Funfact på en onsdag

(English version below)

Hei, kjære leser og Facebook-venn.

Jeg har lenge vært plaget med rester fra en visdomstann. I dag kom jeg meg endelig til tannlegen, og fikk fjernet en rot som hang igjen. Nedenfor ser dere en lite flatterende prosess rundt dette. Men, men, nå er det gjort. I kveld sitter jeg dermed med ullteppe rundt meg, og prøver å holde varmen. Å trekke en tann er ingen spøk! I morgen kommer atter en dag som jeg håper blir bedre. Nå venter en kaffekopp, og kanskje en film, rett etter at jeg har kladdet videre på en søknad om rehabilitering. Stakkars meg 😉

75362137_2545686602326186_5192272078228684800_n
Del av visdomstanna // Part of the wisdom tooth. Foto: Assistent.
74643537_931536733897968_8934677400508170240_n
Meg i tannlegestolen // Me in the dentist chair. Foto: Assistent. 
75439330_700471363808521_5469467296122535936_n
Meg pakket inn i ulltepper // Me wrapped in wool blankets. Foto: Assistent. 

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

Funfact on a Wednesday

Dear reader and Facebook friend.

For a long time now, I have struggled with an old wisdom tooth. And today I finally went to the dentist, and removed the last part of this tooth. On the picture you see a situation I don’t like to show to everyone. But, now it’s done! Right now I’m sitting with a wool blanket around me, because I’m freezing. To remove a tooth is no joke! I hope the day tomorrow is getting much better than this day. The rest of the evening I’m going to drink coffee, maybe watch a movie and write on an application for rehabilitation. Poor me 😉

Lovise63, or Maiken if you want.

(Translated by Hanna)

 

På oppdrag for NTNU

(English version below)

Tirsdag 15. oktober dro jeg på oppdrag for NTNU. Der var det noen førsteårsstudenter fra NTNU ergoterapistudiet, som holder til på Tungasletta 2, som skulle lære litt om meg og mitt.

Denne uken kom de hjem til meg for å se hvordan livet som voksen kvinne med cp i rullestol med et assistansebehov kan fungere. I den forbindelse ønsket de å få et lite innblikk i hvordan jeg bor og lever. Jeg la vekt på en personlig, men ikke for privat tilnærming. Jeg satte frem litt vann, kaffe, te og kjeks til de av dem som måtte ha lyst på noe å drikke og bite i. Dette gjør jeg ofte når jeg skal forberede besøk.

For noen år siden gjorde jeg en rekke slike oppdrag. Etter hvert ble det utmattende å fortelle sin historie, og rippe opp i gamle ”sår”. Denne gangen hadde jeg litt faglig kunnskap som bakteppe. Det hjalp, og det føltes ikke utmattende. Studentene fikk stille spørsmål, som jeg forsøkte å svare på, og det var faktisk gøy å være informant igjen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

English version:

Tuesday the15th of October I went on an assignment for NTNU. Some first-year students enrolled in the occupational therapy program (located at Tungasletta 2) wanted to learn more about me and my situation.

This week they visited me at home to see for themselves how the life of a grown woman with CP and following needs for assistance can function properly. Their main goal was to get a little insight in both how I live at home and how I live my life in general. My approach was to be personal but not to go into too much detail in what I consider to be private. I offered some water, coffee, tea and cookies in case anyone felt like something to drink or snack on. This is something I almost always do when I have visitors.
(See pictures above in the Norwegian version.)

Just a few years ago assignments like this was something I attended to on a regular basis. After a while it got quite exhausting repeating my “life’s story” and it became difficult to let go of the past. This time though I had a bit more academic knowledge under my belt. This has made a huge difference and it was not as exhausting this time around. The students got to ask me questions, which I tried my very best to answer as well as possible, and it was actually quite fun to function as an informant yet again.

Lovise 63, or Maiken – if you prefer.
(Translated by assistent Helén)

La oss snakke om klær # 2

(English version below)

Den sorte kjolen

Jeg liker å gå i kjoler nå i voksen alder, først og fremst fordi det er stilig, det er noe jeg trives med, og fordi det er hyggelig å være velkledd. Den andre årsaken er at jeg under hele min barne- og ungdomstid ble fortalt at kjole ble for vanskelig å kle på meg. Noe som faktisk er helt feil. Det kan faktisk være lettere å kle på meg enn bukser og gensere av og til.

I tillegg har jeg til tider oppholdt meg på ulike totalinstitusjoner der det ble sagt at sminke ble for tidkrevende og derfor ikke var nødvendig å holde på med. Når jeg etter hvert fikk BPA (borgerstyrt personlig assistanse) ble derfor et av mine hovedfokus at både jeg selv og huset mitt skulle se bra ut!

Selvfølgelig kan enkelte plagg være vanskelig å få på. Da har det vært viktig for meg å finne klær i tekstiler som er tøyelige og myke, og som kan tøyes litt i. På grunn av min CP (Cerebral Parese), spastiske kropp og stive ledd er det for meg lurt å tenke på elastiske stoffer når jeg skal kle meg og se ”up to date” ut. I dette innlegget er basisplagget en sort kjole. På bildene ser dere meg i skinnjakke og dongerijakke, noe man skulle tro var ganske stivt å ha på seg. Men det er fordi skinnjakken ikke er laget i ekte skinn, men i viskose. Og dongerijakken er laget i bomull og elastan. Det vil si at det dessverre ikke er helt ekte stoff, men det er fordi de ekte stoffene ikke er tøyelige nok. Men hva kan jeg ellers gjøre?

Sort kan være en kjedelig og trist farge. Ofte forbundet med tristhet og sorg. Den lille sorte kan også være et bilde på eleganse. Ofte blir den lille sorte omtalt som noe vi kvinner, uansett alder, må ha i klesskapet. Den kan fremstilles både røff og elegant. Med smykker, skjerf og jakker. Selv trodde jeg lenge at jeg ikke kledde sort kjole. Nedenfor, og i denne teksten, ser du hvordan resultatet ble. Denne gangen ble selve kjolen hovedpoenget, men senere vil dere se meg i sort med ulike typer tilbehør. Jeg leter etter en varm, stilig og kort jakke som ikke er dunjakke, men rett og slett en byjakke. Denne skal være lett å ta på, men likevel være elegant. Er det noen der ute som kan gi meg noen tips? Jeg har som regel på meg cape, og det er helt greit, men jeg begynner å bli lei av det. Derfor hadde det vært fint å hatt et alternativ.

 

Nedenfor ser du ulike måter og grunner til å bruke sort kjole:
https://www.side2.no/underholdning/den-lille-sorte-kjolen-som-forandret-verden-6708881
https://no.wikipedia.org/wiki/Brudekjole

 

Mellom slagene av photoshoots og tekstskriving, har jeg laget vaffelrøre, bakt boller og stekt pizza.

 

Oppskrift til boller: https://www.godt.no/oppskrift/6946/verdens-beste-boller-fra-det-soete-liv

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

Let’s talk about clothes #2

The black dress

I love wearing dresses now as an adult, first and foremost because it makes you look sharp, because I enjoy it, and because it feels nice to be well dressed. Another reason for this is that I was always told that dresses were too hard to put on me during my childhood and adolescent years, which is absolutely not true. It can sometimes actually be easier to dress me in one rather than in trousers and pullovers.

I also spent some time in several total institutions, where it was said that make-up was too time-consuming and therefore unnecessary. Thus, looking good myself and having a nice apartment became one of my main points of focus when I gradually got user-controlled personal assistance.

Of course, some garments can be difficult to put on, which makes it important for me to find clothes made out of stretchy and soft materials that can be pulled on a little. Because of my cerebral palsy, spastic body and stiff joints, it’s a good idea to choose clothing made of elastic fabric when getting dressed every day and also when dressing up so I look “up to date”. In this blog post the “basic garment” I refer to is a black dress. In the pictures you see me wearing a leather jacket and a jean jacket, both of which one might think would be quite stiff and uncomfortable to wear. Luckily this is not the case at all because the leather jacket actually is made from viscose as a substitute for real leather. As for the jean jacket it is made out of a cotton and spandex material. Unfortunately that means both the jackets are not made out of “real” fabric, because the “real” fabrics would not be elastic enough for me to put on. But what else am I supposed to do?

Black might be perceived as a boring and depressing color, often associated with sorrow and sadness. Though, the “little black dress” can also be a symbol of elegance. The “little black dress” is often featured as something every woman, no matter the age group, must have in their closet. It’s a versatile garment, which can be styled both edgy and elegant. It all depends on the accessories chosen to style it with, such as jewelry, scarves and jackets. For a long time I was convinced that black dresses did not suit me. Above in the Norwegian text, you see the result. This time I let the black dress be the main attraction by itself, but for another occasion I’ll pair the black dress with different types of accessories. I’m currently searching for a warm, but still stylish, short jacket. I don’t want a down jacket but more of a “city” jacket.  The jacket should be easy for me to put on, but it still has to be elegant. Maybe someone out there has got some tips for me on my jacket hunt? Usually I wear a knitted-, or wool poncho, which is completely fine but it would be nice to have another option to switch it up from time to time.

https://www.norestforbridget.com/blogs/news/history-of-the-little-black-dress-and-our-favorite-ones

https://en.wikipedia.org/wiki/Wedding_dress
In between photo shoots and writing, the weekend was spent baking some sweet treats and making pizza from scratch. For the cooking we only used ingredients that were already in the fridge or the cupboards.

Recipe: https://www.godt.no/oppskrift/6946/verdens-beste-boller-fra-det-soete-liv

 

Lovise 63, or Maiken – if you prefer.

(Translated from Norwegian to English by assistants: Solveig and Helén)

La oss snakke om klær #1

Kjære bloggleser og facebook-venn.

English version below.

Brukes som profilbilde 21. juni
Foto: Hanna

Håper dere har en flott sommeruke. Noen av dere har kanskje tatt ferie. Andre venter sikkert på en fortjent pause fra arbeid, skole eller andre forpliktelser. Håper i hvert fall at alle koser seg og gjør noe dere har ventet på, og sett frem til å gjøre. Vi som bor i Trøndelag har ikke sett så alt for mye til sol og sommer. Da er det viktig å holde motet oppe og finne på aktiviteter som ikke er væravhengig.  Hyggelig kan det bli uansett hvilket vær vi har. Vi får prøve å gjøre aktiviteter som ikke er væravhenging så lenge sola ikke er tilstedet, og heller nyte godværet når det kommer.

I år hadde jeg bestemt meg for å oppgradere sommergarderoben. Det har jeg gjort de siste dagene. Jeg har ryddet i klesskapet, satt av penger over lengre tid og skrevet ned hva jeg trengte og hva som kunne brukes av det jeg hadde. Det endte med at plaggene jeg kjøpte ble en del basisplagg. Noen kan brukes hele året, mens andre plagg vil passe best i sommer. Etter hvert har jeg planer om å investere i turklær og yttertøy, med målet om å bygge opp en basisgarderobe. Jeg er allerede godt på vei. Nedenfor finner dere noen bilder som viser resultatet av tre handledager. Det skal også nevnes at jeg på Independent Living-dagene stakk innom Mette Møller og kjøpte en basisjakke der som kan brukes til flere antrekk.

Ettersom jeg ikke har noe arbeid å gå til kan det til tider være krevende å strukturere hverdagen. Heldigvis er jeg en person som klarer det.  Jeg prøver etter beste evne å trene, bidra med frivillig engasjement, oppsøke sosiale aktiviteter, besøke venner og familie, og skrive blogg. Ja, en voksen dame som meg har til og med reaktivert sin Instagramkonto (lovise63_). Så i stedet for å gli ned i en utslitt joggedress og tenke at sånn skal det være, har jeg valgt det motsatte.  Av og til kan jeg tenke: ”Maiken, hva er det du driver med? Det er nytteløst det du driver med. All denne ryddingen, planleggingen og investeringen av nye klær, hva er det godt for?”. Alt kan sikkert virke overfladisk for mange. For å kunne få til det jeg vil i denne alderen, så var alt dette nødvendig. Rydding i klær, sko, hus og hjem var nødvendig for å få oversikt, tid og kapasitet til å komme videre i livet. I den alderen jeg er i nå, er det viktig å få gjort det man har tenkt på lenge. Jeg kan love dere, alt det jeg har gjort til nå har en sammenheng. For jeg har i lang tid lagt av penger til klær, trent en del og vært sosial. Etter hvert følte jeg også et behov for å oppgradere garderoben. Det føles lettere å møte verden der ute med en oppgradert garderobe og litt ny sminke. Nå venter en oppgradering av trenings- tur- og yttertøy, men det får komme etter hvert.

Når man handler nye klær, er det mulig å kombinere dette med klesplagg man allerede har i garderoben sin. Jeg har vist dette på noen av bildene ovenfor, men det er uendelig med kombinasjonsmuligheter. Det handler kun om å være kreativ! Legger ved noen lenker til butikkene som jeg har kjøpt klær i denne uken: b.youngKappAhlNoa NoaReimersZizzi, Cubus og Bubbleroom.

Vanligvis skriver jeg ikke blogginnlegg om klær og sminke, så det føles litt nytt og rart å legge ut dette! Ønsker alle mine lesere en riktig god sommer.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

 

English version:

Let us talk about clothes

Dear blog reader and Facebook friend.

I hope you are having a pleasant summer week. Some of you might already be on vacation, others might be waiting for a well-deserved break from work, school or other responsibilities. At least I hope that everyone is having a good time and is doing stuff they’ve been waiting for and looking forward to doing. Living in Trøndelag, we haven’t seen that much sun and summer yet, which makes it important to keep one’s spirits up and find something to do that isn’t depending on the weather. We’ll try doing just that as long as the sun isn’t showing up, and enjoy the nice weather when it finally arrives.

I had decided to update my summer wardrobe this year, which I’ve been busy with the last few days. I tidied up in the closet, put some money aside for a long while and wrote down what I needed and what I could use again. The clothes I bought ended up being mostly the basics. Some are useable the whole year around, while others are best suited for the summer. I would like to gradually invest in outdoor clothing, my goal being to build up a basic wardrobe. I am well underway already. In the Norwegian version above, you’ll find the results of three days’ shopping. It also has to be said that I dropped by Mette Møller during the Independent Living days and bought a little jacket that can be used with different outfits.

Since I have no job to go to, structuring my days can be challenging. Luckily, I am someone that is capable of it. I am doing my best to train, contribute by volunteering, be active socially, visit friends and family, and write my blog. Yes, an adult woman like me has also reactivated her Instagram account (lovise63_). So instead of stewing in a worn jogging suit and thinking that this is how it’s gonna be, I chose to do the opposite. I might sometimes ask myself: “What are you doing, Maiken? What you’re doing doesn’t change a thing. All this tidying up, planning and investing in new clothes, what good is it?” Many people might find all this superficial, but it was necessary to do what I really want at my age. Tidying among clothes and shoes and in the apartment was necessary to get a general view, time and the capacity to get further in life. At my age, it is important to finally do what one has spent a lot of time thinking about doing. I can promise you that everything I’ve done up till now is connected. I spent a long time saving money for clothes, training and being social. Little by little, I also felt the need to update my wardrobe. It does feel easier to meet the world with some fresh clothes and makeup. Now it’s about updating the training- and outdoor clothes, but it will have to wait a bit.

When you are shopping new clothes, it makes it possible to combine these with clothes you already have in your closet. In the pictures above you see some combinations of both new and old clothes, but the possibilities are infinite. Here are some of the links to the stores I have bought my new clothes in (in Norwegian): b.youngKappAhlNoa NoaReimersZizzi, Cubus og Bubbleroom.

 

I normally don’t write blog posts about clothes and make up, so this feels a bit new and weird to me! I wish all my readers a wonderful summer.

Lovise63, or Maiken if you want.

 

 

 

Oscarlunsj 2019 og hyggekveld på Egon med CP senior, Trøndelag

(English version below)

Etter å ha forsøkt å følge Oscarutdelingen natt til mandag 25. i februar 3 år på rad, og sovnet av når hovedprisene skulle starte bestemte jeg meg i år for å invitere til lunsj dagen etter. Det viste seg å være en god plan.  Vi var enige om at dette må vi gjenta neste år – og sånn blir det!

(Foto: Assistent Ingrid)

 

Her er årets Oscarvinnere: https://oscar.go.com/winners

Her er sangen Lady Gaga og Bradley Cooper sang under utdelingen: https://www.youtube.com/watch?v=bo_efYhYU2A

Ønsker dere herved velkommen neste år til samme program på samme sted.

 

52989683_357049598223147_4703964004962271232_n

(Foto: Assistent Hanna)

Onsdag 27.02.19 var vi samlet på Egon til årets første seniormøte.  Vi hygget oss og praten gikk lett.  Lise og jeg ønsker å vite hva medlemmene ønsker å bruke kveldene til, så kontakt oss gjerne.

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil!

 

Oscar lunch 2019 and a pleasant evening at Egon’s with the CP senior in Trøndelag

After trying to catch the Oscars on the night to Monday 25th in February three years in a row, but sleeping off when the main awards were just beginning, I decided to invite people over for lunch the next day this year. It turned out to be a good plan. We all agreed to do this again next year – so this is how it will be!

Here is the list of the Oscar winners this year: https://oscar.go.com/winners

Here is the song that Lady Gaga and Bradley Cooper sang during the awards: https://www.youtube.com/watch?v=bo_efYhYU2A

I am thus wishing you welcome next year to the same program, same place.

Pictures from the lunch at my place and a video of the Oscar highlights are posted in the Norwegian version above.

On Wednesday 27th, we were all gathered at Egon’s for the first senior meeting this year. We enjoyed ourselves and the conversation was flowing. Lise and I would like to know what the members wish to use the meetings for, so feel free to contact us!

 

Lovise63 or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)

Livet mitt er som en ligning, men livet er likevel det viktigste vi har :)

(English version below)

Lise Marie Løvstrand sommeren 2018

(Foto: Lise Marie Løvstrand)

 

Kjære bloggleser og FB-venn.

Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen.  I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes.  Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.

Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂  Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste.  Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet.  Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge.  Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler.  Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom.  Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.

Monica Kvåle (2)

(Foto: Monica Kvåle)

Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre.  Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft.  La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette.  Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.

HannaJohansen (5)

(Foto: Hanna)

Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest.  Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”.  Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.

Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider.  Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent.  Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre.  Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få.  Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?

Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv.  Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger.  Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!

Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.

Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå.  Det får du vente i spenning på å lese 🙂

43407866_2234983403494189_5321523101752623104_n

(Foto: privat)

Ha en fortreffelig uke alle sammen.

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂

Dear blog reader and Facebook friend.

Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.

I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.

Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.

My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.

My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?

This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!

I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.

The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.

Have a wonderful week, everyone!

 

Lovise63, or Maiken, if you want.

 

(Translated by Solveig)

Oscarnatt 2018

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg ser mye film.  I tre år på rad har jeg hatt til hensikt å holde meg våken natt til 5. mars å få med meg Oscarutdelingen. I år hadde jeg bakt kake for anledningen, kledd på meg pysj fra Reimers (Triumph), laget meg et noe godt i glasset (aperol spritz), og virkelig lagt om arbeidsplanen for å kunne få med meg programmet.

Jeg stablet meg opp i Permobilen, og fant etter en stund ut at det ikke funket. Så til slutt stablet jeg meg opp i min seng med støtteputer (LASAL) og spritzer laget av det jeg hadde i heimen.

Om natten ligger jeg på en trykkavlastende madrass, samt et glidelaken som skal gjøre det lettere ved forflyttning.  Som bildene viser måtte min assistent sitte på stoler med bena utstrakt for å hjelpe til om jeg gled til siden til tross for støtteputer av alskens slag.

I forkant av alt dette hadde jeg kontaktet Dansk TV for å spørre om de kom til å sende Oskarutdelingen og fikk svar, så her var det bare å forberede seg (man skjønner at man er litt over middels interessert når man sender mail til en dansk kanal for å høre om de holder tradisjonen ved like 🙂 ).

Her er svaret jeg fikk:

«Hej Maiken –
Tak for din mail.
Du kan roligt finde popcorn og cola frem.
TV 2 Danmark sender hele Oscar-showet fra kl. 23.20 søndag den 4. marts, og indtil det slutter omkring kl. 6 mandag morgen. Man starter med at præsentere de nominerede omkring kl. 23.20, og kl. 02.30 begynder så selve prisuddelingen.
God fornøjelse!»

Men for tredje år på rad klarte jeg å sovne av før hovedutdeligen startet. Heldigvis hadde jeg, klok av skade, for sikkerhets skyld tatt opptak av sendingen. Nå har jeg lært, så heretter inviterer jeg dere til brunsj dagen derpå i 2019 🙂 .

 

Her er årets Oscarvinnere

 

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

The Oscars 2018

Dear blog reader and Facebook friend.

Many of you might already know that I watch lots of movies. For three years now I’ve been wanting to stay up during the night to the 5th of March to see the Oscar show. This year I baked a cake for the occasion, put on my PJs from Reimers (Triumph), made myself something good to drink (aperol spritz), and reorganized the shift plan to watch the show.

I jumped into the Permobil, but found out soon enough that this was not working. So I ended up in bed, propped up with pillows (LASAL), and with spritz made with what I had at home.

I sleep on a pressure relieving mattress at night, and on a slide sheet to make it easier moving. As shown on the pictures above in the Norwegian version, my assistant had to sit on chairs, legs outstretched, to help if I slipped to the side despite being propped up with pillows of all kinds.

I already had contacted Danish TV to ask if they were broadcasting the Oscar show, and got my answer, so the next step was to get ready (one can understand how someone is above average interested when they send an e-mail to a Danish channel to ask if they are keeping the tradition alive).

 

Here is the answer I got:

”Hello, Maiken –

Thank you for your e-mail.

You can safely grab the popcorn and the Coke.

TV 2 Denmark will be broadcasting the whole Oscar show from 23:20 pm on Sunday the 4th of March until the end around 6 am Monday morning. It starts with a presentation of the nominees around 23:20 pm, and the awards themselves start around 02:30 am.

Enjoy!”

 

But for the third year in a row, I managed to doze off before the main awarding started. Luckily I had, once bitten twice shy, recorded the show just to be safe. Now I’ve learned my lesson, so I will be inviting you over for brunch the day after in 2019.

 Here are the Oscar winners this year

Lovise 63, or Maiken if you like.

 

(Translated by Solveig)

Siste film fra Pirbadet

(English version below)

 

Kjære bloggleser og facebook- venn.

I dag skal dere få det siste innlegget angående bassengtrening på Pirbadet. Jeg har lagt ut ganske detaljert informasjon om hvordan dette foregår allerede, så dette er siste gang dere får se meg og min vannbaserte trening.

I forrige uke hadde jeg besøk av min kusine Trine Lise Kvåle. Hun var med meg og en av mine assistenter i Pirbadet. Da fikk vi tatt disse to filmsnuttene. Så nå vet dere altså hvordan jeg kommer ut og inn av bassenget. I en periode brukte jeg treningsbassenget lenger inne i bygget, men siden det er opptatt på den tiden jeg pleier å være der, har jeg måttet bytte til velværebassenget i det åpne arealet. Jeg takker min assistent for tålmodigheten og den kraftanstrengelsen det er å være med meg på denne treningsøkten på mandager. Vi spiser ofte en god lunsj sammen etter denne anstrengelsen for oss begge. Sist men ikke minst vil jeg takke min kusine Trine Lise for hjelpen med å ta film. Med dette avslutter jeg min dokumentasjon rundt meg og bassengtreningen min.

Lovise63, eller Maiken om du vil 🙂

Å komme seg ut i bassenget/How to get into the pool:

 

Å komme seg opp av bassenget/How to get out of the pool:

 

 

The latest videos from Pirbadet

Dear blog reader and Facebook friend.

Today, you’ll get the latest post about my training in the pool at Pirbadet. I have posted rather detailed information about this process already, so this is the last I will be posting about it. So now is the last time you will get to see me and my training in the water (the videos are posted above in the Norwegian version of this text).

 

My cousin Trine Lise Kvåle visited me last week, and accompanied me and my assistant to Pirbadet. We then filmed these two videos, so now you know how I get into and out of the pool. During a period of time I used the training pool further inside the building, but since it is occupied when I am there, I have had to use the comfort pool in the open area instead. My thanks to my assistant for her patience and the effort it is to accompany me to this training session on mondays. Last but not least, I wish to thank my cousin Trine Lise for the help shooting the videos. We often eat a tasty lunch together after this effort for us both. With this, I am ending the documentation about me and my training in the water.

Lovise 63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Hva skal vi gjøre for seniorene i Cp-Foreningen Trøndelag?

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook venn. Til alle cp-seniorer i Trøndelag.

Som noen av dere er kjent med har Tordis Moe og jeg stått for seniorarbeidet i Cp-Foreningen i Trøndelag en stund. I den forbindelse har vi med gjevne mellomrom etterspurt hva dere ønsker vi skal bruke møtene til og hva dere ønsker vi skal satse på. Seniorgruppa har blant annet mottatt Martha Lindviks minnegave som vi ønsker å motta innspill på hvordan vi skal bruke.  Hva vil dere pengene skal brukes til?  Tordis og undertegnede vil gjerne bruke tid på dette arbeidet, men for å kunne gjøre en god innsats er vi avhengige av respons fra våre medlemmer. Dette gjør vi først og fremst for å sette senior generasjonen med cp ” på kartet ”.  Vi er derfor avhengige av dine innspill for å få gjort et godt stykke arbeid. Vi ønsker at du som er 45 år og eldre, som har cp og bor i Trøndelag gir tilbakemelding på hva du ønsker vi skal bidra med.  Noen få har kommet med ønske om en Minnebok fra tiden på Trondsletten.

Som Tordis skrev 2. oktober på Trondsletten-gruppa på Facebook, hadde det vært flott å få noen bilder fra og med institusjonens oppstart 3. september 1957 til og med avviklingen i 1991. Bildene kan være fra dere eller kjente, fra de som bodde der permanent eller over lengre tid, gikk på avlastning, barnehage eller skole på Trondsletten. Det hadde også vært fint å vite litt om hva folk synes om tiden i institusjonen, og få høre både de mindre gode sidene ved å vokse opp der så vel som de bedre.

Andre forslag var en sosialkveld for oss , eller en sosialkveld der vi inviterer Eli og Else Gulla til å lese kapitelet om Trondsletten fra Strinda historie bok fra 2016 (eller eventuelt annet). Om det er forslag om noe dere ønsker vi skal gjøre innenfor seniorarbeid er det bare å melde fra til Tordis Moe (tordis.moe@gmail.com) og Maiken Kvåle (maikenk@online.no).

 

Ha en god uke, alle sammen.

Hilsen Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

What should we do for the seniors of the CP Association in Trøndelag?

Dear blog reader and Facebook friend. To all seniors of the CP Association in Trøndelag.

As some of you know, Tordis Moe and I have been in charge of the senior work in the CP Association in Trøndelag for a while now. Therefore, we’ve asked you regularily what you would like to use the meetings for and what you wish us to focus on.

The senior group has, among other things, received Martha Lindvik’s memorial gift, and we would like some suggestions on how to use it. What do you want to use the money for? Tordis and yours truly would love to spend time on this, but to do a good job, we depend on feedback from our members. We do this first and foremost to put the senior generation with CP “on the map”, so we need your input to succeed. We would like you, who are 45 years old or older, who have CP and live in Trøndelag, to give some feedback on how you would like us to contribute. A few people suggested a friendship book from the time at Trondsletten.

As Tordis wrote on the 2nd of October on the Trondsletten Facebook group, it would be nice to get some photos from the startup of the institution 3rd of September 1957 until it’s doors closed in 1991. The photos can be from you or acquaintances, from those living there permanently or over long periods of time, or/and went to kindergarten or to school at Trondsletten. It also would be great to know what people think about  their time at the institution, and to hear about the lesser as well as the better sides of growing up there.

Other suggestions were a social evening for us, or a social evening when we invite Eli and Else Gulla to come read the chapter about Trondsletten from the 2016 Strinda annual (or eventually something else). If you have a suggestion on what you would like us to do regarding senior work, you can tell Tordis Moe (tordis.moe@gmail.com) and Maiken Kvåle (maikenk@online.no).

Have a nice week, everyone.

Sincerely,

Lovise63, or Maiken. if you want.

 

(Translated by Solveig)

CP-seniormøte 3

(English version below)

Kjære bloggleser og Facebook-venn.

Onsdag 30. august hadde seniorgruppa i Cp-Foreningen i Trøndelag sitt tredje medlemsmøte på Trondsletten Habiliteringssenter.  Etter medlemmenes eget ønske hadde vi som tema behandlingsmuligheter i utlandet.  Ettersom Cp-Foreningen i Trøndelag skal ha en tur ned til Solgården i 2018, hvor det også er mulighet for fysioterapi som dekkes av Helfo i etterkant, valgte vi å invitere Lise Løkkeberg, leder for foreningen, til å fortelle oss litt om turen styret jobber med å få til på høsten neste år. Dato for turen er 9. – 16. oktober 2018, og fristen for å melde seg på er 9. oktober 2017.

(Foto: Tordis Moe)

Vi var få oppmøtte men vi hadde det trivelig likevel, med pizza og en god samtale.

Vi er snart i gang med å planlegge neste medlemsmøte og håper på å se flere av dere da. Her er en liten video om Solgården som dere kan kose dere med i mellomtiden 🙂

Hilsen Tordis, Lise og Maiken.

 

CP-senior meeting 3

Dear blog reader and facebook friend.

On wednesday the 30th of august, the senior group of the CP-association in Trøndelag had its third members’ meeting at Trondsletten Habilitation Services. Following the members’ wishes, the theme was the possibilities for treatment abroad. Since the CP-association in Trøndelag is planning a trip to Solgården in 2018, where the physical therapy can be covered by Helfo afterwards, we chose to invite Lise Løkkeberg, head of the association in Trøndelag, to tell us about the trip which the board is working on for autumn next year. The date for the trip is the 9th-16th of October 2018, and the deadline for joining is the 9th of October 2017.

Few people met up, but we still had fun eating pizza and with a good conversation.

We will soon start planning the next meeting, and hope to see more of you there. In the meantime you can enjoy a little video clip about Solgården.

 

Sincerely, Tordis, Lise and Maiken.

(Translated by Solveig)