med visuell orientering.  Det vil si at jeg har dårlig stedssans og må ha assistanse til å finne frem i omgivelsene mine, og på nye steder.

Mine turer må alltid planlegges godt.  Assistenter skal ha lønn, så jeg må spare noen av de timene jeg har per uke for å kunne bruke mer assistanse på reise.  Man bruker gjerne litt mer assistanse på reiser, fordi man er på ukjente steder og ting er ofte ikke så godt tilrettelagt som hjemme.  I tillegg har jeg også store utgifter til kost og losji når jeg er på private reiser, ettersom de man skal besøke som regel ikke har hus jeg kan komme inn i og oppholde meg i, grunnet trapper og diverse.  Dette må man stort sett også legge ut for på forhånd.  Dette kan jeg få refundert etterpå via en administrasjonskonto i Uloba, men det skal allikevel spares opp og legges ut på forhånd.  Hjelpemidler bør bestilles i god tid før reisen, og jeg avtaler ofte på forhånd hvor hjelpemidlene skal leveres. Som oftest må de leveres av lokal Hjelpemiddelsentral der jeg oppholder meg.  I det siste har jeg begynt å spørre om hotellet kan re opp senga før jeg kommer. Det hender at de kan det, men det krever mot å spørre om de vil gjøre det.  Det sparer både tid og krefter med assistanse, og man kan fortere komme i gang med turen. For å få til dette, er det nødvendig å planlegge i god tid.  Mine turer i  Norge nå i sommer, med assistanse, kom på et  beløp på kr 29961, inkl hotel, transport og privat forbruk. I denne summen er ikke lønnsutgifter og kostgodtgjørelse til assisenter tatt med. For nærmere beskrivelse av utgifter på Bergensturen, se hjemmeside.  Det er litt av et beløp på en ukestur til Bergen og en hjemreise til Mo i Rana!

For å gjøre det lettere å administrere lager jeg pakkeliste over hva jeg pakker med. Utstyr i èn koffert, og klær og toalettsaker i en annen.  I ”mellomlandingen” i Førde pakket jeg en liten bag til bruk dagen etter, så vi slapp å lete frem alt utstyr for en natt.

Som dere ser på bildene måtte det improviseres.  Noen hjelpemidler jeg fikk låne kunne jeg ikke bruke, så da måtte jeg bruke en hagestol fra verandaen mens jeg dusjet.  Det samme skjedde i Bergen. Da satt jeg på toalettet mens jeg dusjet.

Det er hyggelig å bli invitert på besøk rundt i Norges land, men det folk ofte ikke tenker på er at de ikke har hus jeg kan bo i. For å gi deg som leser et sammenligningsgrunnlag, så sammenligner jeg denne siste reisen rent økonomisk med hvordan det ville vært å reise alene på tur, og kunne bo hos venner og bekjente. Hadde dette vært mulig for meg, så hadde en bilferie i Norge aldri kommet på den summen- men på grunn av assistansebehov og mange hjelpemidler, er det stort sett ikke mulig å få til, slik de fleste bor i dag.

For å få til en slik tur, har jeg måttet spare opp penger i to år. Skal man ha muligheten til å få en viss flyt, og faktisk nyte ferien, kreves det god planlegging og god økonomi. Det kan være tøft økonomisk å reise på en slik tur. Ettersom jeg er uføretrygdet og ikke har jobb, og kan derfor ikke være så sosial som jeg kanskje helst ville vært om jeg ikke hadde hatt så store utgifter til tur. Du vil kanskje si dette med de fleste mennesker, men jeg tror det er litt verre når man ikke har mulighet til å ha en ekstrainntekt, og i tillegg må spare inn på den nødvendige assistansen. På sett og vis må man kanskje til en viss grad isolere seg for å kunne oppnå reisemålet. Det koster å leve, og den som sier at lykke ikke kan kjøpes med penger, har aldri måttet spare i to år bare for å komme seg på besøk til venner og familie.

Men selv om jeg ikke bokstavelig talt bor hos dem jeg er på besøk hos, har jeg likevel reist dit for å besøke dem.  Derfor er det viktig at vertskapet er tilstede når besøket kommer, og setter av tid til å møtes selv om det er umulig å bo hos dem 🙂 Ta vare på hverandre og respekter hverandres tid og behov. Noen er gode på det, mens andre har mindre forståelse for at tiden er dyrebar, og mulighetene er knappe.

En ekstra takk til assistenter og andre som var med på å bidra til at denne turen ble så bra som den ble! Uten dere hadde jeg aldri kommet meg avgårde.

Ekstrautgiftene jeg har går kun på det som kommer i forbindelse med funksjonsnedsettelsen min.  Ettersom det er meget utfordrende for meg å reise,(men selvfølgelig gjør det beste jeg kan for å gjennomføre det)  inviterer jeg herved alt av slekt og venner til å komme innom for en kaffetår når det skulle passe.

I neste innlegg vil jeg prøve å lage en så god som mulig oversikt over de øknomiske utgiftene med årets sommerreiser. Stay tuned, og nyt noen nydelige sensommerdager i mellomtiden! 🙂

Hilsen Maiken.


___________________________________________________________________
English version:
(For pictures see Norwegian version above.)

Behind the Scenes: Summer of 2015
Hi, dear readers.

It now feels as if the summer almost is at its end, and I’m writing this blogpost as a follow-up to my last post. In the last post I wrote about my travels this summer. In this one I thought I would share some glimpses of what’s necessary to do, both in regards to planning and different adaptations, for me to be able to travel. Maybe this blogpost will inspire someone who would like to travel, but might lack some of the courage to do so. It might annoy some people, but for others it might be quite the opposite. My goal is that you whom wish to travel, muster up the courage to do whatever you like.

I’m a single woman, 52 years of age. I live by myself and have «BPA» which lets me have assistants whom assist me for 60 hours per week. In addition to that I use the municipal night shift service, where they assist me with getting to bed and possible assistance during the night, if needed. I’m born with Cerebral Palsy. I also suffer from asthma, which makes me dependent on medication and other treatment for my condition. For all of this I’m in need of assistance because of my reduced motorial abilities. My Cerebral Palsy makes me unable to use my arms and legs to their full extent, which makes me unable to walk. I also have some challenges with my eyesight, which affects my sense of orientation and makes me dependent on assistance for me to move around unfamiliar places.

All my trips need to be carefully planned. My assistants need to be paid; therefore, I have to save up some hours per week to be able to use more assistance for when I travel. My experience is that one usually needs more assistance when travelling, mainly because everything isn’t facilitated in the same manner as it is at home. I also have to spend a lot of money on hotels when I’m travelling for pleasure, because those I’m visiting usually don’t have the space or the necessary adaptations in place for me to access their home with my wheelchair. Usually I have to cover the expenses first, and then Uloba will reimburse me afterwards through an administrative account. Still, I need to save up for a while to be able to do so. The equipment I depend on for assistance needs to be ordered in advance, and I also make arrangements in regards to where said equipment must be delivered. Usually it’s delivered to the local assistance equipment central where I’ve travelled to. Lately I’ve rung up the hotel in advance to check if they’re able to make the bed before I arrive. Usually it’s not a problem for them, but I find it a bit uncomfortable, so to be able to ask I need to muster up some courage. If the hotel manages to help out with this it saves both me and my assistants some time, and we’re able to get on faster with whatever we have planned for the trip. For this to work out good planning is essential. My domestic trips this summer had a total price tag of 29961 Norwegian kroners (about 3400 USD). This covered both hotel, transportation and my personal spending. What’s not been included in this calculation is the wages and other expenses for my assistants. More details about my expenses on the trip to Bergen you’ll find on my website. Personally, I think this is a lot of money for a one-week trip to Bergen and a trip home to Mo i Rana!

To make the administration of the trips easier I always create lists for what I have to pack with me. The equipment gets its own suitcase, clothes and toiletries gets another one. For our stop in Førde I packed a small overnight bag, so we wouldn’t have to waste time searching for the equipment needed just for one night.

If you look at the Norwegian version above, you’ll see some pictures. We had to improvise a bit, which we documented with pictures. Some of the equipment I was lent I unfortunately wasn’t able to use properly, and that’s why I ended up having to use a garden chair to sit in when I showered. The same thing happened in Bergen, where I had to use the toilet as a shower chair.

It’s always nice to get invited to visit friends around Norway, but what people often don’t consider is if their home actually is wheelchair accessible. To give my readers some basis for economical comparison; if I were able to stay with friends when I travelled, I would never even be close to having the same travel expenses, but because of my need for assistance and different adaptations it’s usually not a solution that works.

To be able to afford this trip I’ve had to save up money for a period of two years. If one wants to actually enjoy one’s vacation, I feel strongly that being well prepared when it comes to both administrative planning and having the proper funds is essential. It can definitely be an economical challenge to embark upon a trip like this one. I’m unemployed and dependent on welfare, which means I haven’t been able to be as social as I’ve wanted to when saving money for this trip. This might be the case for most people, but I feel like it is a bit worse when you’re not able to provide an extra source of income, in addition to having to cut down on assistance to save some hours. In some ways I feel I’ve had to isolate myself to some degree to be able to reach this travel goal of mine. It’s expensive to live, and those who’s so certain about how “money can’t buy happiness”, might never have had to save up for two years just to be able to visit friends and family.
Even though I usually don’t end up staying at those I’m visiting, I’ve still travelled a long way just to see them. That’s why I find it important that they make the effort to be there when I arrive, and also prioritize time out of their day to see me even though I’m not staying with them in their home. It’s important to take care of, and respect both the time and needs of each other. Some people are better at it than others, whilst some have a less understanding nature in regards to how valuable then time and the opportunities that are given actually are.

I want to extend a special thanks to my assistants and all the others who made this trip as successful as it was! Without you I would never have been able to do it.

The extra expenses I got had only to do with my disability. Since it’s so challenging for me to travel around to visit others (even though I try my best to do so) I hereby invite all my relatives and friends to come by for a good cup of coffee, whenever you’d like!

In my next post I’ll try to create a detailed overview of the economical expenses related to this year’s travels during the summer. Stay tuned, and enjoy the last days of summer!

Best wishes, Maiken!

English version translated by assistance.

Sommer 2015

English version follows below the Norwegian version.

Kjære leser.

Nå er snart sommeren på hell, og høsten starter.  Skoler og andre undervisningsinstitusjoner starter, studentene inntar byen og den yrkesaktive delen av befolkningen tar stort sett fatt på jobben igjen.  Selv om sommeren ikke har vært av den varmeste i år, har vi en flott høst i vente og mange flotte dager kan vi få.  Velkommen til en aktiv blogghøst.  Håper du følger meg og deler rundt. I høst vil jeg bruke mye tid på å skrive søknader og lage en oversikt over mål jeg vil oppnå.  Jeg trenger både en jobb, og har lyst å studere mer. Jeg trenger å se meg rundt i verden og få nye innpulser. Selv en middelaldrende dame trenger å endre livet sitt.

Etter en lang bloggpause, er det vel på tide å gi lyd fra seg igjen.  Selv i voksen alder kan sommeren være aktiv. Det har min sommer vært, både på godt og vondt: jeg har fartet rundt, sovet mye, handlet klær, lest lydbøker og har til og med nesten nådd mitt mål om å lese ut Bibelen; Den meget omtalte boken med mange skrifter, som det er så mange følelser og meninger om.  En mystisk bok som det ikke nytter å ha èn bestemt og fastsatt mening om.  Å lese den har i allefall ført til at jeg vil og må lese mer litteratur som omhandler historie, levesett og kultur rundt bibelsk tid. Blir nok både et Midtøsten-studie og et kurs i religionsvitenskap etterhvert, men jeg er ikke sikker på når.  Tiden vil vise og den som lever får se. Jeg har også lest en rekke romaner, og litt sommerkrim, som jeg lister opp til deg her:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete (Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost (lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor (lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår (lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem (Stiftelsen Derek Prince Ministries)

I tillegg har jeg liggende denne boken som jeg skal ta fatt på:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

SOMMEREN 2015

I juni dro jeg og to assistenter en tur med bil fra Trondheim til Bergen og opp igjen. For å få til dette måtte jeg spare i lang tid. Ettersom ingen av dem jeg skulle besøke hadde hus vi kunne bo i, måtte vi ta inn på hotell.  Første stopp var i Førde i Sunnfjord.  Vi la oss inn på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa èn natt, slik at mine assistenter fikk litt hvile etter mange timers kjøring, samt at vi da hadde god tid når vi ankom Bergen dagen etter for å sikre at alle hjelpemidler fungerte og var på plass.  Mens vi var i Førde benyttet jeg anledningen til å treffe en venninne som er bosatt i Førde, og som det var lenge siden jeg hadde truffet.  Det ble en hyggelig sommerkveld på Peppes Pizza, som ligger på Handelshuset i Førde. Praten gikk lett og latteren satt løst. Dagen etter kjørte vi videre til Bergen.

Når vi så kom oss til Bergen, tok vi inn på nye Scandic Hotel Ørnen ved Bystasjonen.  Hjelpemidlene var på plass, og min seng fra hjelpemiddelsentralen var redd opp og på plass.  Men glad var jeg for at jeg hadde med meg min egen heis, ”i tilfelle”, for heisen fra HMS var nemlig ikke oppladet. På begge stedene måtte vi omrokkere på rommene slik at det ble plass til både meg, rullestol og hjelpemidler. Slik er det så og si på alle hoteller jeg er på.  Så var det i vei med å besøke venner og bekjente.  Ettersom de fleste ikke har hus jeg  kan komme inn i, traff jeg de i byen og andre steder  det var mulig å komme fram med rullestol.

Jeg liker å handle klær, så jeg hadde spart mange penger til å handle klær og sko.  Jeg har noen bekjente som driver en butikk med herreklær; John Peter London, i  butikksenteret Horisont i Åsane.  Når jeg var innom der var det på sin plass å kjøpe en skjorte til far.

Jeg og en av assistentene mine, som har bergensk opprinnelse, dro på ”sightseeing” i byen. Da vi vandret gjennom gågaten Marken, fant vi en fin hattebutikk som het Adore. Og hattegal som jeg er, la jeg igjen litt penger der. Ellers besøkte jeg Fløyen, som var et fint sted å ferdes med rullestol.  Det gikk også bra å ferdes med elektrisk rullestol på Fløibanen.  Kafèen der oppe var ikke så godt tilrettelagt, men det gikk på et vis.  Bygget er verneverdig og dessverre ikke så mye å gjøre med.

Jeg prøvde Bybanen og tok buss til og fra Lagunen storsenter, og besøkte så vidt Gamlehaugen. Jeg fikk ikke sett alt på Gamlehaugen, for vi kom litt for sent til åpningstidene. Gamlehaugen er stedet der Kongefamilien bor når de besøker Bergen, og der  Christian Michelsen bodde da han levde rundt århundreskiftet 1900. Han var blant annet statsminister fra 1905 til 1907.

Jeg var også på kunstmuseum nede i sentrum som het Kode.  Du og du, det er mye rart som kalles for kunst. Bilder kommer senere.  I tillegg fikk jeg  også kjøpt meg en del litteratur i lydbokformat som var godt å ha i en regnfull sommer som i år.

På slutten av oppholdet var jeg en tur innom Ricks for å se på Stand-Up Show med lokale komikere. Det er første gang jeg var på Stand-Up Show, og det blir sikkert ikke den siste.  Helle-Viv og jeg  fleipet med at vi kan starte opp med Sit-Up komedie.   Jeg var også innom en del kafèer og restauranter, blant annet på Fridays Ole Bulls plass. Her måtte vi gå bakveien for å komme inn.  Noe Helle-Viv og jeg kommenterte og synes var dårlig planlegging.

Jeg besøkte en bekjent via andre bekjente; Elisabeth.  Takk for en hyggelig ettermiddag og kveld, Elisabeth.

Alt i alt var det en innholdsrik, læringsrik og hyggelig tur til Norges nest største by.

TUREN OPP OG NED

Til tross for en kronglete kjøretur både opp og ned, da GPS-en valgte å sende oss over Sognefjellet, som ifølge en av assistentene mine er Norges verste kjørevei, gikk det bra.  Men vi valgte å la være å høre på GPS-en på tilbakeveien, og kjørte via Valdresflya nordover til Trondheim igjen. Vi hadde et greit kjørevær begge veiene. Etter at vi kom oss til Trondheim vasket jeg klær, pakket om kofferten og dro nordover hjem til Mo I Rana. Men da jeg skulle kjøre nordover, derimot, klikket bilen på Steinkjer, og vi fikk hjelp av NAF og ble fraktet til Mekonomen for reparasjon. Feilen var følgende; det «indre svinghjul» hadde «spist» hull i det ytre svinghjul, og deretter begynt å «ete» på svinghjulshuset.  Av den grunn måtte også clutchen skiftes, selv om den langt fra var utslitt(fare for metallspon) .Men etter noen timer i Steinkjer, satte vi oss på toget til Mo i Rana, og kom oss hjem likevel. Ett par dager etter når bilen var reparert, dro pappa til Steinkjer for å hente den. Tusen takk til Mekonomen ”Dekk og Bilservice AS” i Steinkjer for super service tross sommertid og stor pågang. Verkstedet fortjener honnør for arbeidet, og Steinkjer kommune bør være stolt og støtte opp om de tre karene som eier og driver verkstedet!

I Mo i Rana fikk jeg noen rolige dager hjemme på Ytteren, på hytta og noen småturer inn til Hemavan i Sverige. På forhånd hadde jeg spart opp penger, og gikk til innkjøp av noen gode lydbøker til bruk denne sommeren.  I tillegg fikk jeg en krimbok, ”I Kampens Hete”, i bursdagsgave av en venninne, og Stevnemøte i Jerusalem av noen bekjente.  Disse var også lydbøker. Kvelden før jeg dro tilbake til Trondheim, kom en nabo og slektning på Ytteren med forsinket fødselsdagsgave; et gavekort på Ark, som jeg nå har brukt en del av til å kjøpe boken ”Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår” av Haruki Murakami. Jeg leter også etter ”Kafka på stranden”, og IQ84 i lydbokformat.

To av mine assistenter kom noen dager før avreise for å avlaste mine foreldre litt, før en av de kjørte med meg nedover til Trondheim igjen. Ettersom jeg har påtatt meg å se på ulike turmuligheter, benyttet jeg anledningen til å bruke en av mine assistenter noen timer for å besøke Klokkerhagen i Mo i Rana. Det er et friluftsområde som er universelt utformet, og kan brukes av mange.  Det regnet en del den ettermiddagen, men vi traff likevel mange som jogget og gikk tur i dette området.

For å få til alle reiser bruker jeg bilen min.  Når man sitter sånn sammen i bilen blir det ofte mange gode, innholdsrike samtaler.  Har lært mye nytt på lange strekninger langs veien, og i tillegg får en sett mye vakker natur i flotte omgivelser.

Som dere skjønner har jeg hatt en rullende og variert sommer. Jeg har også vært på festival, men dette kommer det mer om i neste blogginnlegg. Jeg håper at du også har hatt en fin sommertid, og fått ladet batteriene  dine.

Hilsen Maiken

__________________________________________________________________________
English version:
(For pictures, see Norwegian version above.)


Summer of 2015

Hi, dear readers!
The summer is soon to be over and autumn is here to take its place. Schools everywhere open their doors once again for a new semester, the students are back from their summer vacations and those who work a regular full-time job most likely have to go back to work. Even though this summer hasn’t been the warmest, I think we have a lovely autumn in sight. I’d like to welcome you, my readers, to an autumn with loads of activity on my blog! I hope you’d like to follow me and share my posts. This autumn season I plan on spending a lot of time writing applications and creating overviews and list for all my goals. I’m in need of a job, and I’d also like to go back to school. I need to se more of what the world has to offer and get some new input. Even a middle-aged woman needs to change up her life from time to time.

After a long break from the blog I feel like its well overdue for a new post. Let’s just say that age is not a hindrance for having active summers! Mine has indeed been an active one, for better and for worse: I’ve been traveling, slept a lot, gone clothes shopping, listened to audio books, and I’ve even almost met my goal of reading the bible in its entirety. There are possibly no contenders when it comes to the sheer amount of people who have an opinion on this book. Personally, I find the bible to be a mysterious book, where it’s no use to try to form a concrete opinion about. Reading it has inspired me to want to learn more, and read more, about the history, literature, culture and the general way of living around biblical times. I might do a Middle eastern study and course in religious studies, but I’m not certain when exactly I’ll do it. Only time will tell. I’ve also red loads of novels this summer. Here’s a list:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete(Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost(lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor(lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår(lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem(Stiftelsen Derek Prince Ministries)

In addition, I plan on reading this book:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

The summer of 2015

In June me and two of my assistants went on a round trip by car from Trondheim to Bergen. To be able to do this I had to save up money for a long time. None of those I came to visit in Bergen have homes adapted in such a way that I could stay there, so we had to stay at a hotel. Our first stop was Førde in Sunnfjord. Vi stayed at Scandic Sunnfjord Hotel and Spa for one night. This was mainly so that my assistants would get some much-needed rest after many hours of driving, but it also meant that we would arrive early in Bergen the next morning to oversee that we had everything we needed in regards to assistance equipment etc. Whilst in Førde I also had time to meet up with a friend which I hadn’t seen for a long time. We spent a lovely summer evening at Peppes pizza, located at Handelshuset in Førde. We had a lot to talk about and had a great time together. The next day we drove the last stretch to Bergen.

When we arrived in Bergen we went straight to the hotel we had booked, new Scandic Hotel Ørnen, located by “bystasjonen”. All the assistance equipment had been delivered on schedule, and the hotel had made my specially ordered bed. I had brought my own person lift just in case, which proved to be a smart move. The person lift we had ordered was not fully charged when we got there, and this would have been a huge problem if I hadn’t brought my own. In both the hotels we stayed at I had to rearrange the in-room furniture to make space for myself, my wheelchair and all the assistance equipment. This is usually the case whenever I stay at a hotel. Afterwards we met up with some of my friends. Most of my friends don’t have wheelchair accessible homes, so we met up different places around the city where I would be able to access with my wheelchair.

I like to go shopping, especially for clothes, and I’d saved up some money to go both shoe- and clothes shopping. An aquintance ownes a men’s clothing store; John Peter London, located in the Horisont mall in Åsane. When I went by, I felt it was only right to buy my dad a nice shirt.

I went sightseeing around the city with one of my assistants who’s been brought up in Bergen. On a stroll down the pedestrian zoned street Marken we came across an interesting hat store named Adore. I’m crazy about hats so it might not come as a surprise that I spent a little money at Adore. We also went and visited a place called Fløyen, where it easy to get to with my wheelchair. It was also no problem to ride Fløybanen with an electric wheelchair either. The café at the top was not as well adapted, unfortunately, but we made it work. The café building has historical value which is the reason they are not allowed to make too many changes.

I tried Bybanen and travelled by bus to Lagunen mall, and I also managed to swing by Gamlehaugen. I did not have time to see everything at Gamlehaugen because we arrived there a little late. Gamlehaugen is the place where the royal family stays when they visit Bergen, and it was also the home of Christian Michelsen when he was alive around 1900. He was prime minister in Norway from 1905 to 1907.

At the end of my stay I went to a stand-up show at Rick’s with some local comedians. It was my first time at a stand-up show, but it will not be my last! My friend Helle-Viv and I joked about how we could create our own comedic concept: “Sit-up comedy”. I also went to different cafés and restaurants. At Fridays Ole Bulls place we had to go in through the back entrance. Both me and Helle-Viv thought this was not great planning by the restaurant.

I also visited the art museum named Kode down at the city center. Let’s just say there’s a lot of weird stuff passing as art these days. I’ll post some pictures later. In addition, I also bought myself many new audio books, which has proved useful on rainy summer days.
I visited an acquaintance of mine, Elisabeth, which I’ve met through another acquaintance. Thank you so much for a lovely afternoon and evening, Elisabeth!
All in all, my trip to Bergen contained many different elements, it was both educational and really nice at the same time.


Our round trip to Bergen

Despite the not so smooth drive to and from Bergen, it was all alright. On our way to Bergen the GPS decided to guide us over Sognefjellet, which according to one of my assistants is one of Norway’s worst roads. On our way back home we all agreed to not listen to the GPS directions, and ended up driving through Valdresflya to Trondheim. The weather was fine both to and from Bergen. Back in Trondheim I did some laundry, rearranged my suitcases, and went straight home to Mo i Rana, which is further north in Norway. On our drive north, the car suddenly broke down around Steinkjer. We called NAF for help and got transported to Mekonomen (an auto repair shop) to get the car fixed. They had to work on it for a while, so we ended up taking the train to Mo i Rana from Steinkjer instead. After a few days the car was ready to be picked up, so my dad travelled down to Steinkjer to bring it home to Mo i Rana. I’d like to extend a special thanks to «Mekonomen Dekk og Bilservice AS» in Steinkjer for their superb service despite summer hours and loads of other customers. The auto repair shop deserves praise for their work, and Steinkjer municipality should be both very proud and supportive of the three great guys who runs the place! In Mo i Rana I got to experience a couple of mellow days home at Ytteren, at our cabin and during some trips to Hemavan in Sweden. I’d saved up some money up front, and invested in some audio books which proved very useful this summer. In addition, I was gifted a crime themed book “I Kampens Hete” from a friend of mine, and “Stevnemøte i Jerusalem” from some acquaintances. These were also audio books. The evening before returning to Trondheim a neighbor and relative at Ytteren came by with a late birthday gift. The gift was a gift card to the book store «Ark». I spent some of it on the book «Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilgrimsår» by Haruki Murakami. I’m currently searching for the books «Kafka på stranden» and «IQ 84» in audio book format.
Two of my assistants travelled up to Mo i Rana a couple days before our return date to Trondheim, to relieve my parents. One of my assistants drove me back home to Trondheim a few days later. Since I’d decided to see more of nature, I used the occasion to bring one of my assistants to visit Klokkerhagen for a few hours. Klokkerhagen is an outdoor recreational area which is adapted in such a way that everyone is able to use it. The rain was quite heavy whilst we were there, but we still saw many people out for a run or a walk in the area.

To be able to do all my travelling this summer I was completely dependent on my car. When you spend a lot of time together in a car you end up having many great conversations. I’ve learned a lot whilst road tripping, and in addition I’ve got to see a lot of the beautiful nature Norway has to offer.
As you might have figured I’ve had a summer full of variety. I’ve also been to a festival, but this will be covered in its own blog post. I sincerely hope you’ve had a great summer as well, where you now feel fresh and “recharged”.

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.

Ståheis i bil

(English version below)

Kjære leser.

En gang per uke har jeg vanligvis bassengtrening.  I den forbindelse  tar jeg med ståheisen min som  brukes til forflytning.  I lang tid har det vært litt trangt om plassen, når både permobil og heisen skal være med i bilen.   Jeg har derfor prioritert å fjerne ett sete bak. Da blir det lettere å komme inn og ut av bilen uten å måtte flytte heisen hver gang.

Maiken

 

 

Stand lift in the car

Dear reader.

I usually train in the pool once a week, and bring my stand lift used for moving around. The space has been tight for quite some time with the Permobil and the lift coming along in the car. My priority was therefore to remove one of the back seats, so that it gets easier to get in and out of the car without having to move the lift every time.

 

Maiken

 

(Translated by Solveig)